Økende diskriminering

I dag klokken 10.30 legger Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne frem rapporten «Full deltakelse for alle? Utviklingstrekk 2001-2006». Rapporten er en oppfølging av den såkalte Manneråkutvalgets offentlige utredning fra 2001.

Rapporten konkluderer med at på tross av mange gode intensjoner, tiltak, lover og regler, har effekten uteblitt fullstendig. Situasjonen for funksjonshemmede har heller blitt verre i løpet av disse årene.

Manneråkutvalgets utredning tok utgangspunkt i funksjonshemming som et samfunnsspørsmål. «Fra bruker til borger» beskrev blant annet samfunnsskapte barrierer, som står i veien for funksjonshemmedes deltakelse og likestilling.

Ingen forskjell eller forverring

Andelen funksjonshemmede i arbeid er den samme nå som i 2001. Innenfor barnehage, skole og utdanning er tendensen fortatt segregering, ikke inkludering. På IT-området kan det vises til at endel offentlige nettsteder nå har bedre tilgjengelighet, men generelt står det elendig til.

Men det er når vi kommer til utearealer og bygninger det er aller verst. Det var fra før elendig, og det har vært ytret mye om dette og forsøkt tiltak, men svært lite har skjedd. Også helt nye bygninger og anlegg svikter fortsatt de funksjonshemmede, stikk i strid med all uttalt målsetting.

I de siste årene har det vært en økende oppmerksomhet omkring menneskerettigheter og funksjonshemmede som borgere, både i Norge og andre land. I stadig flere land innføres antidiskrimineringslover. Man innser stadig klarere at mangel på tilgjengelighet faktisk handler om diskriminering. Arbeid mot diskriminering og like muligheter for funksjonshemmede er noe EU har satset sterkt på. EUs antidiskrimineringspolitikk har ført til at norske lover har fått bestemmelser mot diskriminering og for universell utforming.

Fra 2007 kommer en revidert lov om offentlige anskaffelser. Denne vil inkludere EUs direktiv om antidiskriminering.

Sitater fra den nye rapporten:

Mennesker med funksjonsnedsettelser blir ikke sett som en del av befolkningen – men som en gruppe som ønsker sine krav gjennomført på bekostning av den øvrige befolkningen.

Mye tyder på at personer med funksjonsnedsettelser fortsatt oppfattes som en homogen gruppe som har behov for kollektive løsninger, og ikke som individer, med individuelle rettigheter og ulike individuelle ønsker og behov. Dersom de signaler gruppen har mottatt er korrekte, er dette svært alvorlig med hensyn til mangelfull oppfyllelse av grunnleggende menneskerettigheter.

Det er en rekke eksempler som tyder på at reformen for mennesker med utviklingshemming er tatt av dagsorden, og at deres situasjon igjen er forverret.

Individbasert pleie- og omsorgssystem

For tiden er helseminister Sylvia Brustad for eksempel i ferd med å tvangsinnføre et sentralt og kommunalt datasystem, IPLOS, som av de berørte, de tvangsregistrerte, betraktes som sterkt diskriminerende og nedverdigende. Norges Handikapforbund har avvist et videre samarbeide om «tilpasning» av systemet før registreringen stoppes, noe Brustad nekter.

Det finnes ikke den politiker som ikke varmt støtter opp mot diskriminering av funksjonshemmede og som lover å bedre situasjonen. Slik har det alltid vært.

Dokumentarfilm mot IPLOS

Søskenparet Mari Storstein (20) og Aksel Storstein (26) lager i disse dager en dokumentarfilm om flere tvangsregistrerte i IPLOS. Filmstudenten Aksel Storstein er tidligere prisbelønt for sine dokumentarfilmer.

Antidiskrimineringslov

Det er meldt fra departementet at det kommer en antidiskrimineringslov til neste år. Her skal individuelle rettigheter også for funksjonshemmede nedfelles. Hvilken gjennomslagskraft en slik lov kommer til å få, gjenstår å se. Med den minimale forståelse av problemene og den manglende handlekraft som råder hos myndighetene, er det få som tror det blir noen revolusjon. Men fine formuleringer blir det helt sikkert, igjen.

Skrevet for Borgerjournalistene.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted