Frihet og fellesskap – Fugelli og Høyre

Arbeider du i en bedrift? Synger du i kor? Driver du idrett i et idrettslag? Har barn i barnehage eller på skole? Er du engasjert i Røde Kors eller annen frivillig organisasjon? Organiserer du by- eller bygdefester eller kulturfestivaler? Utvikler du programvare gjennom systemer for samarbeid? Aksjonsgruppe for bedre skolevei? Kort sagt, deltar du i sivilsamfunnet på noen måte? Betaler du skatt? Mottar du noen tjeneste gjennom kommunen? Før du ytelser gjennom NAV eller en pensjonsordning? Og så videre.

Da er du med i et av samfunnets mange fellesskap. Noen store, som hele statsapparatet, andre mellomstore som kommunen eller en stor bedrift, andre igjen små som en mindre bedrift eller et sangkor. Antakelig deltar du på mange ulike nivåer, som de fleste.

Man har ikke frihet til å synge i kor, om man vil, uten andre korister og uten en organisering og et fellesskap. De fleste kan ikke ha en trygg jobb og oppleve den grunnleggende friheten det innebærer å ha egen, rimelig forutsigbar inntekt, uten gjennom en bedrift. Selvfølgeligheter, men det er verdt å ha i tankene at slike fellesskap og samhandling er et grunnleggende trekk ved menneskelig virksomhet, og de fleste former for liv, i grunn.

Gjennom ulike fellesskap tar man ansvar, ikke bare for seg selv, men for dette fellesskapets deltakere. Slik bygges frihet gjennom ansvar og ansvar gjennom frihet. Alle våre friheter, vår rettigheter, våre goder, bygger slik på at noen tar et ansvar.

Venstresiden i politikken snakker veldig mye og stort om dette «fellesskapet», om det å ha skatter og avgifter som skal bringe midler til dette, samt at enhver skattelette eller mangel på årlig økning, er en utgift for samme «fellesskapet». Dette «fellesskapet» er for dem kun stat, fylkeskommune og kommune i samlet. Så kan dette ene, store «fellesskapet» yte til individer og andre fellesskap det finner verdig. Det offentlige representerer i venstresidens verdensbilde det «uselviske» og «det gode». De andre felleskapene representerer mer eller mindre «det egoistiske», det individuelle og «det private».

Per Fugelli skriver flott om frihet i Aftenposten:

Livet er et dypt individuelt prosjekt. Gitt sine gener, evner, lyster og laster må mennesket få frihet til å skape seg selv. Frihet styrker byggingen av ekte identitet. Frihet styrker ansvar og samvittighet. Menneskets verdighet bygges og rives av følelsene stolthet og skam. For å oppleve stolthet eller skam må mennesket ha fri vilje og frie valg. Frihet styrker motet til å møte Den andre. Frihet gir oss lyst til å gå på besøk i andre mennesker og guder. Frihet skaper nytt. Frihet stimulerer oss til å eksperimentere i livet, i bedriften, i samfunnet.

Fortsett å lese Frihet og fellesskap – Fugelli og Høyre

Flere jobber i kommunene | Kommunal Rapport

Flere jobber i kommunene | Kommunal Rapport.

Dette forteller oss at de rødgrønne prater om «privatisering» mot bedre vitende. Det foregår overhode ingen «privatisering», ei heller noen omfattende konkurranseutsetting, slik vi kaller det, i sin alminnelighet.

Det som skjer i Norge er en storstilt «kommunalisering» av virksomhet. Veksten innenfor kommunene er altså mye større enn i arbeidslivet (det landbaserte) ellers.

Stadig flere står altså på kommunenes lønningslister. Ikke rart det er problemer i kommuneøkonomien, da lønn og sosiale utgifter alltid er den største kostnaden.

Kommunalt ansatte er ikke et problem, tvert om. De aller fleste gjør en nødvendig jobb. men når det er en slik eventyrlig vekst så må man se på hvorfor dette skjer. Det skjer i alle fall en vekst, og det er altså en løgn at ansatte i kommunene er truet av vekst innenfor privat virksomhet som har vunnet en konkurranse om å utføre tidligere kommunale tjenester. Når det skjer, er det unntaket, og et unntak som kun er med på å begrense den kommunale veksten ørlite.

Så hvorfor føler enkelte fagforeninger seg så truet av en viss konkurranseutsetting? Slapp av, dere vokser jo uhemmet! La heller private vise at de kan og vil. Både offentlige og private skal følge loven, altså spillereglene. De største synderne i så måte har hittil vært det offentlige, men det regner jeg med blir rettet på snarest. Sånn sett blir det en sunn konkurranse om å utføre best mulig tjenester på den mest mulig effektive måten.

Sammen skal vi sikre velferden, offentlig og privat i fredelig «kappestrid». Om det så betyr at veksten i kommunalt ansatte avtar en smule.

NAV, fellesskapet og SV

Jeg har tidligere skrevet kritisk om NAV. Jeg har etterhvert kommet til at NAV-reformen, uansett gode intensjoner, neppe burde vært satt i gang nå, ikke uten bedre forberedelser.


NAV er en katstrofe
.

Nå vil SV slå sammen Vegdirektoratet, Jernbaneverket og Kystverket til én stor transportetat! Stakkars Vegvesenet, som ennå forbereder overgangen til utvidede regionale veiforvaltninger fra 2010. En ny reform lanseres altså før den forrige er satt ut i livet.

Hvorfor ikke samle alt offentlig under én monolittisk og totalitær super-etat, Felleskapsetaten? Etater vil oss jo så vel, og er ufeilbarlige. Helsevesenet, domstolene og Norges Bank bør også komme inn der. Sammen med det parlamentariske system er alle ideer om maktfordeling herved og endelig avlivet. Staten = «felleskapet» = «ett, én etat», til beste for alle.

Så kan vi døpe om staten til «etaten». Alle blir lykkelige. Alle har værsågod være fornøyd med denne. De som ikke er, er motstandere av «fellesskapet» vårt.

Gruppa retter bred kritikk mot New Public Management – en omdiskutert filosofi som går ut på å markedsorientere offentlige tjenester. Tankegangen bak er at disse styringsprinsippene vil føre til økt effektivitet og bedre tjenester, men kritikere hevder det fører til mer byråkrati, dårlige tjenester og dårligere arbeidsvilkår.

Nei, folk (markedet) vet ikke sitt eget beste. SV vet. SV-staten vet. Utrolig at dette partiet er med i regjeringen ennå.