Paris — Strasbourg

Mellom Paris, sentralt i det nordlige Frankrike og Strasbourg i det helt nord-østlige Frankike, er det 491 kilometer, omtrent som Oslo — Bergen.

Den 20. juni reiste vi fra Paris Gare l’Est kl 09:25 og gikk av toget i Strasbourg allerede kl 11:11, en reisetid på kun 1 time og 46 minutter!

Denne turen tok vi på TGV Første Klasse, det vil med ekstra brede og komfortable seter og rolig miljø (som stillevogn).

I Strasbourg tok vi så trikken (bybanen) helt til det lille tettstedet Kehl i Tyskland (krysset Rhinen) og tilbake. Deretter et trikketur til Europa-bydelen med EU-Parlamentet og Europarådet. Dessuten var i gamlebyen («Petit France»), med kanaler og sluser.

Kl 17:17 gikk toget vårt tilbake til Paris, med samme fart. Men denne gangen hadde vi sete i annen etasje i toget, med enda bedre utsikt til det franske kulturlandskapet (Champagne-distriktet),

Toppfart 320 kilometer pr. time er bare nydelig på slike tog. Tro ikke Flytoget går virkelig fort (maks 210 km/t). Dette går faderlig fort! Og behagelig, meget behagelig.

På strekningen ble det i 2007 satt verdensrekord for klassiske tog, med 574,8 km/t. Så fort går dog ikke vanlige passasjertog, men det sier noe om potensialet til slike LGV-linjer man har bygget i Frankrike.

Brukte 30 205 kroner pr. innbygger på kommuneadministrasjon

Forskjellen på kommunenes administrasjonsutgifter er enorm. Her er oversikten.

Kilde: Brukte 30.205 kroner per innbygger på kommuneadministrasjon

Dette er hvorfor vi trenger en kommunereform. Det å slå sammen store eller midels store kommuner er ikke så viktig, ei heller at vi får færre kommuner, men det som er viktig er å integrere de små med en større nabokommune.

Utsira er et eksempel. Det bor mange velstående familier der, og de betaler flust med skatt. Men mer enn 30 000 kroner, pr innbygger, liten og stor, går med til selve administrasjonen av kommunen. Det kan bety ca 100 000 kroner pr. husstand!

Små kommuner er ikke «liv laga» i det den norske velferdsstaten.

Rånåsfoss bru ferdig rehabilitert

Statens vegvesen er ferdig med rehabiliteringen av Rånåsfoss bru i Akershus. Brua ble opprinnelig bygget i 1927, og fungerer i dag som en gang- og sykkelbru over Glomma.

Kilde: Rånåsfoss bru ferdig rehabilitert – Vareveger.no

Dette er min barndoms underverk. Den, og det faktum at min far (1915-1998) var ingeniør, har nok sin soleklare betydning for at også jeg ønsket å bli en som kunne designe og konstruere noe til almen nytte, glede og fascinasjon.

Besøk gjerne Rånåsfoss i sommer, gå tur over brua, se fossen og kraftverket av avslutt med besøk på familiebadet.

—-

Gi f i sosiale medier – gi meg WordPess!

Kirsti

Kirsti Cath Dahle er død

Historien om oss (et lite utdrag)

Min første kontakt med Kirsti skjedde på nettet, i en prategruppe på nettet, november 1997.

Kirsti fortalte etterhvert at hun hadde en medfødt svekkelse i musklene, kalt Spinal Muskelatrofi (SMA) som gjorde at hun hadde behov for å benytte rullestol og en del menneskelig assistanse for daglige gjøremål. På 60-tallet betydde dette plassering på institusjon og dårlige utsikter til en langt liv, herunder svak forventning om å få utdannelse.

Kirsti gjorde forventningen til skamme, fikk utdannelse og kom seg ut av institusjonen hun bodde i som barn og tenåring. Hun ville leve sitt eget liv i slevstendighet. Hun arbeidet i mange år i Arbeidsformidlingen (nå NAV).

Hun ble en av de første i landet som fikk Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA).

Sommeren 1998 var vi, meg som nyskilt, og mine tre barn, sammen med Kirsti på ferie på Eidene på Tjøme. Det ble et vendepunkt for oss.

Sommeren 1999 flyttet jeg fra Haugesund til Fredrikstad, med ny jobb i byen og inn i felles enebolig, sammen med Kirsti. Samme sommer dro vi på biltur til Paris, og forlovet oss i Eiffeltårnet.

Kirsti etablerte dette året, sammen med andre, Prosjekt Libra. Dermed tilbake i jobb.

Sommeren 2000 giftet vi oss, med Nissa Nyberget med musikalsk innslag på festen etterpå.

Vi anskaffet vår første katt. Spesielt nevneverdig var huskatten Oscar, som forble vår felles katt helt til han døde i 2015. Siden har Kirsti vært lidenskapelig katteelsker. Det ble engasjement for rasekatter som Ocicat, Ragdoll og Abyssiner, samt andre.

Høsten 2001 ble vi imidlertid separert og flyttet hver til vårt, omtrent samtidig med at jeg ble oppsagt fra jobben i en nedbemanning.

Våren 2002 gjenopptok vi likevel vennskapelige forbindelser, og reiste sammen til New York, da med separate rom.

I årene 2003 – 2008 gjorde vi en rekke reiser sammen, som til Sognefjorden, Hamburg, Strasbourg, Oldenburg, Steinkjer, Montreux, Toscana og Telemark.

Jeg har vært med Kirsti på Jungfraujoch 3500 meter i Sveits og på Gaustatoppen.

Vi har vært på utallige konserter med Roger Hodgson (Supertramp) og Simply Red.

Sammen med andre ble vi i 2009 enige om å etablere OptimalAssistanse. I selskapet har vi arbeidet mye sammen, diskutert, vært uenige og blitt enige, med det for tanke å sikre et selskap med en virksomhet og en grunnleggende filosofi som vi kunne være bekjent av. Jeg er svært stolt av hva vi etterhvert har fått til, gjennom medgang og motgang. Jeg er valgt til styreleder, men Kirsti har hele veien vært hovedeier og primus motor.

Arven etter Kirsti Cath

Independent Living Norge.

Arbedet som BPA-konsulent i ULOBA gjennom mange år.

Oss som er funksjonsulik flertallet. Det er ikke all ulikhet i menneskelige funksjoner passer å kalle «hemmet» eller «nedsatt», bare ulik flertallet. Ta «Saga Norén» fra «Broen» som eksempel, sosialt funksjonshemmet eller -ulik? Videre: En «bevegelseshemmet» er ikke funksjonshemmet så sant det ikke er installert trapper i veien for å nå døra, men da snarere selve bygningen som er «funksjonshemmet». «Independent Living» er ikke bare for BPA, men en grunnleggende rettighetskamp for alles selvbestemmelse i sitt liv og et samfunn tilgjengelig for alle, også de «ulike».

Kirsti har vært medlem og aktiv innenfor Foreningen for Muskelsyke og Norges Handikapforbund.

Kirsti Cath Dahle var en av Norges mest kompetente innenfor fagfeltet Borgerstyrt Personlig Assistanse (BPA) og således en attraktiv foredragsholder.

Kirsti Cath hadde et stort nettverk, fra foreldre til barn med assistansebehov, spesielt de med SMA, og opp til ledende politikere.

Kirsti var svært matinteressert. Kokeboka på nett ble etablert i 2004, og utvidet i 2008, med min hjelp.

Blogg.

OptimalAssistanse AS.

Kan en personlig assistent gi deg nye muligheter?

Ord fra meg

Takk for alt vi har hatt, delt, kranglet om, opplevd og skapt og ikke minst fått til sammen gjennom alle disse år, kjære Kirsti. Det var ikke det du kjempet mot gjennom et langt liv som tok deg til slutt, Kirsti, men dette, det som snek seg på fra uventet hold. Vel, så fikk du til slutt rett i at du ville ta farvel før meg, men, som vi nå vet, ingen kan forutse verken måten eller tiden. Men fy flate, du var tøff til det aller siste! Du har fått fred, og vi andre må forsøke forstå det skal være mulig å komme videre, uten deg. Det du har skapt vil og skal leve videre, i din ånd, så langt vi er i stand til å sørge for det. Vi er mange, mange som står i takknemlighetsgjeld til deg.

Kirsti Cath etterlater seg nær familie, som sin egen mor, sin brors datter, to søstre og deres barn og barnebarn. Min medfølelse i særdeleshet til dem, om enn hun også er et stort tap for mange andre ganske nærstående personer, meg selv så inderlig sårt inklusive her.

Jeg, som styreleder i OptimalAssistanse AS, vil understreke hvor stort tap hennes bortgang er for oss som bedrift, og den dype sorg som nå gjør seg gjeldende i styret, ledelsen og blant medarbeiderne. Likevel vet jeg at vi har kraft til føre videre den verdifulle arven etter Kirsti Cath Dahle. Hennes sjel er og forblir en del av selskapet vårt.

Jeg er sønderknust og nesten ute av stand til å fatte dette akkurat nå. Tanker går også til familien hennes, og mange andre som sto henne nær. Det er ikke til å begripe når noen plutselig ikke er mer.

Jeg er kjempestolt over å ha fått lære Kirsti Cath Dahle å kjenne, samt være en så nærstående venn i så mange år. Fred over hennes minne.

Cattle Management

«Cattle Mangament» eller kveg-hold er kjøtt- melkebondens fag. Bonden bestemmer når dyra skal ha for, når de skal ut på beite, når de skal melkes, vaskes, vaksineres, insemineres og når det er tid for slakt. Bonden vet hva som er best for dyra og kanskje mest hva som er best for produksjonen. Så han bestemmer.

Helt fra krigen og opp til 80-tallet var Norge et land gjennomsyret av «Cattle Management». Og husdyrflokken, det var vi. En politisk-moralsk elite bestemte hva som var best., for vår velvære og for produksjonen i samfunnet. Det betydde at butikkene hadde åpent fra 9 til 16:30. Det betydde at teletjenester var statsmonopolisert til Televerket. Køer hadde vi godt av. Fjernsyn og radio var statsmonopolisert. Dermed kunne vi fores med oppbyggelige tanker og nyttig informasjon hele uka, litt åndelighet på søndager, og Erik Bye og Harald Tusberg kunne allernådigst får underholde oss litt på lørdagskvelden.

Lista er lang. Og vi fant oss i det. Noen visste hva som var best for oss. Når det var stengt, var det stengt, og vår egen feil som ikke hadde innrettet oss slik «management» hadde bestemt.

Dette gjaldt helt til 80-tallet. En ny bølge av frihet og åpenhet slo inn over landet. Det måtte en borgerlig regjering til for å løsne opp litt. Blant annet fikk butikkene lov til å ha åpent om kvelden, i alle fall til 19. Det skortet ikke på advarsler om hva dette ville bety for samfunnsutviklingen. Skal ikke folk få ha fred om kvelden og slippe handle til alle døgnets tider? Uhemmet kommersialisering!

Nå skriver vi 2015. Driver du butikk eller tjenesteyting i lokale over 100 kvadratmeter, ikke driver transport, ikke helsetjenester, ikke selger planter på rot, ikke serverer alkohol, ikke serverer ferdig mat ved et bord, og måneden ikke er desember, og ikke befinner deg i et utkantsted særlig avhengig av turister, så skal du holde ditt lokale stengt, ved lov. Men ellers kan du holde åpent og selge som du vil.

Trenger du melk på en søndag må du enten finne en «brustadbu» eller en storkiosk. I storkiosken tar de ekstra betalt, men salget går likevel unna. Man har jo ofte ikke alternativer. Det er straff for å glemt kjøpe melk i Norge. Eller en kålrot. Et kg poteter. Eller en boks fiskeboller. Farlige varer når det skal tas med hjem. Men en øl eller hel middag kan jeg kjøpe, bare jeg får den ferdig tilberedt.

Det er på tide at vi ikke finner oss i være kveg. Vi er tenkende mennesker som krever å få bestemme nå vi vil handle hva, uten formyndere, om noen vil tilby oss dette. Vi krever ikke at andre stiller opp og tilbyr, vi bare krever at de ikke straffes for å tilby. En handel er et et bytte som er til begge parters fordel.

Vi har dessuten en streng arbeidsmiljølov. Den ivaretar de ansatte, i varehandelen, i tjenesteyting, herunder transport og helsetjenester. «Lov om helligdagsfred» er overflødig og formyndersk «Cattle Management».

Begrepet «Cattle Mangement» har jeg lånt herfra.

Rasjonalitetens jernbur

Helse- og omsorgsarbeider Hilde Ågot Valleraune fra Lillehammer arbeidet en periode i et kommunalt arbeidslag som blant annet sto for hjemmehjelp til den fysisk funksjonshemmede Anders Gjestvang. Anders er forøvrig frisk, spesielt mentalt og kognitivt, for man tro, da han driver et firma med mange ansatte.

Så skjedde det at Hilde og Anders forelsket seg. Da det var et faktum informerte Hilde sin arbeidsgiver om forholdet og skiftet arbeidslag, slik at hun ikke lenger var på jobb hos Anders. Dette er helt etter boka. Det er åpenhet og det er slik det skal være.

Mens Hilde og Anders planlegger å flytte sammen går Lillehammer kommune til det skritt å melde saken til Fylkesmannen, som igjen melder dette til Statens Helsetilsyn.

Så skjer det utrolige etter noen måneders saksbehandlinng. Helsetilsynet «refser» Hilde for å ha innledet et forhold til en «pasient», fratar henne deler av autorisasjonen som omsorgsarbeider, pålegger henne streng egenrapportering til Helsetilsynet samt pålegger henne å gå til psykolog for å få behandling for måten hun knytter relasjoner til andre mennesker på.

Hilde har altså et psykisk problem, å kunne forelske seg, noe som trenger behandling, sier Helsetilsynet. Og forøvrig betrakter dette som om et overgrep er begått.

Det er klart at det som har et arbeide som omsorgsperson ikke skal ha et intimt forhold til den som mottar omsorgen. Det er ikke tvil om det. Det er dog ikke forbudt å forelske seg. Det krever bare at overordnede informeres og at omsorgsrelasjonen avsluttes straks.

Det gjorde Hilde. Det er slik det skal være.

Forfatteren Asle Toje har nettopp utgitt en bok som heter «Jernburet». Han sier i et intervju med Morgenbladet:

– Jeg har hentet uttrykket fra Max Weber. Han snakker om et rasjonalitetens jernbur, hvor det moderne menneskes liv i stadig økende grad formes av upersonlige systemer som er funnet opp og implementert av andre enn dem selv.

Byråkratenes diktatur slår til igjen. Jeg har tidligere skrevet om NAV. Vi trenger en regelstyrt forvaltning. Det er bare en ting som er verre en for mye byråkrati det og det er fraværet av byråkrati. Regler er dog aldri perfekte. De skal dessuten tolkes av mennesker. Dogmatisk tolkning av moderne regler og av gamle skrifter har vi sett tragiske utslag av.

Anders er intet «offer». Hilde er ingen forbryter. Begge er normale, mentalt meget oppegående mennesker. Ingen av dem har gjort noe galt. Likevel kverner deres «sak» gjennom det offentlige byråkratiet der hun blir betraktet som en slags overgriper og han som et offer.

Forelskelser lar seg ikke rasjonalisere eller forby. Det offentlige byråkratiet truer menneskeverdet til oss alle når det overreagerer på denne måten. Selvfølgelig er det «godt ment» og selvfølgelig er det paragrafer å henge dette på. Selvfølgelig er det likevel absurd. Selvfølgelig er dette trakassering. Selvfølgelig er dette et angrep, ikke bare på Hilde og Anders, men på alle mennesker, når man straffer positive egenskaper og handlinger, straffer de «irrasjonelle» følelsene som faktisk er en forutsetning for menneskehetens eksistens, nemlig kjærligheten.

Forelskelse er riktignok nærmest en psykotisk tilstand, og noe vi er utstyrt med fra naturen. Men skal vi så medisineres eller psykologiseres mot den? Det skjer sikkert i Nord-Korea, men her? Hva slags samfunn er det vi har skapt og vil vi ha det sånn?

Forelska seg i pasient – må gå til psykolog

110

E18-VestfoldI sommer økte Vegvesenet fartsgrensen på noen nøye utvalgte motorveistrekninger fra 100 til 110 km/t. For meg betydde det at når jeg holdt ca 110 mellom Årum og Svinesund kjørte jeg helt lovlig. Enda oftere kjører jeg E6 Årum-Oslo. Nå kan jeg også holde 110 fra Solli til Moss Syd helt lovlig. Om litt også på strekingen Moss-Ås, som har like glimrende standard.

Disse endringene, utgått fra samferdselsministeren, er 110% positive. Helt trygg fart, ut fra forholdene, er herved «avkriminalisert».

Trygg Trafikk er skeptisk, som vanlig. Poenget deres er at høyere fart gir mer alvorlige ulykker. Det er helt riktig. Men farten øker i gjennomsnitt kun 3-4 km/t, etter hva jeg kan se av undersøkelser. Men hovedpoenget er at med et slikt argument vil man måtte redusert fartsgrensen ned mot null for å unngå alvorlige ulykker. Når det er uaktuelt å forby all veitrafikk må man altså ikke bare argumentere slik, men finne fornuftige fartsgrenser som avveier hensynet til ulykkesrisiko og alvorlighet kontra nytte i form av økt fremkommelighet, tidsbruk og respekten for fartsgrense generelt. Da kommer man fort til at de beste motorveistrekningene fint tåler 110 km/t som fartsgrense. 110 km/ gir ikke øket alvorlighet av ulykkene der mer enn 80 i forhold til 70 eller 60 på andre 7 meter brede landeveier uten midtdeler. Så hvis Trygg Trafikk er opptatt av ulykkenes frekvens og alvorlighet er det kanskje andre forhold som bør ha fokus enn akkurat denne 110-grensen på de beste motorveiene.

I morgen kjører jeg E6 Solli-Moss, gjennom Råde og Rygge, og skal holde 110, uten å være lovbryter. Herlig. Og takk til fornuften hos vår samferdselsminister.

Gratulerer Vestfold

I morges åpnet endelig ombygget E18 mellom Tønsberg og Sandefjord (Gulli-Langåker).

Parti fra E18-Vestfold
Foto: Jarle Foss, Statens Vegvesen
  • 25 km
  • Utvidet fra 2 til 4 felt (enkelte strekninger hadde riktignok 3 felt før)
  • Nye kryss med lange ramper og god kapasitet
  • 26 meter total veibredde
  • Nye miljøtunneler og bedre støyskjerming
  • Gang- og sykkelvei langs parallellveien (fv 256 Raveien)
  • Kostet ca 3,3 milliarder 2014-kroner

Fortsett å lese Gratulerer Vestfold

Stoltenberg, NATO, EU og Norge

stoltenberg-nato

Jens Soltenberg, den gang han var AUF-leder, ville melde Norge ut av NATO. Jo, tidene forandrer seg. Men også folks holdinger, etter realpolitiske erfaringer.

Venstresiden, spesielt de venstreradikale ønsker fortsatt Norge som «brobygger» utenfor «blokkene», dengang da Warszawa-pakten eksisterte, som nå, med Putins Russland, altså av «internasjonalistiske» grunner, mot EU og NATO.

Høyresiden, spesielt de høyreradikale, ønsker samme, men av nasjonalistiske grunner, og fokuserer for tiden kun på EU, mens NATO-medlemskapet i grunn er like dypt forpliktende, ikke innenriks og for handelen, men militært sett.

Litt merkelig, synes jeg, å akseptere å gå i krig på kommando fra en internasjonal organisasjon, ut fra fra solidaritet og alle for én, men ikke fullt ut være økonomisk solidarisk, altså knytte valutaen til euro eller bruke euro. En krig er ikke billig, verken menneskelig eller økonomisk. Øst-Europa stoler på EU, og det er et utvidet og enda sterkere EU som er trusselen for Putins Russland, ikke NATO.

NATO kan ikke trygge og styrke Ukraina, men det kan EU. Vi har nå verken verdenskrig eller «kald krig», men økonomisk «krig», slik økonomiens utvikling i sin tid knekte Warszawa-pakten og Sovjetunionen, ikke våpenmakt. Hvis «velferd for alle» betyr noe nå, så er det gjennom EU og et Europa der slikt kan løses med økonomi og på fredelig vis, ikke i et Afghanistan, Irak, Syria og Libya, eller hvor NATO neste gang måtte finne det for å godt å forsøke påtvinge folk «friheter» de ikke ønsker.

NATO våger ikke true sikkerheten til egne medlemsland, og en storkrig, for et «ubetydelig» land som Ukraina. Men til EU er Norge bare et toskete haleheng med innbilt «vetorett», «sjølberget», «selvbestemt» og greier alle vet er egentlig er ren feighet og navlebeskuelse.

Hyggelig for Stoltenberg at han har fått seg ny, fet jobb. Det er bra, men ubetydelig. NATO, slik det er, uten formell forankring i et sterkt økonomisk fellesskap som EU, er en papirtiger. Joda, hvis det en dag blir om å gjøre å utslette Russland, fange Putin i hule i Ural, så kommer organisasjonen sikkert godt med, for effektivitetens skyld.

Men ellers, det vi burde være opptatt av, for vår velstand, vår velferd, for vår frihet, for vår fremtid, for solidaritet med frihetselskende folk, de vi har skjebnefellesskap med i Europa, for det norske folks demokratiske rettigheter i en globalisert verden, burde Norge straks melde seg inn som fullverdig medlem i EU. No less. Det er ingen plikt til å bruke euro i EU, hvis det er det de går på.

Frihet og fellesskap – Fugelli og Høyre

Arbeider du i en bedrift? Synger du i kor? Driver du idrett i et idrettslag? Har barn i barnehage eller på skole? Er du engasjert i Røde Kors eller annen frivillig organisasjon? Organiserer du by- eller bygdefester eller kulturfestivaler? Utvikler du programvare gjennom systemer for samarbeid? Aksjonsgruppe for bedre skolevei? Kort sagt, deltar du i sivilsamfunnet på noen måte? Betaler du skatt? Mottar du noen tjeneste gjennom kommunen? Før du ytelser gjennom NAV eller en pensjonsordning? Og så videre.

Da er du med i et av samfunnets mange fellesskap. Noen store, som hele statsapparatet, andre mellomstore som kommunen eller en stor bedrift, andre igjen små som en mindre bedrift eller et sangkor. Antakelig deltar du på mange ulike nivåer, som de fleste.

Man har ikke frihet til å synge i kor, om man vil, uten andre korister og uten en organisering og et fellesskap. De fleste kan ikke ha en trygg jobb og oppleve den grunnleggende friheten det innebærer å ha egen, rimelig forutsigbar inntekt, uten gjennom en bedrift. Selvfølgeligheter, men det er verdt å ha i tankene at slike fellesskap og samhandling er et grunnleggende trekk ved menneskelig virksomhet, og de fleste former for liv, i grunn.

Gjennom ulike fellesskap tar man ansvar, ikke bare for seg selv, men for dette fellesskapets deltakere. Slik bygges frihet gjennom ansvar og ansvar gjennom frihet. Alle våre friheter, vår rettigheter, våre goder, bygger slik på at noen tar et ansvar.

Venstresiden i politikken snakker veldig mye og stort om dette «fellesskapet», om det å ha skatter og avgifter som skal bringe midler til dette, samt at enhver skattelette eller mangel på årlig økning, er en utgift for samme «fellesskapet». Dette «fellesskapet» er for dem kun stat, fylkeskommune og kommune i samlet. Så kan dette ene, store «fellesskapet» yte til individer og andre fellesskap det finner verdig. Det offentlige representerer i venstresidens verdensbilde det «uselviske» og «det gode». De andre felleskapene representerer mer eller mindre «det egoistiske», det individuelle og «det private».

Per Fugelli skriver flott om frihet i Aftenposten:

Livet er et dypt individuelt prosjekt. Gitt sine gener, evner, lyster og laster må mennesket få frihet til å skape seg selv. Frihet styrker byggingen av ekte identitet. Frihet styrker ansvar og samvittighet. Menneskets verdighet bygges og rives av følelsene stolthet og skam. For å oppleve stolthet eller skam må mennesket ha fri vilje og frie valg. Frihet styrker motet til å møte Den andre. Frihet gir oss lyst til å gå på besøk i andre mennesker og guder. Frihet skaper nytt. Frihet stimulerer oss til å eksperimentere i livet, i bedriften, i samfunnet.

Fortsett å lese Frihet og fellesskap – Fugelli og Høyre