Jeg har vært litt i tvil om jeg skulle bruke navn i tittelen på dette innlegget. Jeg vil ha forbeholdt dette for politikere. Da burde det handlet om Sylvia Brustad, helseministeren. Igjen. Jeg velger å fokusere på en ansatt i en temmelig politisk stilling, en tidligere statssekretær og Ap-medlem, Hanne Harlem.
Jeg anser Hanne Harlem for en både dyktig og velmenende person, på mange måter. Hun er svært sympatisk og kunnskapsrik. Jeg er litt glad i Hanne Harlem. Hun er en kvinne med bein i nesa, og som har kommet langt. Jeg tror ikke det er fordi hun er kvinne, og kvotert. Hun er på høyden med svært mange, uansett kjønn.
Men økonomi har Hanne Harlem enten ikke det fnugg av begrep om eller hum er lojal mot sitt styreflertall uten å være villig til å ta dissens og gå.
Arthur Buchardt er en av mine forbilder. Mannen har en økonomisk intelligens og fremtidsteft som ingen kan måle seg med. Det han tar i blir til gull, for ham og for alle. En velfortjent milliardær. Skal du motsi ham bør du ha elementær peiling på økonomi, og litt til. Du bør skjønne slike begreper som investering og drift. Du bør skjønne at utgifter ikke er noe som bare daler ned som en ulykke, men er et resultat av investeringer og ansvar.
Onsdagens debatt i NRKs RedaksjonEN mellom spesielt Arthur Buchardt og Hanne Harlem var helt grotesk. Enten er 1) Hanne Harlem stokk dum og inkompetent, 2) i lomma på Arbeiderpartiet, eller, mer sannsynlig, 3) Hanne Harlem forsvarer et vedtak i sitt styre som er basert på helt andre kriterier enn fornuft i forhold til Helse Sørøsts økonomi og regionens kreftpasienter.
Jeg la merke til at Jens Stoltenberg i Stortinget forsvarte Hanne Harlems syn. Altså at avvisning av en privat løsning på sykehotellet kan forsvares med prioriteringer av investeringer. Dette er feil. Et sykehotell kan bygges og drives forretningsmessig, helt uten investeringer for Helse Sørøst.
Hanne Harlem sa i debatten at i og med at en privat utbygger ville kreve betalt for opphold og vile bruke disse pengene blant annet til nedbetaling av renter på bygget, så ble dette samme for Helse Sørøst, at det ville bety utgifter til en investering. Og denne prioriteringen ville man ikke gjøre nå.
Men hva en utbygger vil bruke pengene til er da Helse Sørøst helt uinteressant! Poenget er hva det regionale helseforetaket må ut med totalt. Og dette er mindre enn man må ut med i dag.
Dette forsøkte Arthur Buchardt å forklare fire ganger uten at Hanne Harlem begrep filla.
Var jeg helseminister ville den opptredenen kvalifisert til øyeblikkelig avskjed, samt styret. Hanne Harlem demonstrerte sin inkompetanse i økonomiske spørsmål. Hun hadde sine grunner, basert på vedtak i styret. Poenget er at styret må ha fattet sitt vedtak på andre hensyn enn det beste for pasientene i helseregion sørøst. Det er helt åpenbart. Og Hanne Harlem er lojal mot sitt eget styre, ikke mot sine pasienter, og den befolkning hun skal tjene.
I morgen skal det være et nytt møte. Blir det bygging så må styret, og først og fremst Hanne Harlem, ta sin hatt og gå. Hvis ikke må Sylvia Brustad gå. Det kan Stortinget sørge for.
Norge kan ikke styres av slike idioter, rett og slett. Det står om milliarder og folks helse.
Kommentarer
13 kommentarer til “Hanne Harlem”
Jeg er også sjokkert av Hanne Harlems manglende evnet til å forstå
hva Arthur Buchardt forklarte.
Man kan da ikke la slike ting passere.
Med Takk for at noen bryr seg
Lars
Det er en såkalt New Public Managment (NPM) modell du ønsker inn i det offentlige. NPM kom inn for fult på 80-tallet da flere av de vestlige velferdsstatene opplevde økonomiske nedgangstider. Det som kjennetegner NPM er at de ønsker å hente inn modeller fra den private sektoren. NPM skulle bli medisinen mot den byråkratiske organisasjonsmodellen – som du her kritiserer og som Harlem står for. Den byråkratiske modellen fikk mye kritikk som å være tunggrodd, ulønnsom og lite effektivt. NPM er mer målorientert enn de tradisjonelle byråkratiske systemene som er mer regelorientert. Byråkratier har som mål å gi likebehandling til alle. En byråkratisk modell er altså mer opptatt av å bevare grunnleggende rettigheter enn NMP. NPM ønsker større skjønnsbaserte lover for å øke fleksibiliteten. Det som karakteriserer NPM er å ha sterke ledere som skal styre bedriften. I idealet blir de ofte omtalt som entreprenører. Denne tanken fører ofte til at bedriftsdemokratiet blir undergravd og en direkte brukermedvirkning ikke kommer til syne. Idealet for et sykehotell etter NPM er altså å ha et fritt market, altså økt konkurranse, slik at klientene kan velge mellom de ulike tjenestene eller tilbudene. Dette vil gi indirekte brukermedvirkning for klientene ved at bedriften vil se at mange klienter velger andre aktører og da må de forandre på sine tilbud. Problemet er at det er mange ulike klienter som har bruk for et sykehotell. NPM vil satse på å tilpasse seg sine tjenester mot de ressurssterke og de største klientgruppene. Det er ikke særlig solidarisk i forhold til de svakere klientgruppene. Det er av dette hensynet jeg støtter opp om offentlige byråkratiske løsninger og ikke det private slik du ønsker. Dessuten må man inordne flere instanser for å kontrollere at de private følger lover og regler. Det har vist seg at private løsninger ofte kan bli mer ineffektive og dyrere enn den byråkratiske modellen. Den byråkratiske modellen er trossalt bygd etter Webersk tanker og skal i utgangspunktet være et effektivt og rasjonelt system. Han Arthur er sikkert en flink kapitalist, men vi snakker om mennesker i en sårbar situasjon. Her gjelder solidaritet fremfor overlevelse av den sterkeste.
Jeg støtter Kristin Halvorsen her. Sykehus og helse er ikke som å drive en pølsebu. Jeg synes snarere Knut Spartell er den GROTERSKE her.
Offentlige sykhus er langt fra perfekt.
Men…
Sykehus der eierne skal ha et stort overskudd er en horrible ide. Det at drittsekken er rik gjør det bare verre. Fy pokker!!! Dette skal liksom være folk man ser opp til og roser? Kvalmende, Knut Spartell.
Varsi: Du kan kalle det NPM eller hva du vil. Jeg kaller det fornuft for å bedre situasjonen for pasientene, uten ekstra utgifter for det offentlige. For enkelte er et utålelig å høre ordet privat i sammenheng med syke.
Grenseløs: Kanskje du bør sette deg inn i saken. Det er snakk om bygge et hotell så nær sykehuset som overhode mulig. Her er verken «eierne skal ha et stort overskudd» eller «drittsekken er rik» særlig aktuelt. Du setter hensynet til dine antipatier foran kreftpasientene.
Jeg kritiserer ikke innovative tanker fra den private sektoren som noe negativt, men problemet er at byråkrati-kritikken som regel har liten empiriske forrankring. Kritikken slik du fremmer den blir utganspunktet til en konklusjon på en analyse som enda ikke er gjort. Mange har latt seg friste av å gå inn på endringer ut fra luftige og besnærende modeller, godt markedsført av organisasjonskonsulenter. Erfaring viser at traust håndverk kanskje fører lenger enn de luftige visjoner.
Fornuft bør bygge på erfaringer gjort med private løsninger i helsesektoren. Vi snakker om mennesker i en sårbar situasjon. De ny-liberale har lyktes godt med å sette den politiske dagsorden og gi marked og økonomiske argumenter forrang på mange områder. Men det betyr ikke at markedsmodeller og management-tenkning løser de utfordringene offentlige forvalting står overfor i dag. Problemene kan ha helt andre årsaker, som at vi krever for mye med for lite ressurser.
Jeg gidder ikke å ta innover meg hva grenseløs skriver. Det er bare påstander. Jeg kan også komme med påstander, men ønsker å komme med saklige innvendinger. Jeg syntes du bør fortsette å komme med innovative tanker til løsninger i en helsesektor som sliter, men helsesektoren kan ikke bare ta hensyn til rene markedskrefter pga at det er mennesker i en sårbar situasjon vi har å gjøre med her.
Apropo noen må dekke utgiftene og hvis de private skal gidde å gjøre denne jobben, så er deres målsetning at bedriften skal drives med profitt. Hvem skal betale for dette? Skattebetalerne? Private forsikringer? Egen kapital? Hva med de ressurssvake? Det er snakk om hvilket samfunn vi ønsker oss. Hvis vi sammenligner den norske velferdsstaten med Arthur, så har faen også den norske velferdsstaten vært en suksess i forhold til mange andre stater verden over. Det er gode fellesskapsløsninger.
Varsi:
Vi snakker ikke om privat sykehusdrift her! Det er en annen diskusjon.
Vi snakker om at et styre av politiske prinsipper ikke vil inngå avtaler med privat kapital for å løse et konkret problem som uansett løses privat i dag, bare på en dårligere måte.
Rikshospitalet Radiumhospitalet HF kjøper i dag hotellplasser, eller formidler slike, med privatdrevne hoteller langt fra Radiumhospitalet. Dette kan det bli en slutt på, om Stordalen eller andre får lov til å fullføre bygget på eiendommen. Oslo har alt for lite hotellplasser som det er, så alt er velkomment.
Dine prinsipielle og filosofiske anfektelser skjønner jeg ærlig talt svært lite av. Det har null og niks med hva slags «samfunn» vi ønsker oss! Hva slags «syke» er det du og Hanne Harlem egentlig lider av?
Antakelig blir problemet løst mandag, ut fra ren fornuft.
Jeg hørte nå på nyhetene at det antagelig blir private investorer som får kontrakten. De har kommet med gode løsningsforslag. Vi får se om dette løsningsforslaget som er et kompromiss mellom ulike partnere er ren fornuft i fremtiden som klientene/brukerne/kundene er fornøyde med inkludert de ressurssvake.
Vil denne private modellen også være bra for distriktsnorge som har et mindre kundeopplag enn i byene? Kan dette øke en sentraliseringstrend? Vel det er mange spørsmål som det ikke er opplagte svar på. Dette er for å illustrere at – ja – det har noe å si på hva slags samfunn vi ønsker oss. Vi får følge med. Jeg håper du følger opp denne utvilklingen på «hotellplasser» med et kritisk blikk. Det er en veldig interessant sak.
Det dreier seg faktisk om hotell, med hotellrom, ikke «hotellplasser» som et slags alternativ til nødvendig sykehusinnleggelse.
Men, ok, for enkelte, vil et «sykehushotell» eller pasienthotell (også for pårørende) ha visse fordeler fremfor et hotell langt unna. Skulle noen pleie eller assistanse vil den ikke være så langt unna. Men det vil være unntak, unntak som ellers ikke ville bli fulgt opp eller løst med taxi/ambulanse tilbake til sykehuset.
For det aller meste vil det fungere som et normalt hotell, for de som skal ha dagbehandling som varer over flere dager, og for pårørende.
Så hvis noen meget få, de som er i et grenseland, kanskje føler seg tryggere på et «pasienthotell» enn et annet hotell, og kanskje kan det påvirke visse vurderinger, så er det en stor fordel og besparelse. Norske sykehus generelt fungerer i alt for stor grad som «hotell» uten behandling eller adekvat pleie, bare fordi man trenger overnatte til neste dags behandling og man er lite transporterbar. Slik overnatting inne på sykehuset koster ti ganger mer enn et hotellopphold, som ofte er like greit. «Medisinsk sengeavdeling» er ofte et rent hotell, underbemannet, med plass i korridoren, og en oppbevaring over natten. Gode sykehus prioriterer den intensive behandlingen og dagbehandlingen. «Sykehus», slik det har eksistert i hundre år som et sett sengeavdelinger, er fullstendig avlegs og en hemsko. For min del vil gjerne ha bort hele begrepet «sykehus». Det skal være medisinske behandlingssentra eller -enheter. Behandlingshus, kanskje.
Så alle sykehus, også de i distriktene, trenger selvfølgelig et hotell på området.
Sentralisering? Jeg begriper ikke helt hva dette har med den saken å gjøre. Men sentraliseringen av medisinsk ekspertise, som nok skjer, vil i fall bli mer skånsom om pårørende får et hotell på sykehusområdet.
Til dere som kritiserer innlegget til Knut: Det finnes i dag sykehotell drevet av private, flere steder. På Rikshospitalet driver Norlandia-gruppen hotellet og det finnes et tilsvarende på St. Olav i Trondheim. Sykehus skal kunne drifte sykehus og kan ikke forventes å ha kunnskap om hotelldrift. Dersom private kan løse driften av hotellet bedre enn det offentlige, så er det å gå imot slike løsninger, å snuble i sine egne dogmer.
Slik jeg kjenner styreformannen for Rikshospitalet, Steinar Martinsen, så er det en meget fornuftig mann som helt sikkert klarer å finne en god løsning. Dersom ikke Hanne Harlem og/eller Sylvia Brustad overkjører ham.
Det er i dag underskudd på hotellsenger i Oslo og i mange sammenhenger må folk reise helt til Drammen for overnatting. Hvilken belastning det er for kreftsyke pasienter, trenger man ikke fantasi engang, for å forstå.
Dette MÅ løse seg. Men jeg tviler på om Hanne Harlem overlever det hele. Brustad bør innvilge avskjed.
Jeg blir litt tvilende når investorene får ett døgn på seg til å legge frem et tilbud. Da begynner jeg å tvile på viljen til å gjennomføre dette.
Vi får håpe de har spurt hvor lang tid de trenger for å lage et nytt tilbud. Noe annet vil være utrolig arrogant. Når det nå visstnok er dialog så får vi håpe det er nettopp det.
Det er lett å å få mistanke om at noen ikke vil ha en løsning, fordi man alt har bestemt seg av grunner man ikke vil ut med.
Johannesen: Vi snakker ikke om vanlig hotelldrift. Jeg syntes Ole Gunnar Ballo har et godt poeng. Det offentlige kan drive et hotell like godt som det private. Jeg ser ingen grunner for at det ikke kan skje. Hvorfor i pokker skal overskuddet gå i lommene på kapitalister når de kan bli investert i nye foretak? Buchardt har lyst til å få sugerør i statskassa. Fagforbundet er heller ikke særlig begeistret for en privat løsning. Hvorfor ikke tro??? Har det å gjøre med at private driver rovdrift av sine ansatte man ser i en rekke private firmaer? Ja. Jeg understøtter dette argumentet mitt fra to bøker. «kjøpt og underbetalt» av Barbara Ehrenreich og en ny norsk bok «en såkalt drittjobb» skrevet av Lotta Elstad. Dette er gode empiriske beretninger og ikke nyliberalistisk ideologivas som dere tror på.