Kategori: Bil

Ioniq — ny bil

Etter at min gamle Ford Focus har tatt kvelden har jeg nå kjøpt en Hyundai Ioniq plug-in hybrid.

Som min gamle bil har den 1,6 l motor, men denne har i tillegg en kraftig elektrisk motor (til sammen drøyt 140 HK).

Som min gamle bil er den en «hatchback», altså med bakluke som en forlengelse av taket.

Min gamle bil var mørkerød (metallic), mens denne er marineblå metallic.

Min gamle bil gikk på bensin alene, denne går på både bensin og strøm. Jeg har en elbil for småkjøring i lokalmiljøet og byen, og har en særdeles gjerrig bensinbil for lengre turer.

Den kan lades, både fra vanlig stikkontakt hjemme og fra ladestasjoner ute.

Den oppfører seg som alt fra svakt malende kattunge i bygatene til moderat brølende gepard på landeveien, ettersom jeg trykker på pedalen.

Jeg bruker drøyt 0,3 liter pr. 10 km på langtur, men nedpå 0 for korte turer med oppladet bil.

Bilen har helautomatisk girskifting, men litt ulik tradisjonelt automatgir, såkalt dobbeltkløtsj 6 trinn. Eller man kan skifte manuelt, om man vil. Jeg kjører normalt «ECO»-modus og automatisk, men kan lett velge sportsmodus.

Bilen har svært mange sikkerhetsfunksjoner og svært mange førerassisterende systemer. Den lærer meg kjøre både økonomisk og forsiktig. Jeg har kjørt bil i 40 år, men kjører utrolig nok nå en bil som lærer meg å kjøre bedre.

Ladbar (plugin) hybrid er det beste fra to verdener, den diesel/bensin-baserte med sine støy-, klima- og miljøutfordringer og den elektriske med sine rekkeviddeutfordringer.

Stopp og sov

Å bli trøtt når jeg kjører bil har jeg slitt med i 15 år, minst. Det er verken de lange eller de korte turene som er verst, men de mellomlange 50-150 km. Det er ikke nattkjøring og morgenkjøring som er verst, men ettermiddagen, gjerne etter en lang dag når jeg er på vei hjem.

Én ting har jeg lært meg, og det er hva som absolutt ikke hjelper:

  • Spille høy musikk (blir bare verre)
  • Åpne vinduene for mer frisk luft (blir bare verre)
  • Suge og tygge sterke pastiller
  • Hamre på rattet, pannen eller låret
  • Drikke, enten kaffe, brus eller annet
  • Fomle febrilsk med radioen, telefonen eller andre distraksjoner (farlig)
  • Nistrirre på veien med dødsforakt – jeg SKAL hjem (blir bare verre)
  • Holde øynene åpne med «tvang» fra fingrene eller andre idiotiske triks

Det er bare én ting som virker, og det har utrolig god effekt, nemlig å stoppe, finne en parkeringsplass (rasteplass, P-plass eller hva som helst utenfor veien), låse dørene, lene seg tilbake i setet og SOVE. Holder jeg på å sovne mens jeg kjører kan jeg sovne på sekunder om jeg bare tillater meg det i en god hvilestilling.
Fortsett å lese Stopp og sov

Å reise til Italia med egen bil

17. juli 2007 skrev jeg et innlegg her, med tittel «Italia med bil». Dette er en ny versjon av samme innlegg.

I alle årene siden min første virkelige langtur sydover i 2005 har jeg gjort liknende bilreiser.

Her er mine erfaringer og råd for en slik tur

  • Den som skal være sjåfør må få være sjåfør og kun det. Hun/han kan ikke samtidig være mor/far eller reiseleder for passasjerene.
  • Sjåføren skal være «kaptein» underveis og til enhver tid bestemme detaljene for hvordan turen gjennomføres. Har hun/han ikke den tilliten så glem turen eller finn en annen.
  • Sjåføren har ansvaret for både sikkerhet og fremdrift. Sjåføren skal ikke bare «kjøre bilen», altså holde ratt og gasspedal, hun/han skal ha den fulle kontroll og alene være ansvarlig. Sjåførjobben skal så vurderes ut fra hva om man kom frem i tide, uten uhell av noe slag herunder «nesten-uhell». Slikt skal ikke forkomme, ellers har sjåføren sviktet i sin oppgave.
  • Sjåføren skal starte topp motivert, frisk, herlig opplagt, komplett utsovet og i god form psykisk og fysisk. Alkohol de siste 20 timer før en tur må være bannlyst. Å sørge for en topp motivert sjåfør er en del av planleggingen. Sjåføren må ha lyst til å gjennomføre en slik langtur, eller la være.
  • Skriv ut et godt kart over byen du skal til, med angivelse av kjøreveien fra motorveien og inn til hotellet. Studer det nøye, slik at du kan det, og vet hvordan finne frem. Her kan sjåføren få hjelp av kartleser. Hotellet bør ha egen parkering.
  • Ved ankomst skal alt ligge til rette for raskt å finne frem til hotellet, og der skal være servering hvor man får hva man vil for komplett avslapning, hygge og samtale om turen i inntil et par timer. F.eks et par duggende kalde pils, eller en flaske kjølig chablis, til sjåføren og gjerne også til den voksne delen av reisefølget. Sjåføren skal da kunne forvente å bli tatt litt ekstra vare på etter en så lang og fin tur, og reisefølget skal ikke glemme at hele turen, veien og kjøringen sitter og surrer i hodet hennes/hans ganske lenge. Sjåføren må forvente litt honnør og anerkjennelse for prikkfri og fin tur, og man man gjerne gjennomgå den i litt detaljer som «terapi» og psykologisk «talk down» («debriefing»). En sjåfør som ikke får litt oppmerksomhet, anerkjennelse og respekt kan miste motivasjonen til neste tur, kanskje tilmed bli grinete. Sjåfør som kjører av ren plikt og forventning er ikke en god sjåfør. Kjøring er ikke en prestasjon, slikt man gir medalje for. Det er en utført jobb (sjåførjobb), og det er passasjerene som hennes/hans «arbeidsgivere» som bør anerkjenne den, altså når den ble godt utført.

Fortsett å lese Å reise til Italia med egen bil

Kaotisk helg i Oslo

Ferdigstillingen av Bjørvikaprosjektet er et gigantisk skyvespill, der man flere ganger må flytte trafikken for å få bygget ferdig parseller og kryss. For Operatunnelen er dette nå siste forskyvning.

I Operatunnelen, der den nye Bjørvikatunnelens vestgående løp går over i den eldre Festningstunnelen, bygges Havnelagerkryssets del for vestgående trafikk (delen for østgående trafikk er jo forlengst ferdig og under trafikk). Der er tunnelløpet nå delt mellom en anleggsgrop bak en betongvegg (som i skrivende stund nå rives) og to smale kjørefelt med fartsgrense 50. For å ferdigstille alle tre felt i full bredde, gjennomgående 70, og klargjøre de fremtidige rampene, må vestgående løp i hele Operatunnelen stenges fra fredag kveld 11. mars kl 22 til mandag morgen 14. mars kl 6.

For trafikk fra Hamar/Lillestrøm over Furuset og Helsfyr (E6/rv 190), samt fra E6 Ryen, betyr det bare at man må over i østgående løp der den eldre Ekebergtunnelen går over i den nye Bjørvikatunnelen.

For trafikk fra Askim/Moss over Mosseveien (E18 syd), og som skal til Sandvika/Drammen (E18 vest) betyr det imidlertid en betydelig omkjøring:

  • Du kommer inn mot Grønlia på E18, og veien deler seg normalt i ett felt ned i Operatunnelsen og ett felt opp til rundkjøringen foran Ekebergtunnelens ramper. Førstnevnte er altså stengt og du må velge sistnevnte
  • I rundkjøringen tar du til høyre inn i tunnelrampen mot Ekebergtunnelen (altså først mot øst!), og holder høyre felt hele veien
  • Du tar naturligvis ikke av Svartdalstunnelen opp til Ryen, men fortsetter i samme høyre felt til du er helt ute av tunnelen, i Lodalen ved Kværner, og tar av der
  • Du kjører så rampen rundt, gjennom to rundkjøringer og inn på rampen som fører tilbake inn i Ekebergtunnelen, og så er du på rett vei igjen
  • Der legger du deg som normalt i midtre eller venstre felt mot E18 Drammen, under Bjørvika, men OBS på innsnevring og overkjøring til østgående løp omtrent der tunneltaket åpner for dagslyset

For alle som skal ta av opp til Vika (Vestbanekrysset) må man fortsette i motsatt løp helt ut til Filipstad, snu og følge Ring 1 tilbake.

Kart kjøremønster Bjørvika mars 2011

Kjøreråd til helgen: Kommer du fra syd/sydøst (E6/E18), og også selv om du skal direkte videre vestover på E18, kan det være best å unngå E18 Mosseveien inn mot sentrum. Følg heller E6 til Ryen. Derfra kan du enten kjøre ned i E18 Operatunnelen og følge strømmen/køen der, eller (trolig best) velge Ring 3 rundt byen til Fornebu eller E18 Drammensveien der.

Mandag morgen kl 06:00 er imidlertid alt klart, med tre gjennomgående kjørefelt i Operatunnelen, begge veier.

Aller siste brikke vil settes inn i Operatunnelen tidlig neste år, når Havnelagerkryssets nye ramper er ferdig. Da kan du kjøre av og på Operatunnelens vestgående løp også til/fra Sentrum S (danskebåtene, Kvadraturen, Festningen, Jernbanetorget, Oslo S). Køene ved rundkjøringen nedenfor Ekeberg vil da trolig være helt borte. Før sommeren blir også den nye brua, (Nordenga bru, en flott stålbru) over jernbanesporene ved Oslo S, ferdig og satt under trafikk (ny del av Ring 1), noe som vil ta unna trafikken mot Biskop Gunnerus gate/Schweigaardsgate/bussterminalen/Storgata/Akersgata og hele Sentrum N.

Køproblemene i denne beryktede og utskjelte rundkjøringen ved Ekebergskrenten vil forøvrig bedre seg betydelig allerede torsdag 24. mars i år når nye Sørenga bru åpnes, og trafikken inn mot Oslo S fra øst, og mot det gamle Bispelokket (rv 4), får flere felt og langt bedre flyt.

Kjør aldri forbi en politibil

I går ettermiddag skulle jeg ta en tur til Svinesund for å handle litt. Jeg tok inn på E6 mot syd ved Sarpsborg/Fredrikstad. Det var lite trafikk i min retning (syd), men stor trafikk nordover, av folk som var på vei tilbake til Oslo etter handletur. Jeg ga god gass, inntil nåla pekte på 114 km/t, og la inn fartsholderen. Etter min erfaring er den faktiske farten min da mellom 104 og 108 km/t. Det hender jeg kjører «enda fortere» på motorveien, men jeg hadde god tid i går, det var grått, trist og litt salt, halvfuktig vei med null grader. God grunn til å ta det passe pent, men ellers var det rimelig gode kjøreforhold på en strak vei, herunder god sikt. Fartsgrensen er som kjent 100 blank.

Etter ca 5 km, nesten alene på motorveien, nådde jeg igjen en liten kolonne biler. De fleste lå i høyre felt, mens én bil lå i venstre. Jeg antok den i venstre var i ferd med å kjøre rolig forbi rekken.

Da jeg nærmet meg bakerste bilen i denne rekka blinket jeg, la jeg meg ut i venstre felt og startet gli sakte forbi dem. Så nådde jeg igjen bilen i venstre felt. Den viste seg å ligge konstant litt foran rekka i høyre, med samme fart som de bak. Underlig. Jeg slo av fartsholderen og gikk over på manuell gasspedal, som man må når man kjører bak noen. Lå så pent bak et lite stykke, men la meg etterhvert over i høyre felt, som var blitt ledig. Til min smule irritasjon gjorde ikke bilen foran det samme. Den fortsatte i venstre felt, på tross av at det var ledig i høyre. Noen hundre meter foran kjørte en lastebil. Jeg antok det var enda et eksempel den vanlige «feltskiftevegringen». Det vil si at man ikke «gidder» skifte til høyre felt dersom man ser et antatt sakteregående kjøretøy i horisonten. Det er visst «jobb» i skifte felt, og noen unngår det, enda de har noen bak seg som kanskje vil forbi. Men jeg var ikke utålmodig, og motsto fristelsen til å gli forbi, eller opp på siden, fra mitt høyre felt. Jeg lå derfor pent bak, på skrå.

Et godt stykke lenger frem skiftet så denne bilen foran endelig over i høyre felt, inn foran meg. Det var da ingen andre kjøretøy å se forover. Der lå jeg rett bak, jeg justerte igjen avstanden til forankjørende, så den var god og trygg. Men deretter kikket jeg meg bakover og aktiverte fartsholderen igjen. Den tok da bilen opp til farten jeg hadde før jeg koblet den ut. Jeg merket derfor straks at jeg nærmet meg bilen foran, blinket og skiftet til venstre felt, med antakelse av jeg snart vil gli pent forbi den.

Med andre ord, en helt normal og fin kjøring på motorvei. Men noen km over fartsgrensen da, for min del, rett nok.

Men slik skulle det ikke bli. For akkurat da jeg la meg ut, da jeg var som nærmest den forankjørende, oppdaget jeg at det var en møkkete politibil. Alle biler var møkkete i går, på grunn av føret, salting osv. Man kunne knapt se fargen på dem, for ikke å nevne tyde kjennemerket. Men på baklokket, over støtfangeren, kunne jeg nå skimte, i blå skrift, «POLI..».

Fortsett å lese Kjør aldri forbi en politibil

Plugin-hybridene kommer!

Toyota Prius hybrid

Vi må nå forberede oss på at «plugin-hybridene» kommer og vil overta jorden, i alle fall gater og veier. For bare noen måneder siden var det antatt disse biltypene lå langt frem i tid. Men 14. januar annonserte Toyota at de skal selge «plugin-hybrider» allerede fra 2010, som etterfølger etter dagens Prius-modell. Fra før vet vi at både Ford og General Motors arbeider med å få frem serieproduserte «plugin-hybrider». Toyotas annonsering vil trolig skjerpe denne konkurransen ytterligere.

Fortsett å lese Plugin-hybridene kommer!

Vegvesenet forbyr bruk av elbil

Buddy, elektrisk kjøretøy fra Elbil Norge AS

I en henvendelse til Forbrukerombudet ber Statens Vegvesen om stans i markedsføringen av elektrisk drevne såkalte firehjulsmotorsykler som elbiler.

– Ved å bruke bilbetegnelsen på de elektriske firehjuls motorsyklene kan folk feilaktig få en oppfatning av at det er snakk om kjøretøy som sikkerhetsmessig står på høyden med dagens biler, sier Harald Gjelsvik i Statens Vegvesen.

Fortsett å lese Vegvesenet forbyr bruk av elbil

Ny Ford Focus!

Så har jeg da endelig fått drømmebilen. Jeg er av dem som bor enkelt, men vil kjøre som en konge. Min drømmebil er stilig, moderat, trafikksikker og velutstyrt med alle dagens finesser. Det er **ikke** et rent transportmiddel. Den er en forleneglse av meg, men jeg har intet behov for å gjøre meg, stor, rå, aggressiv eller bøllete, tvert om. Det er det makelige og det fornuftige i meg som skal frem. Å kjøre er farlig, noe av det aller farligste vi gjør. Å kjøre betyr å delta i et trafikkbilde, være i interaksjon med andre trafikanter, vise samspill og nødvendig effektivitet. Det skal være en nytelse å forflytte seg, og i alle fall ikke noe man gruer seg for, uansett vær og forhold. Å forflytte seg betyr at man deltar med hele seg, ikke bare kommuniserer og ytrer på nettet, slik som i dette blogginnlegget. Å ha bil betyr å leve, og leve uavhengig som individ, men altså også i samspill. Det gir mulighet for sosial interaksjon, slik verden nå er hertillands. På de klær man går med og på kjøretøyet skal man kjennes. Bilen fungerer som ens klær når en er på veien. Hvis *bil* for deg er et stykke glohett eller iskaldt stykke jern man klemmer seg inn i for å humpe seg fra A til B, så les ikke mer. God tur og lev vel.
Fortsett å lese Ny Ford Focus!