Årets julegave

Jeg har egentlig sluttet gi «julegaver» i form av diverse mer eller mindre nyttige ting og «tang», gjenstander og «dingser», men gir mine nærmeste gjerne en gave i form av en opplevelse, noe man kan huske. Det kan være en reise, eller kanskje mer aktuelt, en kulturell opplevelse, f.eks musikk eller drama i form av konsert eller teater.

Hvorfor ikke gå til topps, finne det ultimate, finne den største dramatiske teateropplevelse som tenkes kan? Må man ikke da til London, New York, Sidney, Paris, Roma, selveste Verona eller kanskje Beijing? Ville ikke slike uforglemmelige oppsetninger helst skje med Alpene, Grand Canyon, den kinesiske mur, Himalaya eller ved Kilimanjaro som bakgrunn? Eller kanskje ved havet, ved en vulkan eller et korallrev? Foruten et topp drama, hva ville den ultimate bakgrunnen være, hvor i verden ville man finne det? Ikke lett å tenke ut.

Men jeg skal gi deg et tips, min kjære leser. Et rått tips om det ultimate, et drama i verdensklasse og en «setting» i en natur som er perfekt for det. I en natur som er verdensberømt og som valfartes til fra fra hele verden. Noe helt og holdet eksklusivt for de som kjenner hemmeligheten, «the event, the time and the place».

Fortsett å lese Årets julegave

Nattog til Lisboa – en vakker film for seniorer

Night Train to Lisbon 2013 PosterFra skoleavslutningstalen til romanfiguren, den portugisiske aristokraten og dommersønnen, senere legen, motstandsmannen og forfatteren, Amadeu do Prado, holdt under diktaturet i Portugal, en gang på begynnelsen av 70-tallet:

Jeg ønsker ikke å leve i en verden uten katedraler. Jeg trenger deres skjønnhet og opphøyethet. Jeg trenger dem mot verdens tarvelighet.

Jeg vil se opp mot lysende kirkevinduer og la meg blende av de overjordiske fargene. Jeg trenger deres glans. Jeg trenger den mot uniformenes skitne fellesfarge.

Jeg vil la meg innhylle i den syrlige svalheten i kirkene. Jeg trenger deres bydende taushet. Jeg trenger den mot det åndløse brølet fra ekserserplassen og det åndrike skvalderet til medløperne.

Jeg vil høre orgelbruset, denne oversvømmelsen av overjordiske toner. Jeg trenger det mot marsjmusikkens skjærende latterlighet.

Jeg elsker mennesker som ber. Jeg trenger synet av dem. Jeg trenger det mot den lumske giften i det overflatiske og tankeløse.

Jeg vil lese de mektige ordene i Bibelen. Jeg trenger den uvirkelige kraften i dens poesi. Jeg trenger den mot språkets forfall og parolenes diktatur.
En verden uten disse tingene ville være en verden jeg ikke ønsker å leve i.

Fra bestselgeren «Nattog til Lisboa» av «Pascal Merciers» (psevdonym), oversatt av Geir Pollen.

Fortsett å lese Nattog til Lisboa – en vakker film for seniorer

Norge trampes ned

Norge trampes ned. Nei, glemt det, om du tenker at jeg mener av innvandrere. Slett ikke.

Norge trampes ned av Det kongelige norske Justisdepartement og Det kongelige norske Forsvarsdepartement.

Det oppfordres til norske soldater på perm, og norske politifolk ikke å bære uniform på reiser og i fritid. Dette på grunn av terrortrusselen.

Under trusselen i forbindelse med Mohammed-karikaturene i 2007 ble Gahr Støre kritisert for å være ettergivende og beklagende. Muligens med rette.

Men hvor er ropene nå? Hvor er fordømmelsen av dette knefallet?

Denne avgjørelsen om uniform er noe av det feigeste jeg har opplevd. Det betyr at vi underkaster oss.

Det vi bør gjøre er at alle, flest mulig, ikler seg uniform, mest lik den være soldater og våre politifolk bærer, og det straks. Det vil gjøre det umulig for en terrorist å målrette mot militære eller politi.

Systemets «fornuft», den maksimale sikkerhet mot kortsiktig skade, har blitt normen, helt uten politiske og moralske valg.

Jeg er villig til å ta sjansen på å måtte dø for den friheten jeg opplever i Norge. Det erklærte jeg da jeg var soldat og rekrutt, en gang for lenge siden. Jeg står ved det i dag. Kanskje feig i personlige situasjoner, men ikke så feig som dagens regjering er over potensielle terrorister.

Vant de? Og der sitter vi som kujoner? Nei, jeg godtar ikke!

Rasjonalitetens jernbur

Helse- og omsorgsarbeider Hilde Ågot Valleraune fra Lillehammer arbeidet en periode i et kommunalt arbeidslag som blant annet sto for hjemmehjelp til den fysisk funksjonshemmede Anders Gjestvang. Anders er forøvrig frisk, spesielt mentalt og kognitivt, for man tro, da han driver et firma med mange ansatte.

Så skjedde det at Hilde og Anders forelsket seg. Da det var et faktum informerte Hilde sin arbeidsgiver om forholdet og skiftet arbeidslag, slik at hun ikke lenger var på jobb hos Anders. Dette er helt etter boka. Det er åpenhet og det er slik det skal være.

Mens Hilde og Anders planlegger å flytte sammen går Lillehammer kommune til det skritt å melde saken til Fylkesmannen, som igjen melder dette til Statens Helsetilsyn.

Så skjer det utrolige etter noen måneders saksbehandlinng. Helsetilsynet «refser» Hilde for å ha innledet et forhold til en «pasient», fratar henne deler av autorisasjonen som omsorgsarbeider, pålegger henne streng egenrapportering til Helsetilsynet samt pålegger henne å gå til psykolog for å få behandling for måten hun knytter relasjoner til andre mennesker på.

Hilde har altså et psykisk problem, å kunne forelske seg, noe som trenger behandling, sier Helsetilsynet. Og forøvrig betrakter dette som om et overgrep er begått.

Det er klart at det som har et arbeide som omsorgsperson ikke skal ha et intimt forhold til den som mottar omsorgen. Det er ikke tvil om det. Det er dog ikke forbudt å forelske seg. Det krever bare at overordnede informeres og at omsorgsrelasjonen avsluttes straks.

Det gjorde Hilde. Det er slik det skal være.

Forfatteren Asle Toje har nettopp utgitt en bok som heter «Jernburet». Han sier i et intervju med Morgenbladet:

– Jeg har hentet uttrykket fra Max Weber. Han snakker om et rasjonalitetens jernbur, hvor det moderne menneskes liv i stadig økende grad formes av upersonlige systemer som er funnet opp og implementert av andre enn dem selv.

Byråkratenes diktatur slår til igjen. Jeg har tidligere skrevet om NAV. Vi trenger en regelstyrt forvaltning. Det er bare en ting som er verre en for mye byråkrati det og det er fraværet av byråkrati. Regler er dog aldri perfekte. De skal dessuten tolkes av mennesker. Dogmatisk tolkning av moderne regler og av gamle skrifter har vi sett tragiske utslag av.

Anders er intet «offer». Hilde er ingen forbryter. Begge er normale, mentalt meget oppegående mennesker. Ingen av dem har gjort noe galt. Likevel kverner deres «sak» gjennom det offentlige byråkratiet der hun blir betraktet som en slags overgriper og han som et offer.

Forelskelser lar seg ikke rasjonalisere eller forby. Det offentlige byråkratiet truer menneskeverdet til oss alle når det overreagerer på denne måten. Selvfølgelig er det «godt ment» og selvfølgelig er det paragrafer å henge dette på. Selvfølgelig er det likevel absurd. Selvfølgelig er dette trakassering. Selvfølgelig er dette et angrep, ikke bare på Hilde og Anders, men på alle mennesker, når man straffer positive egenskaper og handlinger, straffer de «irrasjonelle» følelsene som faktisk er en forutsetning for menneskehetens eksistens, nemlig kjærligheten.

Forelskelse er riktignok nærmest en psykotisk tilstand, og noe vi er utstyrt med fra naturen. Men skal vi så medisineres eller psykologiseres mot den? Det skjer sikkert i Nord-Korea, men her? Hva slags samfunn er det vi har skapt og vil vi ha det sånn?

Forelska seg i pasient – må gå til psykolog

110

E18-VestfoldI sommer økte Vegvesenet fartsgrensen på noen nøye utvalgte motorveistrekninger fra 100 til 110 km/t. For meg betydde det at når jeg holdt ca 110 mellom Årum og Svinesund kjørte jeg helt lovlig. Enda oftere kjører jeg E6 Årum-Oslo. Nå kan jeg også holde 110 fra Solli til Moss Syd helt lovlig. Om litt også på strekingen Moss-Ås, som har like glimrende standard.

Disse endringene, utgått fra samferdselsministeren, er 110% positive. Helt trygg fart, ut fra forholdene, er herved «avkriminalisert».

Trygg Trafikk er skeptisk, som vanlig. Poenget deres er at høyere fart gir mer alvorlige ulykker. Det er helt riktig. Men farten øker i gjennomsnitt kun 3-4 km/t, etter hva jeg kan se av undersøkelser. Men hovedpoenget er at med et slikt argument vil man måtte redusert fartsgrensen ned mot null for å unngå alvorlige ulykker. Når det er uaktuelt å forby all veitrafikk må man altså ikke bare argumentere slik, men finne fornuftige fartsgrenser som avveier hensynet til ulykkesrisiko og alvorlighet kontra nytte i form av økt fremkommelighet, tidsbruk og respekten for fartsgrense generelt. Da kommer man fort til at de beste motorveistrekningene fint tåler 110 km/t som fartsgrense. 110 km/ gir ikke øket alvorlighet av ulykkene der mer enn 80 i forhold til 70 eller 60 på andre 7 meter brede landeveier uten midtdeler. Så hvis Trygg Trafikk er opptatt av ulykkenes frekvens og alvorlighet er det kanskje andre forhold som bør ha fokus enn akkurat denne 110-grensen på de beste motorveiene.

I morgen kjører jeg E6 Solli-Moss, gjennom Råde og Rygge, og skal holde 110, uten å være lovbryter. Herlig. Og takk til fornuften hos vår samferdselsminister.

Storveis på Gålå

Scene fra Peer Gynt Gålå 2014
Sir Peter Gynt med sin døde mor Åse

Ibsens klassiske skuespill om den selvopptatte, stormannsgale livsnyteren Per fra Norge er igjen satt opp på Norges vakreste scene.

Onsdag 6. august fikk jeg igjen sjansen til å oppleve dette eventyret av en forestilling, denne gang med Ousdal som Peer Gynt. Vi hadde kjørt bil hele dagen fra Rjukan, en eventyrlig tur på tvers av fjellene og gjennom Jotunheimen, før vi endelig ankom Gålåvannet.

Oppsetningen i år viste seg være en frisk tolkning av skuespillet. Her er tilmed referanser til moderne ting som Facebook «likes». Språket mye friskere, grovere og moderne enn jeg har hørt før. Hovedpersonen, med alle medspillerne og statistene var mye mer fysisk tilstede. Per både kvister et tre på scenen og ror sin døde mor langt ut på vannet. Scenen er forøvrig en gressbakke og en sandstrand. Og sannelig gikk ikke Knappestøperen på vannet!
Fortsett å lese Storveis på Gålå

Sicilia – verdens flotteste øy

kolymbetra
Bildet er fra den flotte hagen Kolymbetra i Templenes Dal, like nedenfor den gamle greske byen og parken.

Sicilia er enda litt mer italiensk enn Italia. Som apropos til siste artikkel hos Reisetips minner jeg mine lesere om mine Sicilia-artikler Så blir det endelig Sicilia fra 2008 og en oppfølger Giardini di Kolymbetra fra 2011.

Bare Etna er verdt et besøk til Sicilia i seg selv. Du kan enkelt komme nesten til toppen, opp i månelandskapet av størknet, knust lava, se sporene etter lavastrømmenes herjinger nedover fjellsiden og se den fantastiske utsikten over Middelhavet. Eller ta deg ut til en odde, eller ut i båt, syd for Catania og se byen med en vulkan på 3300 meters høyde bak seg. Det er vilt ekstatisk bare å se.
Fortsett å lese Sicilia – verdens flotteste øy

Stopp og sov

Å bli trøtt når jeg kjører bil har jeg slitt med i 15 år, minst. Det er verken de lange eller de korte turene som er verst, men de mellomlange 50-150 km. Det er ikke nattkjøring og morgenkjøring som er verst, men ettermiddagen, gjerne etter en lang dag når jeg er på vei hjem.

Én ting har jeg lært meg, og det er hva som absolutt ikke hjelper:

  • Spille høy musikk (blir bare verre)
  • Åpne vinduene for mer frisk luft (blir bare verre)
  • Suge og tygge sterke pastiller
  • Hamre på rattet, pannen eller låret
  • Drikke, enten kaffe, brus eller annet
  • Fomle febrilsk med radioen, telefonen eller andre distraksjoner (farlig)
  • Nistrirre på veien med dødsforakt – jeg SKAL hjem (blir bare verre)
  • Holde øynene åpne med «tvang» fra fingrene eller andre idiotiske triks

Det er bare én ting som virker, og det har utrolig god effekt, nemlig å stoppe, finne en parkeringsplass (rasteplass, P-plass eller hva som helst utenfor veien), låse dørene, lene seg tilbake i setet og SOVE. Holder jeg på å sovne mens jeg kjører kan jeg sovne på sekunder om jeg bare tillater meg det i en god hvilestilling.
Fortsett å lese Stopp og sov

Gratulerer Vestfold

I morges åpnet endelig ombygget E18 mellom Tønsberg og Sandefjord (Gulli-Langåker).

Parti fra E18-Vestfold
Foto: Jarle Foss, Statens Vegvesen
  • 25 km
  • Utvidet fra 2 til 4 felt (enkelte strekninger hadde riktignok 3 felt før)
  • Nye kryss med lange ramper og god kapasitet
  • 26 meter total veibredde
  • Nye miljøtunneler og bedre støyskjerming
  • Gang- og sykkelvei langs parallellveien (fv 256 Raveien)
  • Kostet ca 3,3 milliarder 2014-kroner

Fortsett å lese Gratulerer Vestfold