Give a little bit

Give a little bit
Give a little bit of your love to me
I’ll give a little bit
I’ll give a little bit of my love to you
There’s so much that we need to share
So send a smile, and show you care

Den perfekte kveld 21. april 2012

Den norske artist jeg setter mest pris på er uten tvil Anne Grethe Preus. Den mat som er min livrett er thai-mat generelt, og Tom Yum-suppe spesielt. Sist lørdag fylte jeg 54 år. Ingebjørg og jeg tilbrakte helgen i Fredrikstad. Den lørdagskvelden ble bare absolutt perfekt, bare se:

Thai Market restaurant, Stortorvet i Fredrkstad

Kl 17:15 Singha thailandsk lagerøl

Kl 17:30 Tom Yum Kung

Sur-sterk suppe med kongereker, tomater, champignon, rødløk, sjarlottløk, galangal, kaffir lime og chili serveres med koriander og vårløk

Kl 17:45 Ped Yang Laat Nam Prik

Stekt and i sweet chili, servert med fyldig fersk pakistansk mango og ananas saus pyntet og toppet med friterte kaffir lime blader

Kl 18:00 Gaeng Garee Gai

Gul curry i kokoskrem med kylling, rødløk, purreløk, tomater, chili og cashewnøtter toppet med vietnamesisk vårløk

Kl 18:30 Norsk fatøl

Verdensspeilet kaffebar og konsertscene, Nygaardsgata i Fredrikstad

Kl 20:15 Anne Grethe Preus

«Av og til – av og til er én millimeter nok» og tolv sanger til

Konserten avsluttes ca kl 21:45. Les Fredriksstad Blads anmeldelse.

David Sanborn

For de som ikke måtte vært helt klar over det: David Sanborn er en verdenskjent, amerikansk saksofonist som har vunnet seg plass blant tidenes beste, spesielt på sitt slag (altsax), og regnes som den trolig mest innflytelsesrike nålevende saksofonisten, spesielt innen pop, rock, R&B. Det skyldes hans helt eminente, moderne og nyskapende stil hvor han tar «alt» ut av saksofonen, noe du kan høre en smakebit av i klippet nedenfor.

David Sanborn er nå på turne i Norge og søndag førstkommende spiller han med sin trio på Victoria i Oslo. Dit har han med seg «fantomet» Joey DeFrancesco på orgel. Og DeFrancesco er av jazz-magasinet «Down Beat» kåret til årets beste jazz-organist — hvert eneste år siden 2003, i følge Wikipedia.

Les videre og hør et konsertopptak fra Montreux

Gabriel Fliflet og Ole Hamre

Det er knapt den norske musiker jeg setter høyere enn Gabriel Fliflet.

Minnene fra Sildajazz i Haugesund 1991 (1992?) er sterke. Det var et lite lokale. Det var såvidt jeg kom inn. Sitteplasser fantes ikke ledige, naturligvis. De var alt i gang. Jeg ante ikke hva jeg gikk på for konsert. Jeg var nysgjerrig. Jeg ville høre «Fliflet/Hamre«, hva nå enn det skulle bety. Jeg kom inn i det trange lokalet og gikk rett mot scenen. Det var en kvadratmeter plass på gulvet like foran. Jeg satte meg loddrett ned. Ingen andre satt på gulvet, men jeg satt. Jeg ville høre, jeg ville se, jeg ville oppleve.

Så dem igjen på Vossajazz året etter. Husker det var litt klabb og babb foran døra før vi slapp inn, jeg først og fikk kremplassen i det lille kjellerlokalet. Så levde jeg ennå et år.

Det jeg da fikk oppleve av Gabriel Fliflet på trekkspill og Ole Hamre på trommer har jeg aldri glemt. Nå kommer de til Parkteatret under Oslo Jazzfestival, den 19. august. Der er jeg.

Nytt da Vinci-maleri oppdaget – sett i Göteborg

La Bella Principessa - maleri av da Vinci

Det er en fantastisk historie. Noen kjøpte et maleri for en moderat sum på auksjon. Så viser det seg at det ganske sikkert er malt av ingen ringere enn Leonardo da Vinci. Maleriet er nå antakelig verdt omkring en milliard kroner.

Grunnen til at jeg skriver om dette er at maleriet, siden i mars, har vært å se i Göteborg som en del av utstillingen And There Was Light i Eriksbergshallen.

Utstillingen tar for seg en rekke av renesessansekunstnerne, og ser dem delvis i et nytt lys.

Jeg har i mange år vært interessert i lære mer om renessansen, Firenze på den tiden, Leonardi da Vinci, Michelangelo og de andre. Så kom filmen «Da Vinci-koden», men jeg så ikke den før etter en tid. Den førte likevel til en enorm interesse for spesielt da Vinci, men også renessansen og europeisk historie generelt.

Utstillingen i Göteborg vil jeg varmt anbefale. Den er meget godt lagt opp, og gir deg forbløffende mye innsikt. Elektronisk hodetelefonbasert guide (lyd) følger med; du peker med en laserpeker på en kodet reflektor ved monteren og forklaringen starter på øret (engelsk og svensk). Det fungerte så ypperlig at jeg sjelden har fått så mye ut av en enkelt utstilling.

Stenger 15. august. Det er bare å reise ned, ca 3 timer og 15 min med bil fra Oslo på en E6 av etterhvert imponerende god standard. Lett å finne om man følger veibeskrivelsen på nettstedet.

Se også dette blogginnlegget.

Ludvigsen er død, men kanskje kommer Kongen, i statlig begravelse

Gustav Lorentzen er død, 62 år gammel. Dolmen og Lorentzen var Norges beste visesangere/låtskrivere i sjangeren vise/pop-låter for barn, i nesten to tiår (1970-1987). Lorentzen selv utga senere en rekke plater som soloartist. De beste sangene (og andre «kulturuttrykk») for barn fungerer selvsagt like fint for voksne. Dette er en viktig erkjennelse, og det både viste og visste «Ludvigsen».

Selv vet jeg knapt om en mer sjarmerende og nydelig liten tekst, en herlig poesi, enn dette:
Fortsett å lese Ludvigsen er død, men kanskje kommer Kongen, i statlig begravelse

«Take the long way home» fra Oldenburg

I morgen skal jeg til Oldenburg og overvære en konsert med Roger «himself» Hodgson. Jeg har tidligere skrevet flere innlegg om Roger Hodgson – tidligere medlem av supergruppa fra 70-tallet, Supertramp.

For å forklare hvorfor jeg IGJEN reiser nesten hundre mil for å overvære en konsert vil jeg bare vise til innlegget fra 2007, og nevne at jeg etter det også var i Hamburg, selv om jeg ikke fikk med med konserten på Hamar i juni, grunnet bilferie i utlandet.

Så jeg tillater meg en anbefaling her.

Øvrige innlegg om ham her.

Fortsett å lese «Take the long way home» fra Oldenburg