Veibløffen

Regjeringen foreslår å bevilge totalt 14,85 milliarder til veiformål i 2007, noe som utgjør summen i årets elendige veibudsjett pluss fattige 1,2 milliarder, herunder inndekning av pris- og lønnsstigning. Man skal være klar over at svært mye går til trafikktilsyn, drift og vedlikehold. At vedlikeholdet av veiene nå økes opp til det nivå det må være for at veiene ikke ytterligere skal slites ned og veikapitalen tapes er i og for seg positivt. Å kalle det en satsning er drøyt. Til nød kan man kalle det et minimum av rimelighet om man ikke har et program for nedlegging av veitrafikken i en tid da veitransportbehovet og trafikken stadig øker.

15 milliarder er ikke spesielt ruvende i statsbudsjettet for å si det forsiktig. Det utgjør kun 1,66 % av de samlede utgiftene.

Nå er det tusenvis av gode formål, overføringer og bundne utgifter, så det å se på prosenter av totalen til én bestemt sektor kan fort bli misvisende. Men det er likevel interessant at veiformål konstant taper andel. Veiformål utgjør ikke en større, men en mindre del av det samlede budsjett foreslått for 2007 enn av det som gjelder i 2006. Og som kjent er det elendig nå, så elending at selv veisjefen er flau.

Men så skal man ikke innbille seg at de nesten 15 milliardene går til faktisk forbedring av veiene. Så langt der i fra. En svært stor del er som nevnt vedlikehold og trafikktilsyn. Nødvendig, men oppsiktsvekkende at dette utgjør nesten halvparten av de totale veitrafikkbevilgningene.

Av resten går også en stor del til rassikring og ulike forsøksordninger, samt en spesiell pott til utbyggingen i Bjørvika. Bjørvika prosjektet er flott, men en skal være klar over at dette i all hovedsak er et glitrende og digert byutviklingsprosjekt for en ny del av Oslo sentrum. For Kongeriket Norges veinett er det en bitte liten sak som knapt fjerner en meter kø.

Så står vi igjen med de rene investeringene i veier forøvrig, slike som den alminnelige bilist og transportør opplever som forbedring i fremkommelighet og standardheving. Her skal 3,2 milliarder investeres på stamveiene, altså hovedårene som Staten bevilger penger direkte til, hovedrute for hovedrute. Dessuten skal 1,9 milliarder bevilges til øvrige riksveier, altså regionale og lokale hovedveier.

Men totalt sett er disse veinvestringene omtrent akkurat de samme som i år. Det er knapt noen økning! Det er kun 258 millioner mer enn det som investeres i år. Det er dét regjeringen kaller en satsning. Hvor mye mer vei vil da bli da bygget for de statlige midlene i 2007 sammenliknet med i år? Jo, 2,5 kilometer motorvei eller 5 km annen god vei. For eksempel kan man benytte dem til å forelenge motorveien til Hovinmoen ved Jessheim opp til Nordkisa. Knapt merkbart, med andre ord.

Blir det så ikke mer ny vei i 2007? Joda, for de 2,5 kilometrene er økningen. Også i år bruker staten noen milliarder på nye veier, først og fremst i strøk der trafikken er for liten til å bruke bompenger. Og bompengene strømmer inn og blir brukt, så langt de holder og til sine konkrete prosjekter, minus det som går til administrasjon av innkrevingen og anlegg for innkreving.

Om det er noen som satser, så er det bilistene selv. Okay, Staten tar inn det meste av bilavgiftene som skatt og bruker dem til andre gode formål, pluss selvfølgelig til vedlikehold og drift, pluss llitt avlat til ren veibygging. Bilistene må for det meste selv betale nye veier i bebygde deler av landet. Østfold og Vestfold får sine motorveier, og liv spares.

Men Regjeringen bør ha såpass skamfølelse at den ikke forsøker ta bilistenes egenbetaling til inntekt for sitt budsjetts fortreffelighet når staten faktisk konfiskerer det meste av midlene som kommer inn via veitrafikken.

Det er altså ikke foreslått noen satsning på veibygging for 2007, kun litt mindre underbudsjettering enn tidligere år. «Satsningen» er bløff og tull med tall. Det er mer riktig at det er det motsatte som skjer, som i de siste 20 åra. Den lønnsmottaker som knapt har fått annet en knapper og glansbilder som lønnstillegg i 20 år, og så får en tusenlapp ekstra i det 21. året, vil garantert ikke føle det som et lønnsløft.

Det trengs 230 milliarder bare for å få stamveiene opp til god standard, i følge Vegvesenet selv. Skulle man klart det på ti år måtte «satsningen» ganges med hundre og gjentas i hvert år i de ti årene. Og så kommer de øvrige veiene…

Budsjettkommentar fra direktøren for Opplysningsrådet for Veitrafikken


Publisert

i

av

Stikkord: