Vansjø i Østfold:
- er et 32 km² stort båt- og spesielt kanoeldorado
- er vernet friluftsområde sentralt på Østlandet
- er ansett for å være et rekreasjonsområde av nasjonal betydning, og som på en times tid eller to kan nåes av en million mennesker
- er badevann, fuglevann, fiskevann, men fugler og fisk dør og ikke engang bikkjer bader der om algesesongen om sommeren lenger
- er vanvittig nok drikkevann for 50-60 000 mennesker etter fullrensing, hvor lenge
- ligger i Mossevassdraget (Morsa), som strekker seg fra Enebakk til Moss, med et nedslagsfelt på nesten 700 kvadratkilometer i to fylker, nesten i sin helhet under den såkalte marine grense
- er i ferd med å bli en giftpøl på grunn av forurensing (overgjødsling) og årlig oppblomstring av giftige blågrønnalger
- har hatt et eget miljøprosjekt siden 1998, som er kommet «halvveis» så langt
- er så forurenset med opphopede næringssalter at det har blitt «selvgjødslende»
- trenger kanskje over 500 millioner kr over noen år for å reddes
- trenger at Staten nå spytter i kassa, etter at kommunene har bidratt med sitt
- erklært miljøkatastrofeområde, og en miljøskandale av dimensjoner
- krever øyeblikkelige om omfattende tiltak for å overleve
- skriker om akutthjelp fra alle gode krefter, inklusive Staten
Det er jo en skam at slikt kan skje, at det går så langt innen man får somlet seg til effektive tiltak. Dette skjer, selvforskyldt, nå i Norge, landet som skrek seg hes på grunn av den sure nedbøren i sin tid. Landet
som sender hundrevis av millioner til Russland i håp om at de moderniserer og sikrer et kraftverk på Kola. Javel, men nå må vi rydde i egen bakgård, eller forgård (siden dette er å «det sentrale Østlandsområdet»). Det er helt unødvendig, for her har vi virkelig makt og midler til å gjøre noe effektivt, tiltakene er ikke omstridt og gevinsten er stor.