Kategori: Kultur

Skaffet: «Philips’ nye 4K-skjerm har ekstrem lysstyrke og masse farger»

Denne ble mitt valg da den gamle TVn røk. Et kompromiss mellom pris og ytelse. Skal primært brukes med Chromecast, som TV-skjerm i stua, tidvis som PC-monitor.

For å få glede av HDR-bildekvalitet må jeg ha ny Chromecast Ultra.

Skal du ha TV – kjøp ikke TV – kjøp monitor og styr hva du vil se på fra telefonen eller nettbrettet – flere titalls apper lever strømmeinnhold. Si opp abonnement på TV-signaler og ha kun god internettforbindelse.

Philips har nå avduket en ny skjerm med heftige egenskaper. Den nye modellen heter Momentum (436M6VBPAB) og er på solide 43 tommer. Skjermen har 4K-oppløsning på 3840 x 2160 piksler, og den har også HDR-støtte. Det er imidlertid ikke hvilken som helst HDR-teknologi…

Kilde: Philips’ nye 4K-skjerm har ekstrem lysstyrke og masse farger

NRK-premiere på Bedrag

Krim, penger, begjær, bedrag! Vi møter en kriminaletterforsker som allierer seg med «Bagmandspolitiet» (Økokrim), bilmekanikerne Nicky og småkriminelle Bimse, og toppledelsen i fornybar-energiselskapet «Energreen».

Serien er lett å følge, slett ikke kryptisk og forvirrende som Mammon, men med mange av de samme ingrediensene. Møt Natalie Madueño som den strebende juristen Claudia, og emninente Nicolaj Lie Kaas som den sleipe, tvilsomme direktør Alexander «Sander» Sødergren.

Bedrag på flere plan og i alle leire. Bedrag for å avsløre bedrag. Hvem slipper unna med sitt «lille» bedrag?

Jeg så serien på dr.dk i vår og kan bare anbefale.

Uke 34 NRK1 mandag 22. august kl. 21.30 Et lik skylles i land nær en vindmøllepark. Først ser det ut som en arbeidsulykke, men etterforskeren Mads får mistanke om noe kriminelt. Saken viser seg å ha forgreininger inn i den suksessfulle energibedriften Energreen.

Kilde: Bedrag (1:10) Premiere! – Programomtaler

Rånåsfoss bru ferdig rehabilitert

Statens vegvesen er ferdig med rehabiliteringen av Rånåsfoss bru i Akershus. Brua ble opprinnelig bygget i 1927, og fungerer i dag som en gang- og sykkelbru over Glomma.

Kilde: Rånåsfoss bru ferdig rehabilitert – Vareveger.no

Dette er min barndoms underverk. Den, og det faktum at min far (1915-1998) var ingeniør, har nok sin soleklare betydning for at også jeg ønsket å bli en som kunne designe og konstruere noe til almen nytte, glede og fascinasjon.

Besøk gjerne Rånåsfoss i sommer, gå tur over brua, se fossen og kraftverket av avslutt med besøk på familiebadet.

—-

Gi f i sosiale medier – gi meg WordPess!

Ensomheten

Av Anne Helene Guddal («Også det uforsonlige finnes», Kolon 2014)

Tidligere publisert i Aftenposten, der med tillatelse fra Kolon forlag.

Ensomheten hundser alltid, underordner alltid.

Ensomheten setter seg ikke i kroppen som vern eller strategi,
nei ensomheten slår blikket ned og knytter hendene i lommene, bøyer nakken og leter etter riktig plass til føttene;
den er ikke uvitende om sin banalitet.
Fortsett å lese Ensomheten

Rjukan – Gaustatoppen, Vemork og Gvepseborg

Sommeren 2014 gikk turen til Rjukan med bil. Vi hadde ordnet oss med privat overnatting denne gang, men kunne også ha valgt hytte. Vi startet fra Oslo på tidlig ettermiddag og var fremme på tidlig kveld, tidsnok til litt mat og en øl på kafeen til Rjukan Hytteby, med elven Måna buldrende like forbi.

Vi hadde bare én dag å gjøre Rjukan på, neste dag. Det var en strålende dag, slik at en tur til Gaustatoppen var klart ønskelig. Bil opp til foten av Gaustatoppen, så Gaustabanen derfra opp, nesten til toppen. Gaustabanen er en særdeles spennende og spektakulær bane som tar deg opp til toppen, inni fjellet.

Utsikten på toppen er fenomenal, og bedre desto bedre vær og sikt, naturligvis. På en klar dag er det uforglemmelig, der du ser halve Sør-Norge. Gaustatoppen er en av Norges desidert beste utsiktspunkter, ikke fordi den er høyest av alle topper, men fordi den er høyest i sitt store område.

Fortsett å lese Rjukan – Gaustatoppen, Vemork og Gvepseborg

Å kunne fly med deg – et luftig nyttårsønske

Denne veien tar mæ dit vi va
Og te tid vi aldri meire kommer
Bildet som har åpna sæ i enden,
blande sæ med blåbærlyng,
og sommer
Vannet her ligg stille og forlatt
Ingen kaste steina,
lage ringa
Over kommer fyganes ei ørn
Kanskje e det du som har fått vinga
Ønske at æ også kunne fly
Kommet dæ i møte over vannet
Fløgge med dæ over land og by
Letta uten tanke på å lande
Denne veien tar mæ dit vi va
Og te dit vi aldri meire kommer
Bildet som har åpna sæ i enden
Blande sæ med blåbærlyng,
og sommer

Til alle de jeg har møtt i 2014, om du har fått vinger, fly bare ut over vannet og jeg kommer deg gjerne i møte der oppe, i 2015. Uten tanke på å lande.

Årets julegave

Jeg har egentlig sluttet gi «julegaver» i form av diverse mer eller mindre nyttige ting og «tang», gjenstander og «dingser», men gir mine nærmeste gjerne en gave i form av en opplevelse, noe man kan huske. Det kan være en reise, eller kanskje mer aktuelt, en kulturell opplevelse, f.eks musikk eller drama i form av konsert eller teater.

Hvorfor ikke gå til topps, finne det ultimate, finne den største dramatiske teateropplevelse som tenkes kan? Må man ikke da til London, New York, Sidney, Paris, Roma, selveste Verona eller kanskje Beijing? Ville ikke slike uforglemmelige oppsetninger helst skje med Alpene, Grand Canyon, den kinesiske mur, Himalaya eller ved Kilimanjaro som bakgrunn? Eller kanskje ved havet, ved en vulkan eller et korallrev? Foruten et topp drama, hva ville den ultimate bakgrunnen være, hvor i verden ville man finne det? Ikke lett å tenke ut.

Men jeg skal gi deg et tips, min kjære leser. Et rått tips om det ultimate, et drama i verdensklasse og en «setting» i en natur som er perfekt for det. I en natur som er verdensberømt og som valfartes til fra fra hele verden. Noe helt og holdet eksklusivt for de som kjenner hemmeligheten, «the event, the time and the place».

Fortsett å lese Årets julegave

Nattog til Lisboa – en vakker film for seniorer

Night Train to Lisbon 2013 PosterFra skoleavslutningstalen til romanfiguren, den portugisiske aristokraten og dommersønnen, senere legen, motstandsmannen og forfatteren, Amadeu do Prado, holdt under diktaturet i Portugal, en gang på begynnelsen av 70-tallet:

Jeg ønsker ikke å leve i en verden uten katedraler. Jeg trenger deres skjønnhet og opphøyethet. Jeg trenger dem mot verdens tarvelighet.

Jeg vil se opp mot lysende kirkevinduer og la meg blende av de overjordiske fargene. Jeg trenger deres glans. Jeg trenger den mot uniformenes skitne fellesfarge.

Jeg vil la meg innhylle i den syrlige svalheten i kirkene. Jeg trenger deres bydende taushet. Jeg trenger den mot det åndløse brølet fra ekserserplassen og det åndrike skvalderet til medløperne.

Jeg vil høre orgelbruset, denne oversvømmelsen av overjordiske toner. Jeg trenger det mot marsjmusikkens skjærende latterlighet.

Jeg elsker mennesker som ber. Jeg trenger synet av dem. Jeg trenger det mot den lumske giften i det overflatiske og tankeløse.

Jeg vil lese de mektige ordene i Bibelen. Jeg trenger den uvirkelige kraften i dens poesi. Jeg trenger den mot språkets forfall og parolenes diktatur.
En verden uten disse tingene ville være en verden jeg ikke ønsker å leve i.

Fra bestselgeren «Nattog til Lisboa» av «Pascal Merciers» (psevdonym), oversatt av Geir Pollen.

Fortsett å lese Nattog til Lisboa – en vakker film for seniorer