Lysaker stasjon skal utbedres og utvides i forbindelse med utbyggingen av Drammensbanen til fire spor mellom Skøyen og Asker. Jeg har tidligere notert meg at funksjonshemmedes organisasjoner har vært meget kritisk til ombyggingen, da det faktum at den ligger og blir liggende i en kurve skaper en del vanskeligheter med tilgjengeligheten for bevegelseshemmede.
Det har vært brukt harde ord, og jeg har syntes mye av det har vært urimelig og delvis basert på manglende kunnskap. Selv den nye utviklingen i saken er delvis basert på usakligheter, som f.eks Handikapforbundets uttalelse av 1. september.
Faktum er at Lysaker stasjon har ligget i en kurve siden den ble åpnet for mer enn hundre år siden. Det har vært snakk om å utvide den til å håndtere fire spor, at den skulle moderniseres og gis bedre tilgjengelighet for publikum. At den ligger i en kurve er dermed gitt. Å skulle bygge en helt ny trase for banen ville trolig ha medført enorme kostnader. Greit nok at kostnader er noe man må regne med for å skape bedre tilgjengelighet, men kravet kunne også sees på som urimelig om alternativet da faktisk hadde blitt ingen utbygging, ingen forbedring her. Kravet om universell tilgjengelighet må gjelde for nybygg, men kan umulig gjennomføres alle for gamle anlegg straks man skal gjøre noe. Man kan ønske seg en oppgradering av alle gamle bygninger og anlegg, men man må da også være villig til å prioritere slik at pengene går til å skape mest mulig tilgjengelighet for kronene. Det kunne hende at å kreve Lysaker stasjon totalt omlagt, flyttet, lagt i tunnel eller slikt, kunne blitt til skade for ikke bare bevegelseshemmedes tilgjengelighet, men blitt et uoverstigelig hinder for modernisering av jernbanen. Ingen er tjent med at det bare stilles krav i små enkeltutbygginger, nærmest tilfeldig valgt som kampsaker. Det er helheten som teller, der både hensynet det store flertall av reisende og de som er avhengig av full tilgjenglighet veies mot hverandre innenfor realistiske rammer. Selv en meget god sak kan skades ved å promotere suboptimalisering, akkurat som Lysaker stasjon er det eneste som teller.
Altså, om Jernbaneverket skal skifte lysarmatur på Gokkvoll stasjon, som mangler universell tilgjengelighet, som desverre de fleste stasjoner, så villle det være temmelig tåpelig å velge ut akkurat den anledningen til å stille store krav. Den vanskeligste kunsten er som kjent å skille hva man kan tenkes få endret og hva man ikke kan får endret. Norges natur, og norsk jernbanes mange kurver, er ting man ike kan endre, i alle fall ikke med det første.
Så hvis Jernbaneverket vil forbedre Lysaker til beste for alle, så bør man ikke forsøke å forpurre det, selv om ikke alle ønsker kan oppfylles. Lysaker stasjon ligger der den gjør, og ingen kan endre på det. En kraftig forbedring av stasjonen, også for bevegelseshemmede, må tross alt applauderes, siden det er de rammene som gjelder for prosjektet. Det var jo liksom ikke noe særlig poeng i at den ble nedlagt på grunn av manglende tilgjengelighet. Mente jeg, og i prinsippet mener jeg det ennå.
Men så er det nå ting som tyder på at man faktisk har vurdert å flytte stasjonen noe, uten at det skal måtte ha kostet så vanvittig mye mer. Jernbaneverket har forsøkt late som jernbanebrua like ved var fredet, og sånn sett var den et «fastpunkt» i planleggingen. Men brua er ikke fredet likevel. Da endrer saken seg betydelig i mine øyne. Hvis det altså vil være mulig, innenfor rimelighetens grenser, å rette ut stasjonen, så må det selvfølgelig gjøres. Det ser ut til at Jernbaneverket har ført myndighetene og andre interessenter bak lyset ved en fordreining av fakta, eller kall det en bløff.
Inntil alle forhold rundt dette er avklart, og alle alternative løsninger er utredet skikkelig og fordomsfritt, så må byggingen stanse.
Jeg skulle også ønske at Handikapforbundet sluttet å late som om Lysaker stasjon er et nybygg på en flunkende ny banestrekning, der man har stått frit til å vurdere enhver løsning. Det er jo ikke det, men en etterlengtet ombygging av en eksisterende svært dårlig stasjon, historisk og beklageligvis liggende i en kurve. Den fremstillingen gir Jernbaneverket et gratis poeng, for deres argumentasjon går nettopp på at den ligger der den ligger og at den planlagte omyggingen er til det bedre, også for bevegelseshemmede. Poenget må være at stasjonen ganske enkelt kan bli fullgod ved å justere planene, innenfor forutsetningene og tanken om modernisering. Jernbaneverket har plikt til å vurdere alle muligheter. Jernbaneverket har trolig forsøkt seg på en «spansk en» for å få stasjonen marginalt billigere. Og det er da egentlig et lovbrudd.
Men hvis det likevel viser seg at det ikke er mulig å rette ut kurven uten å rasere området rundt og bygge om hele banen totalt, så må Jernbaneverket få lov til å gjøre de ønskede forbedringene som planlagt innefor et realistisk budsjett. Dagens situasjon som blivende er ingen tjent med, ikke publikum flest og spesielt ikke bevegelseshemmede. At ting uansett blir mye bedre er hevet over tvil. Banen må fungere optimalt, og det raskt, for trafikksituasjonen er prekær. Det trenges også sårt midler til forlenge firesporet mot Skøyen, noe som i dag ikke er på budsjettet engang.