A Layman’s Guide to Facebook – Chris Coyier

My additions to the linked post:

Facebook tries to be the internet, but closed and run by algorithms made to maximize profit. Facebook has become an enemy of the internet.

Facebook is an environment where contradictions is not welcome, outside special groups you may or may not be invited to. Facebook has become an echo chamber. You just either like thing or get mildly surprised.

Please, use Facebook! I mean use. Please, stop posting your content on Facebook. Get a blog and link to it, on Facebook.

Read the post below.

Thinking it’s about time to get on Facebook? Here’s my pragmatic guide!! Go to Facebook.com and sign up. Facebook will guide you through the whole process. It’s their business to make it very easy to do. Imagine the kind of people who sign up for Facebook. I was once at Mt. Rushmore and overheard someone …

Kilde: A Layman’s Guide to Facebook – Chris Coyier

Rånåsfoss bru ferdig rehabilitert

Statens vegvesen er ferdig med rehabiliteringen av Rånåsfoss bru i Akershus. Brua ble opprinnelig bygget i 1927, og fungerer i dag som en gang- og sykkelbru over Glomma.

Kilde: Rånåsfoss bru ferdig rehabilitert – Vareveger.no

Dette er min barndoms underverk. Den, og det faktum at min far (1915-1998) var ingeniør, har nok sin soleklare betydning for at også jeg ønsket å bli en som kunne designe og konstruere noe til almen nytte, glede og fascinasjon.

Besøk gjerne Rånåsfoss i sommer, gå tur over brua, se fossen og kraftverket av avslutt med besøk på familiebadet.

—-

Gi f i sosiale medier – gi meg WordPess!

Sola: 5-6 minutter lengre dag, hver eneste dag, i disse dager

Molecule_Men_sun_riseDen 1. mars sto solen (i Oslo) opp kl 07:17 og gikk ned kl 17:44. Dagen var da kun 10 timer og 27 minutter lang.

Den 12. april står solen (i Oslo) opp kl 06:11 og går ned kl 20:27. Dagen blir da hele 14 timer og 16 minutter lang.

Det betyr nesten 4 timer lengre dag i løpet av snaue 6 uker, eller i snitt 5,7 minutter lengre hver eneste dag, nå omkring vårjevndøgn (som blir 20. mars 2015 kl 23:45).

Det er det jeg kaller en fantastisk årstid, med så store og raske endringer i lyset. Det er vår. Det er definitivt vår og det går faderlig fort. Nyt årstiden.

Kuttet kringkastingsavgiften og Get – sparer tusener

I 2015 er kringkastingsavgifetn (også feilaktig kalt NRK-lisens) på kr 2 756,-. Den betaler jeg nå ikke lenger, ei heller abonnement på Get, men ser like mye TV som før, utmerket TV med HD-kvalitet. Ja, det er mulig!

Jeg har en 38-tommer TV (HD) fra 2007 som er helt grei. Get-boksen, som leverte signaler til den, er nå levert inn til Get og abonnementet der oppsagt, likeseså NRK.

Jeg har skaffet meg en liten sak (ca 4×10 cm) som heter ChromeCast. Den har jeg plugget inn i skjermens HDMI-utgang. Så styrer jeg hva jeg vil se via mobiltelefonen. I stedet for å be telefonen vise videoen i egen fullskjerm ber jeg den sende til Chromecast og det er det hele.

Det eneste som kreves av den er at du har et trådløst nettverk hjemme. Jeg pluggen den inn, installerte «ChromeCast» fra Google Play på min Android (Samsung) telefon og var i gang på kun fem minutter.

Nå ser jeg Broadchurch, Fortitude, Nytt på Nytt, Skavlan, Lindmo, Mesternes Mester, Hvem tror du at du er, og alt hva NRK kan tilby, samt Netflix og Youtube. TV2, Viasta og HBO støtter også dette, via sine app-er, eller via nettleseren Chrome på en PC eller mobil. Lokale bilder kan jeg også vise. Se etter støtte for ChromeCast og du kan vise hva du vil på egen skjerm, helt uten kabel!

Jeg er sjelden så imponert av teknologi, men dette imponerer. Dette er virkelig «disruptiv» teknologi. Så enkelt!

Jeg setter pris på hva NRK produserer. Gi meg en konto jeg kan sette inn litt penger på for NRK, som støtte. «NRK-lisens» er en saga blott. De får finne på en annen finansiering, og det fort.

Hva en liten ChromeCast-dings koster? Det er det morsomste! Den koster kun kr 279, (Lefdal) – én gang, og det er det hele. Sjekk elektroforhandlerne og le hele veien hjem.

Rjukan – Gaustatoppen, Vemork og Gvepseborg

Sommeren 2014 gikk turen til Rjukan med bil. Vi hadde ordnet oss med privat overnatting denne gang, men kunne også ha valgt hytte. Vi startet fra Oslo på tidlig ettermiddag og var fremme på tidlig kveld, tidsnok til litt mat og en øl på kafeen til Rjukan Hytteby, med elven Måna buldrende like forbi.

Vi hadde bare én dag å gjøre Rjukan på, neste dag. Det var en strålende dag, slik at en tur til Gaustatoppen var klart ønskelig. Bil opp til foten av Gaustatoppen, så Gaustabanen derfra opp, nesten til toppen. Gaustabanen er en særdeles spennende og spektakulær bane som tar deg opp til toppen, inni fjellet.

Utsikten på toppen er fenomenal, og bedre desto bedre vær og sikt, naturligvis. På en klar dag er det uforglemmelig, der du ser halve Sør-Norge. Gaustatoppen er en av Norges desidert beste utsiktspunkter, ikke fordi den er høyest av alle topper, men fordi den er høyest i sitt store område.

Fortsett å lese Rjukan – Gaustatoppen, Vemork og Gvepseborg

Tungtvann

Søndag 4. januar starter. på NRK, dramaserien «Kampen om tungtvannet», som handler om de alliertes kamp mot at tyskerne skulle få tak i det tungtvannet som ble produsert i Norsk Hydros fabrikk på Vemork ved Rjukan, under den annen verdenskrig.

Men hva er tungtvann?

For å besvare det må vi først se på hva vann er. Rent vann er et kjemisk stoff bestående av vannmolekyler. Vannmolekylene betegnes med formelen H2O. Det betyr at stoffet er satt sammen av to grunnstoffer, nemlig hydrogen og oksygen. To hydrogenatomer, bundet til ett oksygenatom og vi får en usedvanlig stabil forbindelse, et av de vanligste stoffene på jorden, livets basis osv.

Hydrogen er det enkleste og letteste av alle grunnstoffer, bestående ett proton i kjernen og i elektronskyen rundt holder det seg med kun ett elektron. Nesten alle grunnstoffer kan forekomme i ulike isotoper, eller varianter, avhengig av antall nøytroner i kjernen. Antallet nøytroner i kjernen endrer ikke grunnstoffets kjemiske karakter, siden disse er elektrisk nøytrale og derfor ikke krever ekstra elektroner i skyen rundt. Siden det i hovedsak er elektronene som er årsak til et stoffs kjemiske egenskaper vil antall nøytroner i kjernen kun få enten mindre betydning for dets massetetthet eller for dets nukleære (kjernefysiske) egenskaper. Kjernefysikk er når selve atomkjernen inngår i reaksjoner og interaksjoner, ikke bare elektronskyen.

For hydrogen finnes flere isotoper, blant annet de som kalles protium og deuterium. Protium er den desidert vanligste hydrogenisotopen, med ingen ekstra nøytroner i kjernen, kun protonet. Deuterium inneholder ett ekstra nøytron og kjernen i atomet blir omtrent dobbelt så tung som den i protium. Protoner og nøytoner er nemlig omtrent like tunge, og forskjellen er at protonet har ladning +1 mens nøytronet har ladning 0.

Så er det spennende at i naturen finnes disse to isotopene i blanding, riktignok ikke likt forekommende, men likevel. For hvert 6420. hydrogenatom man har vi ett av den være deuterium, resten hovedsakelig protium.

Hvis vi symboliserer deuterium som D og protium, for enkelhets skyld, som H, så får vi fire tilfeldige varianter, H2O, DHO, HDO og D2O. Siden DHO og HDO er det samme så ender vi opp med tre egentlige varianter. DHO/HDO kalles «halvtungt vann», mens D2O er det egentlige tungtvann, eller deuteriumbasert tungtvann. Det finnens også andre former for tungtvann, men disse ser vi bort fra her.

Selv om hydrogenet i tungtvann er dobbelt så tungt som hydrogenet i vanlig vann er ikke tungtvann dobbelt så tungt som vanlig vann. Oksygenet utgjør det meste av massen i vann, og den er det samme. Tungtvann blir dermed bare ca 10% tyngre enn vanlig vann.

Siden naturlig vann altså er en blanding av «lettvann», halvtungt- og tungtvann kan man altså tenkes separere de tre typene fra hverandre. Det fikk man til på 1920-tallet ved elektrolyse. I 1934 startet Norsk Hydro produksjon av tungtvann i større skala, mest som et biprodukt av den kommersielle amoniakkproduksjonen, i den nye hydrogenfabrikken på Vemork.

Tungtvann er ganske ufarlig, slett ikke eksplosivt og slett ikke radioaktivt, men ser ut som vanlig vann, kan tilmed ganske trygt drikkes og gis planter. Det oppfører seg dog litt ulikt vanlig vann, kan påvirke koppens celler negativt over tid og er derfor ikke sunt i det lange løp, og til slutt dødelig om man ikke får annet vann.

Hva har så tungtvann med atombomber å gjøre?

Dette er det vanskelige. For å kunne lage en «atombombe», en kjernefysisk bombe, basert på akselererende kjernefisjon, en eksponentiell kjedereaksjon, der tunge atomkjerner spaltes og avgir masse, og dermed avgir enorme mengder energi, trenges en konsentrert (anriket) form at et radioaktivt grunnstoff. For å få dette til må man anrike enten uran- eller plutonium-isotoper i en reaktor. En slik reaktor må «modereres» ved at partiklene bremses, samt reaktoren kjøles. Vann er utmerket til det.

Det følgende er omtrentlig, muligens litt misforstått av meg, men la gå: Problemet med vann er dog at vannet i seg selv kan «stjele» partiklene, som er utskutte nøytroner. Hydrogenatomene kan rett og slett ta dem opp og danne deuterium. På 30-tallet fant man derfor ut at om man kunne bruke tungtvann, der alt vanlig hydrogen allerede er erstattet med deuterium, så ville man kunne lage mer effektive reaktorer for anriking. At de var effektive var noe av poenget og frykten her, skulle man bli ferdig med produksjonen innen krigen var over.

Det var trolig derfor professor Heisenberg ønsket seg tungtvann, enten han nå virkelig trodde han skulle kunne, eller ville, lage en atombombe for tyskerne eller ikke.

Sicilia – verdens flotteste øy

kolymbetra
Bildet er fra den flotte hagen Kolymbetra i Templenes Dal, like nedenfor den gamle greske byen og parken.

Sicilia er enda litt mer italiensk enn Italia. Som apropos til siste artikkel hos Reisetips minner jeg mine lesere om mine Sicilia-artikler Så blir det endelig Sicilia fra 2008 og en oppfølger Giardini di Kolymbetra fra 2011.

Bare Etna er verdt et besøk til Sicilia i seg selv. Du kan enkelt komme nesten til toppen, opp i månelandskapet av størknet, knust lava, se sporene etter lavastrømmenes herjinger nedover fjellsiden og se den fantastiske utsikten over Middelhavet. Eller ta deg ut til en odde, eller ut i båt, syd for Catania og se byen med en vulkan på 3300 meters høyde bak seg. Det er vilt ekstatisk bare å se.
Fortsett å lese Sicilia – verdens flotteste øy

Stopp og sov

Å bli trøtt når jeg kjører bil har jeg slitt med i 15 år, minst. Det er verken de lange eller de korte turene som er verst, men de mellomlange 50-150 km. Det er ikke nattkjøring og morgenkjøring som er verst, men ettermiddagen, gjerne etter en lang dag når jeg er på vei hjem.

Én ting har jeg lært meg, og det er hva som absolutt ikke hjelper:

  • Spille høy musikk (blir bare verre)
  • Åpne vinduene for mer frisk luft (blir bare verre)
  • Suge og tygge sterke pastiller
  • Hamre på rattet, pannen eller låret
  • Drikke, enten kaffe, brus eller annet
  • Fomle febrilsk med radioen, telefonen eller andre distraksjoner (farlig)
  • Nistrirre på veien med dødsforakt – jeg SKAL hjem (blir bare verre)
  • Holde øynene åpne med «tvang» fra fingrene eller andre idiotiske triks

Det er bare én ting som virker, og det har utrolig god effekt, nemlig å stoppe, finne en parkeringsplass (rasteplass, P-plass eller hva som helst utenfor veien), låse dørene, lene seg tilbake i setet og SOVE. Holder jeg på å sovne mens jeg kjører kan jeg sovne på sekunder om jeg bare tillater meg det i en god hvilestilling.
Fortsett å lese Stopp og sov

Hvil i fred, Windows XP

xpWindows XP er nå død og begravet. Den aller siste oppdateringen til Windows XP har kommet, og heretter er det gamle operativsystemet ikke lenger støttet. Hvis det fusker, hvis det blir angrepet og kompromittert, hacket, spesielt over internett, så kan du ikke lenger holde Microsoft ansvarlig, søke brukerstøtte der eller forvente en rettelse eller oppdatering.

Så hvis du fortsatt bruker det er det på eget ansvar. Og ikke bare det, du utsetter alle dine medmennesker på nettet for fare og alvorlige trusler, fordi din maskin lett kan bli en «zombie», helt uten at du begriper hva den holder på med på nettet. Bruker du Windows XP er på nettet heretter er du en slags internetts «fyllekjører» og burde straffes deretter med klekkelig bøter for den potensielle skade du utsetter alle andre for.
Fortsett å lese Hvil i fred, Windows XP