Sicilia – verdens flotteste øy

kolymbetra
Bildet er fra den flotte hagen Kolymbetra i Templenes Dal, like nedenfor den gamle greske byen og parken.

Sicilia er enda litt mer italiensk enn Italia. Som apropos til siste artikkel hos Reisetips minner jeg mine lesere om mine Sicilia-artikler Så blir det endelig Sicilia fra 2008 og en oppfølger Giardini di Kolymbetra fra 2011.

Bare Etna er verdt et besøk til Sicilia i seg selv. Du kan enkelt komme nesten til toppen, opp i månelandskapet av størknet, knust lava, se sporene etter lavastrømmenes herjinger nedover fjellsiden og se den fantastiske utsikten over Middelhavet. Eller ta deg ut til en odde, eller ut i båt, syd for Catania og se byen med en vulkan på 3300 meters høyde bak seg. Det er vilt ekstatisk bare å se.
Fortsett å lese Sicilia – verdens flotteste øy

Å reise til Italia med egen bil

17. juli 2007 skrev jeg et innlegg her, med tittel «Italia med bil». Dette er en ny versjon av samme innlegg.

I alle årene siden min første virkelige langtur sydover i 2005 har jeg gjort liknende bilreiser.

Her er mine erfaringer og råd for en slik tur

  • Den som skal være sjåfør må få være sjåfør og kun det. Hun/han kan ikke samtidig være mor/far eller reiseleder for passasjerene.
  • Sjåføren skal være «kaptein» underveis og til enhver tid bestemme detaljene for hvordan turen gjennomføres. Har hun/han ikke den tilliten så glem turen eller finn en annen.
  • Sjåføren har ansvaret for både sikkerhet og fremdrift. Sjåføren skal ikke bare «kjøre bilen», altså holde ratt og gasspedal, hun/han skal ha den fulle kontroll og alene være ansvarlig. Sjåførjobben skal så vurderes ut fra hva om man kom frem i tide, uten uhell av noe slag herunder «nesten-uhell». Slikt skal ikke forkomme, ellers har sjåføren sviktet i sin oppgave.
  • Sjåføren skal starte topp motivert, frisk, herlig opplagt, komplett utsovet og i god form psykisk og fysisk. Alkohol de siste 20 timer før en tur må være bannlyst. Å sørge for en topp motivert sjåfør er en del av planleggingen. Sjåføren må ha lyst til å gjennomføre en slik langtur, eller la være.
  • Skriv ut et godt kart over byen du skal til, med angivelse av kjøreveien fra motorveien og inn til hotellet. Studer det nøye, slik at du kan det, og vet hvordan finne frem. Her kan sjåføren få hjelp av kartleser. Hotellet bør ha egen parkering.
  • Ved ankomst skal alt ligge til rette for raskt å finne frem til hotellet, og der skal være servering hvor man får hva man vil for komplett avslapning, hygge og samtale om turen i inntil et par timer. F.eks et par duggende kalde pils, eller en flaske kjølig chablis, til sjåføren og gjerne også til den voksne delen av reisefølget. Sjåføren skal da kunne forvente å bli tatt litt ekstra vare på etter en så lang og fin tur, og reisefølget skal ikke glemme at hele turen, veien og kjøringen sitter og surrer i hodet hennes/hans ganske lenge. Sjåføren må forvente litt honnør og anerkjennelse for prikkfri og fin tur, og man man gjerne gjennomgå den i litt detaljer som «terapi» og psykologisk «talk down» («debriefing»). En sjåfør som ikke får litt oppmerksomhet, anerkjennelse og respekt kan miste motivasjonen til neste tur, kanskje tilmed bli grinete. Sjåfør som kjører av ren plikt og forventning er ikke en god sjåfør. Kjøring er ikke en prestasjon, slikt man gir medalje for. Det er en utført jobb (sjåførjobb), og det er passasjerene som hennes/hans «arbeidsgivere» som bør anerkjenne den, altså når den ble godt utført.

Fortsett å lese Å reise til Italia med egen bil

Giardini di Kolymbetra


Bildene er fra Kolymbetra-hagen i Templenes Dal utenfor Agrigento på Sicilia. Jeg bruker Kolymbetra (fra gresk) denne gang til å fortelle litt om Sicilia. Jeg fatter nemlig ikke hvorfor så mange nordmenn reiser i charterflokk til Gran Canaria for å ri på daffe turistkameler i gåsegang når man kan få så mye inntrykk av natur, historie og kultur som på Sicilia. Varmt er det også, fra tidlig vår i april til høsten i oktober. Ta alltid med badetøy.

Fortsett å lese Giardini di Kolymbetra

Ferie: Sorrento, Capri, Amalfikysten, Vesuv, Roma, Istria

Sommerens ferietur gikk med bil fra Fredrikstad mandag ettermiddag for to uker siden. Tre personer, i en Ford Focus Ghia 5d 1.6 aut., hadde første stopp på ferja til Puttgarden, andre stopp i Tirol, Østerrike, utenom bensinfyllingene. Neste kveld nådde vi endelig Piano di Sorrento, 40 km syd for Napoli, og hotellet Relais Francesca.

Hotel Relais FrancescaPolitimann og rype på piazzaen i SorrentoHus i Pompeii

Fortsett å lese Ferie: Sorrento, Capri, Amalfikysten, Vesuv, Roma, Istria

Så blir det endelig Sicilia

Gamlebyen i Salemi på Sicilia
Gamlebyen i Salemi på Sicilia

Solunto, Sicilia
Solunto, Sicilia


Det var på høy tid at jeg kom meg til Italia for første gang i 2005, med Roma, Napoli, Sorrento, Capri, Amalfikysten, Ravello, Pompeii og bestigning av vulkanfjellet Vesuv. Så ble det Milano i 2006 og Firenze, Lucolena og Greve i Chianti, Siena i Toscana i 2007.

Fortsett å lese Så blir det endelig Sicilia

Italia med bil

Avisene påstår at det fortsatt er «mulig» å komme seg til «Syden», underforstått med fly. Gitt at «Syden» betyr middelhavslandene så er det alltid mulig å komme dit, uansett fullbookede flyreiser. Man kan **kjøre bil**. Ved hjelp av Internett er det stort sett også mulig å finne overnatting på kort varsel. Med egen bil trenger man ikke bo verken sentralt, nær de lokasjoner man vil besøke eller nær havet. Det kan man også utnytte til å finne rimelig overnatting.

Fortsett å lese Italia med bil

Lucolena

Flyfoto av Lucolena
Flyfoto av Lucolena

Lucolena er en liten landsby i Chianti Classico, Toscana, Italia. Den ligger på en liten åskam i en østvendt skråning mot Arnodalen og har vel hundre innbyggere. I bakkene omkring står vinrankene på geledd, i åsen ovenfor står furuskog. Ellers er det spisse sypresser og oliventrær hist og pist. I det fjerne ser man den sløve fjellkjeden Apeninnene.

Fortsett å lese Lucolena

Rapport fra langtur med bil til Italia

  • Kl 11 ca: Legger meg nedpå og tar en lang lur til kl 15:30
  • Kl 16:15: Avreise Fredrikstad, ut på E6. Til sammenlikning kan man legge på en time om man har Oslo som utgangspunkt.
  • Kl 17:10: Passerer nye Svinesund, ingen bompenger ennå
  • Kl 18:50: Varberg, 10 min pause
  • Kl 20:30: Over Øresund bru, bomstasjon
  • Kl 21:30: Bensin i Danmark, 5 min
  • Kl 22:30: Ankommer Rødbyhavn
  • Kl 22:45: Avreise ferje, schnitzel og vann ombord
  • Kl 23:30: Ankomst Puttgarden
  • Kl 01 ca: Passererer Hamburg syd, inn på A7
  • Kl 02 ca: Tankstelle, bensin, 10 min pause, videre på A7
  • Kl 04:30: Pause 10 min
  • Kl 07 ca: Inn i Østerrike ved Füssen mot Reutte, bensin, 20 min pause
  • Kl 08 ca: Bomstasjon Innsbruck syd, Brenner autobahn
  • Kl 08:45: Inn i Italia ved Brennerpasset, autostradabillett trukket
  • Kl 10 ca: Pause 10 min i Brenner-dalen. Litt sliten nå.
  • Kl 14 ca: Passerer Firenze, noe trøtthet kommer sigende
  • Kl 15 ca: Bensin, 50 min pause, mat, strekkøvelser, våkner helt
  • Kl 16 ca: Passerer Roma, vurderer igjen å sove litt
  • Kl 18 ca: Pause 10 min, strekk, ble ikke trøtt nok til en lur
  • Kl 19:30: Inn i Napoli, betalte avgift for Brenner-Napoli (dyrt)
  • Kl 19:30: Ny kort autostrada, bomstasjon igjen (2 euro)
  • Kl 20 ca: Ankomst Piano de Sorrento

  • Kl 20:30: Middag i spisesalen
  • Kl 21 ca: Bestiller en flaske god hvitvin og nyter den på terrassen, med utsikt over Capri, Vesuv og Napolibukta, hvor det er nesten blitt mørkt. En vanvittig tur er gjennomført, men det gikk over all forventing uten at jeg følte jeg tok sjanser. Meget fornøyd med dette, og det var da verdt en skål for vel gjennomført.
  • Kl 22:30: Sovner brått på hotellrommet og våkner ikke før kl 9

Hjemturen gikk altså fra Milano og rett inn i Sveits. Måtte betale sveitsisk motorveiavgift for et helt år, fikk oblat! Ikke St. Gotthard-motorveien, men St. Bernadino, en motortrafikkvei i slynger, også en tunnel. Deretter sveitsisk autobahn til Rhindalen. Tur innom Lichtenstein, bare for å ha vært der. Så kort innom Østerrike igjen, før Tyskland. Så samme rute tilbake (A7-A1-Puttgarden-Malmø).

Tok to sovepauser a 15-25 minutter på hjemturen, den siste ved ca Varberg. Dette er jeg vant til når jeg blir trøtt, og anbefales.


Kjøreforhold:Hele turen: Ikke en regndråpe sett. Litt mørkekjøring som gikk over all forventning.

Tyskland: Meget hensynsfull kjøring av alle, ingen masing. De som kjører fort aksepterer at andre også må få kjøre forbi noen, bare man legger seg inn så snart man kan. Sånn skal det være. Nesten ingen vogntog på hjemveien, en søndag.

Italia: Ekstrem vogntogtrafikk hele veien Brenner-Napoli, da dette var dagtid og ukedag. De «eide» høyrefeltet. 6 felt det meste, men likevel trangt. Meget aggressive italienere i BMW som «eide» venstrefeltet. Vanvittig liten avstand til forankjørende, noen få meter i 150.

Italia, byene: Skrekkelig, intet mer å si. Ikke noe for svake nerver.

Autostrada: Varierende kvalitet, fra eksellent til usannsynlig svingete. Noen steder er den utvidet til 6 felt bare mellom de mange små tunnelene, og det skaper mye plunder når trafikken er stå stor og alt skal gå så fort. Sør for Firenze, mot Roma, f.eks. Men italienerne er litt redd kurver og tunneler, selv på tørr vei, så der bremses det.

Italienske fartsgrenser: De er en vits! Det er absolutt ingen som følger dem, ikke i nærheten. Alle er minst 30 km/t over dem. Og så er det da også vanvittig lave, og ofte kortvarige uten at de oppheves (gjelder en kurve eller slikt). Jeg så 20 km/t på autostradaen et par steder, ved veiarbeid. Og ned til 10 km/t ellers. Det går jo ikke an følge dem, ikke engang som veiledende.

Kystveien Napoli – Genova: Glimrende, selv om deler av den ikke er helt autostrada. Noe er vanlig vei, noe er «smal firefelt». Mye friskere og flottere der enn i innlandet (A1), selv om man ikke ser så mye til havet fra kysthovedveien heller.

Veiarbeid: Enormt på ukedagene. Omtrent halve veinettet ser ut til å være under vedlikehold nå i juni. Ekstra teit i Italia, der små, puslete veiarbeider for hver bidige mil skaper innsnevring. To mann klipper gresset med håndkraft i rabatten eller skråningen. Sysselsettingstiltak, uten hensyn til trafikkavviklingen.

Noe annet med Tyskland, der alt vedlikeholdet, store prosjekter, meget velorganisert og skikkelig, sørger for høy kvalitet på veien.

Varmen: Det var hetebølge i Italia. Ca 35 grader i skyggen, 99% fuktig. For meg er det nesten drepen, da jeg tåler varme og fuktighet dårlig. Kunne aldri ha reist uten AC, og den var på hele tiden.

Fem uforglemmelige opplevelser:

  1. To iskalde øl høyt oppe i byen Anacapri (på Capri), i heten, men under et skyggefullt nåletre, med utsikt mot Vesuv i disen.
  2. Frokost på piazzaen oppe i Ravello, etter morgenkjøretur på Amalfikysten
  3. Klatretur» (bred grus-sti) til Mont Vesuvios krater
  4. Akveduktene, Colosseum og de andre romerske ruinene i Roma
  5. Chapella Sistina. Ubeskrivelig. Verdens vakreste rom?

Pussig:Chapella Sistina, mann (vakt) klapper i hendene. Tre menn roper hysssssj-hysssj-silencio! Ding-dong fra høyttaler. Høyttalerstemme, på tre språk: «Vi ber alle våre gjester vennligst være stille. Og fotografering er forbudt». Straks setter 200 mennesker i gang med å skravle og ta bilder i vilden sky. Det hele gjentas hvert 5. minutt.

OBS, Roma-turist: Det kan være opp til 500 m kø for å komme inn i Vatikanmuseet. Det er enormt stort, og det er ingen snarveier utenom de utallige galleriene og salene. Det er mange tusen mennesker inne samtidig. Ta med vann, mye vann. Shorts er ikke tillatt, og ellers «anstendig» kledd. Det er ikke klimaanlegg! Like før Sikstinske, som er like like før utgangen, finnes en «snack-bar» med drikke og uteservering. Jeg gik tom for vann allerede i køen, hold på å få alvorlig heteslag, men ble reddet av dette lille vannhullet.
Toget inn til Roma fra forstad: Husk å kjøpe billett i en aviskiosk før du går på toget. Konduktøren selger ikke billetter, men kan utstede gebyr. Ikke kjør inn. Det er ingen skam å snu, for det gjorde jeg.

I Italia brytes forresten alle regler, av alle hele tiden, med unntak av røykeloven. Den håndheves.