Italia med bil

Avisene påstår at det fortsatt er “mulig” å komme seg til “Syden”, underforstått med fly. Gitt at “Syden” betyr middelhavslandene så er det alltid mulig å komme dit, uansett fullbookede flyreiser. Man kan **kjøre bil**. Ved hjelp av Internett er det stort sett også mulig å finne overnatting på kort varsel. Med egen bil trenger man ikke bo verken sentralt, nær de lokasjoner man vil besøke eller nær havet. Det kan man også utnytte til å finne rimelig overnatting.

Avisene og NAF gir stadig råd om bilturer. Punkt én er som regel å planlegge godt, punkt to å ta pause så ofte som mulig. Det første er jeg helt enig i, og det gjelder da rutevalg, strategi og taktikk for å komme hurtig frem, ikke hvor man skal ta pause og hva man vil *se* underveis. Det andre punktet om hyppige pauser er jeg ikke enig i, men det gjelder en del forutsetninger. La meg forklare:

Utgangspunktet er at dere skal fra A til B. Tenk på det som en flyreise, ikke en “biltur”. På en flyreise er alle passasjerer og kapteinen innstilt på å fly seg frem til bestemmelsesstedet så raskt som mulig. Man mellomlander ikke fordi passasjerene skal føle seg komfortable eller fordi de kan bli lei av å sitte i flyet. Komfort og underholdning underveis må skje i flyet. Mellomlandinger vil foruten kostnaden bety at turen vil ta lengre tid enn nødvendig. Man å altså være mentalt forberedt på bilturen og den tid den tar. Motivasjonen for turen bør ikke være det man skal oppleve underveis, og turen må ikke være så plagsom at man hele tiden ønsker seg ut av transportmiddelet. Motivasjonen må være at man kommer raskt frem og det man skal oppleve der. Så langt sammenlikningen med fly og andre transportmidler.

* Den som skal være sjåfør må få være sjåfør og kun det. Hun/han kan ikke samtidig være mor/far eller reiseleder for passasjerene.
* Sjåføren skal være “kaptein” underveis og til enhver tid bestemme hvordan turen gjennomføres. Har hun ikke den tilliten så glem turen eller finn en annen.
* Sjåføren har ansvaret for sikkerheten og fremdrift. Sjåføren skal ikke bare “kjøre bilen”, hun skal ha den fulle kontroll og alene være ansvarlig. Jobben skal vurderes ut fra hva om man kom frem i tide, uten uhell av noe slag herunder “nesten-uhell”. Slikt skal ikke forkomme, ellers har sjåføren sviktet sin oppgave, en pinlig fiasko. Punktum.
* Sjåføren skal starte topp motivert, frisk, herlig opplagt, komplett utsovet og i god form psykisk og fysisk. Alkohol de siste 24 timer før en tur må være bannlyst. Å sørge for en topp motivert sjåfør er en del av planleggingen.
* Ved ankomst skal alt ligge til rette for raskt finne frem til bestemmelsesstedet, og der skal være servering hvor man får hva man vil for komplett avslapning, hygge og samtale om turen i minst et par timer. F.eks tre kalde pils eller en flaske chablis til sjåføren. Sjåføren skal kunne forvente å bli tatt litt vare på etter en så lang og fin tur, og reisefølget skal ikke glemme at hele turen og kjøringen sitter og surrer i hodet hennes lenge. Sjåføren må forvente honnør og anerkjennelse for prikkfri og fin tur, og man man gjerne gjennomgå den i litt detaljer som “terapi” og psykologisk “talk down”. En sjåfør som ikke får litt oppmerksomhet, anerkjennelse og respekt mister motivasjonen til nesten tur, kanskje tilmed grinete. Sjåfør som kjører av ren plikt og forventning er ikke en god sjåfør. Kjøring er **ikke en prestasjon**, slikt man gir medalje for. Det er en utført **jobb** (sjåfør), og det er passasjerene som hennes “arbeidsgiver” som bør anerkjenne den, når den er godt utført.

Generelt om lange bilturer:

* Unngå pauser utenom stans på bensinstasjon for fylling av drivstoff. For hver “pause” man tar øker behovet for å ta nye pauser mot slutten av turen, både ut fra forventning og ut fra at turen forlenges i tid. Stans er et nødvendig onde. Dette er nok litt “banning i kjerka”, men jeg våger påstanden under visse forutsetninger.
* Forbered hver stans grundig. Alt skal skje, og det mest mulig parallelt. Drivstoff skal fylles, alle skal ut, alle skal på toalettet enten man må eller ei, noen skal kjøpe noe å tygge på eller drikke, noen skal ta en røyk, noen skal strekke på beina, osv.
* Ikke spis for mye, og for all del **ikke drikk for mye**. For røykere: Én røyk per stans er nok. Røykingen avler bare mer røykebehov en halvtime senere.
* Sjåfør: Legg deg på et høyest mulig fartsnivå, eller i alle fall minst den som ligger i planen. Det viktige er ikke å oppnå en høy maksimalfart over en strekning for å si “var oppe i hundre-og-ørten en stykke”. Slik kortvarig toppfart betyr i praksis ikke noe, og du kan bare la det være, spesielt også fordi det kan innebære en unødig risiko. Det viktige for effektiv kjøring er å unngå saktekjøring, i alle fall over tid. Dette krever oppmerksomhet, oppmerksomhet og atter oppmerksomhet, siden sikkerhet alltid kommer først. Hvis du glemmer å sette opp farten til det nivå du egentlig mener er riktig og trygt, så er du sløv og derfor en dårlig sjåfør.
* Overnatte? Unngå det. Det fører til at turen blir dobbelt så lang og slitsom, totalt sett. Sett heller av tid til å sove før og etter turen, for sjåføren, mens passasjeren da nytter tiden til annet. Ja, det betyr at selve reisen, for sjåføren, totalt sett blir lengre og oppholdet (som våken) blir kortere, men det er en del av “prisen” man må ta i betraktning. Overnatting gjør at man skal ha tid til utpakking, innsjekking, måltid, frokost, gjenpakking og forberedelser til ny tur, jfr. omtalen av pauser generelt.
* Farlig med få stans/pauser? Nei, men det er helt opp til sjåføren.
* Hvis sjåføren blir trøtt skal hun stanse og sove 15-20 minutter. Forstyrr da ikke sjåføren med spørsmål eller utidige muntlige konstateringer. Hun er **akutt trøtt** og vil beholde den trøttheten til hun har sovnet. Hold derfor fullstendig kjeft inntil sjåføren har sovet sine tiltrengte minutter.

Kjøre til Italia:

* Betrakt Tyskland som en slags tunnel. Unngå dagtid, spesielt rushtiden, rundt de store byene. De store byene er Hamburg, Berlin, Frankfurt og München. Der er det garantert “stau” (kø) og du taper minst en time. “Tunnel” betyr at du bør “snike” deg gjennom Tyskland med størst mulig jevn fart, på nattestid, utnytte Autobahns muligheter. Nattkjøring er helt fint og rett og slett deilig med gode hovedlys og lys våken sjåfør. Det meste av øvrig trafikk vil da være “LKW” (lastebiler/vogntog).
* Start fra Oslo kl 15-17, eller som meg, fra Fredrikstad kl 16-18. Som sjåfør skal du da være lenge oppe natten før og sove til ca en time før turen.
* Velg ikke rute over Berlin og østre Tyskland. A7 fra Hamburg gjennom sentrale Tyskland har bedre standard, er raskere og du kan unngå storbyer.
* Passer Hamburg på sen kveldstid, i alle fall etter kl 22, da trafikken har lagt seg noe.
* Kjør via Øresund (bru) og Rødby-Puttgarden. Ha pause og spis på ferja.
* Hold Autobahn A7 hele veien og ikke ta av mot Nürnberg-München. Du risikerer ellers å havne rett i rushet.
* Ved grensen mot Østerrike kjører du mot Reutte, Fernpass og Innsbruck. Videre over Brenner. Dette er den mest snorrette rute du kan velge fra Hamburg mot Modena.
* Dere kan da f.eks nå Firenze etter bare 22 timer, trygt og fint, gitt at nevnte råd følges.

Jeg/vi gjorde slik tur i 2005, 2006 og 2007 (to uker siden). Både passasjer og jeg er klare på at vi gjerne hadde kjørt igjen i morgen, samme tur, om så var av interesse. Mer om Toscana senere, og se forøvrig Lucolena-innlegget.