WordPress fem år

WordPress-dashboard med innmontert WP-logo

I går fylte publiseringssystemet WordPress fem år. Hva er WordPress? Hvem lager det? Hva koster det? Hvor mange bruker det? Hva kan WordPress brukes til? Kan jeg installere det, eller kan jeg benytte det?

Mange har spørsmål når ordet WordPress dukker opp. Mange som ikke kjenner noe særlig til det har likevel ofte hørt om det før.


WordPress er altså et nett-publiseringssystem, mest egnet for såkalte weblogs, nettdagbøker eller blogger, som vi nå gjerne kaller det. At det er et publiseringssystem betyr at det er enkelt å legge inn informasjon, oftest tekst, i systemet og få det publisert på «World Wide Web». Det er ikke så ulikt det de store nettavisene bruker når de skal publisere en artikkel.

Utviklingen av det vi nå kjenner som WordPress startet altså for fem år siden i går. Det startet ikke helt på bar bakke, for det er en videreutvikling av et system kalt B2, eller «cafelog». Dette var basert på åpen kildekode og «GNU public license», slik at enhver som ønsket videreutvikle programkoden bare kunne gjøre det og kalle det sin egen versjon, eller gi det sitt eget navn.

Da er det også på sin plass å nevne at WordPress er basert på såkalt skript-kode. Det betyr at programmet både skrives i og distribueres som dokumenter som både er menneskelesbare og maskinlesbare på samme tid, til forskjell fra programmer som «kompileres» til rene programfiler som bare er maskinlesbare, enten før de distribueres eller i alle fall før de installeres. Vi kjenner dem f.eks under Windows som .exe-filer. Man kan ikke bare gå inn å gjøre ønskede forandringer i et program ved å redigere en .exe-fil. Man må da til kildekoden, opprinnelsen til .exe.filen. Og det kan man ofte verken praktisk eller rettighetsmessig gjøre.

WordPress er skrevet i et skriptspråk som kalles PHP. PHP er spesieldesignet for å brukes til å lage programmer for nettet (web), selv om det også kan brukes til annet. Et skripstspråk har den fordel at koden lett kan endres, og at dette umiddelbart får effekt, mens ulempen ofte er at det kan ta tid. Alle programmer må nemlig omformes til maskinlesbar kode før den kan utføres. Når det gjelder PHP og desslike betyr det derfor at oversettelsen til maskinkode må skje umiddelbart før utførelsen, og skaper derfor lett mye arbeid for maskinen det kjører på. Men dagens maskiner er raske, så skriptbasert programkode vinner stadig terreng.

WordPress utvikles i dag av mange, men hovedpersonene er nok Ryan Boren og Matt Mullenweg. Matt var en av grunnleggerne av prosjektet WordPress.

WordPress er gratis å laste ned, installere og bruke på egne maskiner eller hos leverandører av web-vertskapstjenester. WordPress finnes også tilgjengelig for registrering og bruk hos en rekke tilbydere av blogger, mer eller mindre finansiert av reklame og annen sideordnet virksomhet, herunder WordPress.com, Blogsome og Weblogs.us.

Det er ingen som vet hvor mange som bruker WordPress, sånn totalt sett, og det kan lett også bli et definisjonsspørsmål, men uansett regnemetode så dreier det seg om mange millioner. Bare i 2007 ble WordPress lastet ned fra WordPress.org 3,8 millioner ganger. Bare WordPress.com fikk 1,8 millioner nye brukere (blogger) siste år.

WordPress kan først og fremst brukes til å føre en blogg, der du selv skriver og publisere «artikler» eller «innlegg», med tekst, bilder og annet innhold, via web selv, via spesielle programmer, via en rekke dokumentredigeringssystemer, herunder Microsoft Office, via epost, via mobiltelefon osv. Det mest vanlige er å skrive direkte inn i WordPress egen «backend», altså de administrative undersidene.

Men WordPress kan lett omarbeides til å fungere for alle typer nettpublikasjoner. Det sørger et sinnrikt og vel uttenkt system for tematisering (installerbare programsnutter som bestemmer utformingen av sidene, tusenvis ulike tilgjengelig) og et tilsvarende sinnrikt system for program-innstikk, eller små tilleggsprogrammer som endrer hvordan WordPress oppfører seg. Også her finnes hundrevis av slike. Alt i alt er det derfor nesten ingen WordPress-installasjoner som ser like ut. De fleste har gjort sin vri, enten via innebygde innstillinger, tema eller varierende bruk av ulike innstikk.

WordPress er som nevnt laget i PHP. PHP kan installeres og kjøre under en rekke operativsystemer, for eksempel Linux og Windows. Dertil trenger man en webtjener kjørende. Alle kan installere Apache, men mange har allerede Microsoft Internet Information Services (IIS) oppe og går, f.eks under Windows XP Professional eller Windows Server. Det er ikke riktig så enkelt å få lagt inn PHP under IIS og under Windows generelt som under Linux, men det går fint med litt dokumentasjon. Dernest trenger man MySQL installert, men det er ganske kurant og MySQL finnes også i en gratisversjon for de som føler seg kompetente.

Det betyr at du kan kjøre WordPress på din egen PC. Men er det så lurt? Skal du ha lesere så må du «eksponere» denne maskinen for fremmedes bruk via Internett. Det er nok lurere å kjøre det fra en ordentlig tjenermaskin (server), beregnet på å betjene et utall brukere via Internett. Tilgang på slik tjener får du enten ved å både anskaffe og utplassere en slik selv, eller enklere ved å leie deg plass hos en tilbyder («web host»). De kan i regelen også tilby et eget domene å kjøre din WordPress under. Så bruker du WordPress fra din egen PC, via web, som som mye annet.

Ønske du ikke å ordne noe slikt selv, men vil bruke WordPress, er det som nevnt tilbydere, der det mest nærliggende trolig er WordPress.com.

Det som kjennetegner WordPress er:

  • Basert på MySQL som databasesystem i bak-kant
  • Særdeles brukervennlig og enkel å komme i gang med
  • Produserer stort sett standard XHTML, slik The World Wide Web Consortium har definert det
  • Støtter kommentarer til artikler, om man vil ha det
  • Lar deg administrere lenker til andre nettsteder
  • Har mulighet for en en visuell, eller et «hva -du-ser-er-hva du-får»-redigeringsskjema for skriving av artikler
  • Nøstede kategorier på artiklene (en kategori kan være underkategori av en annen kategori)
  • Multiple kategorier på artiklene
  • Bruk av såkalte merkelapper eller «tags» på artiklene
  • Levererer innmatinger («feeds») av alle slag, RSS og Atom, til de som vil abonnere
  • Støtter tilbakekoblinger til og fra andre blogger
  • Opplasting av bilder eller andre vedlegg til artiklene
  • Gratis, særdeles effektiv beskyttelse mot «spam»-kommentarer med Akismet-systemet, mot registrering hos Automattic
  • En fenomenal enkelhet i sin oppbygning, lett å forstå, selv om en installasjon også kan gjøres kompleks om man vil eller trenger det

Et glimrende eksempel på WordPress fleksibilitet er her, på iNorden. iNorden fremstår trolig mer som en avis-aktig publikasjon enn en personlig blogg, med sine spalter, overskrifter og utvalgte toppartikler. Det mest vesentlige som er gjort er å ha lastet ned og installert et spesielt tema beregnet på «nyheter», og noen innstikk, blant annet det sørger for de språklige variantene.

Det er nok mange som er «frelst» på WordPress og gjennom det sett både veien, sannheten og lyset. Trolig har det med fleksibilitet og logisk konsistens helt satt i system, i front, i førersetet. WordPress kom med sin versjon 2.0 i 2005, både 2.1 og 2.3 innebar store endringer og forbedringer, og pr. desember 2007 er det versjon 2.3.2 som gjelder.

WordPress har konkurrenter, særlig Movable Type og b2evolution, men også fra tilbydere som Blogsoft her hjemme, Google og Blogger der ute, pluss hundrevis av andre.

Akkurat nå er det WordPress som jubilerer. Det er litt av et eventyr, på så få år. WordPress er en gigant. Og WordPress er så langt fra noe perfekt. Men du verden som det fungerer og som det har utbredelse.

Personlig tror jeg at noe av grunnen til suksessen også er den totale gjennomsiktligheten. WordPress er som laget i glass, åpen for enhver til å tukle med eller lage tillegg til …

Også publisert på iNorden

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted