Norge går så det suser. Og hva gjør vi?

Pensjonsfondet når rekordhøyder. Overskuddet i statsfinansene er rekordhøyt. Nordmenn er blant verdens rikeste folk.

Hva gjør vi? Hva er fornuftig å gjøre, for Norge og for verden, for fremtiden?

1. Invester i kunnskap, altså utdanning. Sats ekstremt på utdanning med **kvalitet**, altså virkelig kunnskap, ikke bare «skolen». Fjern all skattlegging for gründerbedrifter i flere år. Kast Djupedal, da mannen er helt ute av takt med tiden, for å si det mildt.

2. Invester **dristig** i forskning og utvikling. Dristig betyr 10 til 50-milliardersprosjekter, ikke 10 til 50-millionersprosjekter. CO2-rensing, thorium, kjernekraft, vindkraft, bølgekraft, solkraft, varmepumpeteknologi, whatever. Ike vær redd for bortkastede penger. Dert **blir** bortkastede penger av slikt. Det er faktisk poenget.

3. Invester i **infrastruktur**, herunder vann- og avløpsledninger, veier, nye jernbaner der det lønner seg, kraftlinjer, telelinjer, bredbånd osv. Kanskje er det tjenlige stamveier på Østlandet som er mest prekært. Kanskje en høyhastighetsbane til Göteborg for demonstrere togets fortreffelighet over fly? Gå i gang straks! Behovet er uansett skrikende for alt som kan kalles infrastruktur, inkludert spesielt den kommunale.

4. Utform et kompromiss om (påstått) «sosial dumping» slik at vi kan skaffe arbeidskraft til å gjøre det som trengs. Migrering for arbeid tjener alle parter, og om noen grupper i en periode har dårligere betingelser enn nordmenn så er det nødvendig for å få ting til å skje, til fordel for landet og folket de kommer fra. Prioriter EØS-folk, så lenge det rekker, for snart er det ikke flere å få tak i og man man må gå til Asia, Afrika eller Sør-Amerika, noe som innebærer større utfordringer. Vi trenger folk! Religion er ikke viktig. Med alle konservativt religiøse følger en mengde liberale, og vårt samfunn produsere selvfølgelig liberalitet i fleng. Men klart er ortodoks islam, visse sorter islamfortolkning og farlig islamisme et problem. Problemene løses bedre *her* enn andre steder, om vi blir gode på integrering og opplysning om vår demokratiske, liberale og menneskrettsbaserte samfunnsform. Ja, for vår form er **bedre** og ganske opplagt bedre, ikke sant? Så hva er vi da redd for? Skaff så arbeidskraften. Verden er tross alt overbefolket, mens *vi* er underbefolket i forhold til våre økonomi. Vi har ikke tid til å sitte å lage konspirasjonsteorier. Verden er en lovende smeltedigel dag, slik New York var for hundre års siden. I smelten finnes klart en del ubehagelige klumper, men de *vil* oppløses fordi toleranse er mer fruktbart enn intoleranse, sekulære samfunn mer fruktbare økonomisk sett. Det er bare på kort sikt demokrati er rettferdig, men tregt og sårbart. På lang sikt er det fredelig, fruktbart og fremmer handel og samhandling. Kan vi holde på våre helligste prinsipper, så vinner jo vår samfunnsform på sikt.

5. Sett i gang kraftige klimatiltak fort. Ikke vent, for det er mye som kan gjøres alt neste år bare man er dristig og vil noe. Vi sløser noe vanvittig med strøm, diesel og bensin, både privat og i industrien. Gjør noe som monner. Det er uendelig mange gode tiltak her. La eventuelle økte avgifter alltid kompenseres med lavere på andre områder slik at vi beholder en sunn økonomi der det er lov å tjene penger på det som kaster av seg.

6. Fjern all toll. Det eneste poenget med toll i en globalisert verden er beskyttelse av uhensiktsmessig virksomhet. Glem «selvforsyning» med mat. Det er *latterlig*. Vi er én verden. Sørg for at **utslipp koster**, og globalisering er utelukkende positivt, og det enset som kan redde verden fra fremtidig stagnasjon.

7. Se til å delta i EU, i det minste. Internasjonalt samarbeid er en vits om vi ikke engang ser potensialet EU. Herregud, det så pinlig at vi ikke deltar der at det er en gru. Jeg tror ikke et ord på **noen seriøs norsk utenrikspolitikk** om vi ikke engang kan samarbeide konstruktivt og *forpliktende* i EU, herunder tale- og stemmerett. Eller det er ren egoisme, da. Tenk, vi, vi nordmenn, kan ha visse *økonomiske fordeler* av ikke å være med. Sannelig. Alt vi gjør utenriks, u-hjelp for eksempel, FN-deltakelse, gir oss jo straks fordeler, liksom.

Det finnes neppe det land i verden som er bedre i stand til å møte fremtiden enn Norge, økonomisk sett. Det er bare et spørsmål om å ville. Og om ville se litt lenge enn sin egen nesetipp. Hvis «bompenger» er det mest heslige du kan tenke deg, så er det nesetippen som står i veien. Sorry. Vi kan neppe klare å sløse bort penger på annen måte enn fortsatt å bruke penger på det vi pleier og øke litt, år etter år, på f.eks. jordbruksoppgjør og flere støtteordninger for gammel virksomhet et er er sårt å se gå dukken. Gammal industri er *over og ut*, som regel. Sørg for at den før, fort, om den ikke er tilpasningsdyktig. Ingen subsidier, åpne eller skult i form av rimelig strøm eller slikt.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted

En kommentar om “Norge går så det suser. Og hva gjør vi?”

  1. Ola Dunk, representert ved en del selvopphøyde stortingspolitikere og ministre, reier rundt og leker verdensmestre.

    Mens vi salter ned pengene for kommende generasjoner, som vil arve et nedslitt og skakkjørt land med en infrastuktur som faktisk ikke engang henger sammen.
    Så mesteparten av de pengene vi så fint skal etterlate dem MÅ brukes til å bygge opp, reparere og vedlikeholde det vi som forferde har spart oss til fant på.

Det er stengt for kommentarer.