«Cattle Mangament» eller kveg-hold er kjøtt- melkebondens fag. Bonden bestemmer når dyra skal ha for, når de skal ut på beite, når de skal melkes, vaskes, vaksineres, insemineres og når det er tid for slakt. Bonden vet hva som er best for dyra og kanskje mest hva som er best for produksjonen. Så han bestemmer.
Helt fra krigen og opp til 80-tallet var Norge et land gjennomsyret av «Cattle Management». Og husdyrflokken, det var vi. En politisk-moralsk elite bestemte hva som var best., for vår velvære og for produksjonen i samfunnet. Det betydde at butikkene hadde åpent fra 9 til 16:30. Det betydde at teletjenester var statsmonopolisert til Televerket. Køer hadde vi godt av. Fjernsyn og radio var statsmonopolisert. Dermed kunne vi fores med oppbyggelige tanker og nyttig informasjon hele uka, litt åndelighet på søndager, og Erik Bye og Harald Tusberg kunne allernådigst får underholde oss litt på lørdagskvelden.
Lista er lang. Og vi fant oss i det. Noen visste hva som var best for oss. Når det var stengt, var det stengt, og vår egen feil som ikke hadde innrettet oss slik «management» hadde bestemt.
Dette gjaldt helt til 80-tallet. En ny bølge av frihet og åpenhet slo inn over landet. Det måtte en borgerlig regjering til for å løsne opp litt. Blant annet fikk butikkene lov til å ha åpent om kvelden, i alle fall til 19. Det skortet ikke på advarsler om hva dette ville bety for samfunnsutviklingen. Skal ikke folk få ha fred om kvelden og slippe handle til alle døgnets tider? Uhemmet kommersialisering!
Nå skriver vi 2015. Driver du butikk eller tjenesteyting i lokale over 100 kvadratmeter, ikke driver transport, ikke helsetjenester, ikke selger planter på rot, ikke serverer alkohol, ikke serverer ferdig mat ved et bord, og måneden ikke er desember, og ikke befinner deg i et utkantsted særlig avhengig av turister, så skal du holde ditt lokale stengt, ved lov. Men ellers kan du holde åpent og selge som du vil.
Trenger du melk på en søndag må du enten finne en «brustadbu» eller en storkiosk. I storkiosken tar de ekstra betalt, men salget går likevel unna. Man har jo ofte ikke alternativer. Det er straff for å glemt kjøpe melk i Norge. Eller en kålrot. Et kg poteter. Eller en boks fiskeboller. Farlige varer når det skal tas med hjem. Men en øl eller hel middag kan jeg kjøpe, bare jeg får den ferdig tilberedt.
Det er på tide at vi ikke finner oss i være kveg. Vi er tenkende mennesker som krever å få bestemme nå vi vil handle hva, uten formyndere, om noen vil tilby oss dette. Vi krever ikke at andre stiller opp og tilbyr, vi bare krever at de ikke straffes for å tilby. En handel er et et bytte som er til begge parters fordel.
Vi har dessuten en streng arbeidsmiljølov. Den ivaretar de ansatte, i varehandelen, i tjenesteyting, herunder transport og helsetjenester. «Lov om helligdagsfred» er overflødig og formyndersk «Cattle Management».
Begrepet «Cattle Mangement» har jeg lånt herfra.