Norge velter seg i energi, fra vannfall og olje/gass. Vi har hundre gnager mer energi tilgjengelig enn vi trenger. Vi kunne bevilget oss gratis bensin, diesel og strøm, og selv det ville ført til et enromt forbruk vile det ha kunnet fungere. Men vi gjør ikke det. Selvsagt gjør vi ikke det, rett og slett fordi det ike er lønnsomt. Vi skal leve av annet enn energi.
Vi selger det meste energien, til det store, stygge «utlandet». Derfor pumpes enorme mengder penger inn den norske økonomien, spesielt gjennom staten til velferdsordinger, og til pensjonsfondet.
Siden strømprisen nå truer med å sette rekorder, så kommer krav om å stoppe salg av strøm til utlandet. Det må jo komme ut fra en tanke om at energi ike er en vare, men en spesielt delikat ressurs som burde fordeles på det norske folk til kostpris. Det kunne man, som i en planøkonomi gjøre, men det ville være skrekkelig dårlig økonomi og gjøre oss fattigere. Ikke bare oss, verden ble da fattigere.
Selvsagt må vi drive handel, for ellers gik vi under. Selvsagt må vi selge olje og gass, og selvsagt må vi selge strøm, nå det lønner seg. Vi tjener på det, totalt sett. Når det gjelder størm er vi mest avhengige av å importere. Uten import av strøm ville prisen blitt vanvittig, eller vi måtte ha tydd til rasjonering eller ren og skjær utkopling.
I den grad vi betaler mer for strømmen enn produskjonsprisen går pengene stort sett til stat og komune. Noe går også til private aktører, som i regølen investerer dette i annen virksomhet eller mer strømproduksjon.
Å produsere mer strøm i Norge er nærmest forbudt.Atomkraft – nei, takkVannkraft – naturvern, takkGasskraft – ikke slipp ut CO2, takkKullkraft – enda verreSå da får vi ha det så godt, og finne oss i å kjøpe kraft til markedspris, slik den er i Europa. Vindkraft? Jo, men det er ikke lønnsomt i Norge. Det er noe som subsidieres for å bedre miljøet, visstnok. Tvilsomt om det blir bedre, totalt set.
Men det er flere muligheter. Vi kan spare strøm. Enhver husholding kan spare så det monner, men det krever litt investering. Med økende strømpris blir dette stadig mer attraktivt.
Høy strømpris er ikke bare negativt. Man man se på store deler av den som skatt. Med lavere strømpis ville skatten ha måttet øke for å kompensere for manglende inntekter hos Staten.
Men betaler alle like høy pris? Nei. Vi holder oss også her med hellige kuer, som landbruksstøtten. Det gjelder kraftkrevende industri. Norske husholdninger og landbruket konsumerte i 2004 ca 34 TWh. Den lraftkrevende industrien konsumerte, eller skal vi si, eksporterte gjennom sine energiintensive produkter, ca 35 TWh. Altså like mye ller litt mer enn samlet forbruk privat/landbruk! Etter logikken min over skulel dette være lønnsomt. Man eksporterer en vare. Problemet er at denne industrien nærmeste får strømmen gratis. Mange har sine egne kraftverk, gjennom konsesjon, og får således billig strøm, men bruker av en felles ressurs. Andre får den via spesielle avtaler med det statlige systemet. Prisen er en brøkdel av hva husholdningene betaler.
Prisen på strøm er politisk fastsatt, slik sett at forbrukerne tvinges opp mot europeisk pris gjennom fri handel, mens den kaftkrevende industrien er skjermet. Hvordan er dette mulig? Hvor er ESA?
Prisen på strøm til industrien må opp og det kraftig. Dette vil bringe mer strøm inn i markdet og prisen vil falle i forbruermarkedet. Mest vil den falle i Norge, da det er lettere å selge den her enn å overføre den. Samlet sett vil strømprisen gå OPP, naturligvis. Dette vil kreve mye, man må se på konsesjoner og forpliktelser, reforhandle avtaler og bygge ut overføringsnettet i Norge slik at ikke så mye kraft kanaliserers til industrien.
Deler av industrien vil gå under og legges ned. Andre vil redusere produksjonen, eller finne andre løsninger. Mange vil miste arbeidsplassen sin. Dette er omstillinger som vil være nødvendig. Ledig arbeidskraft er det alltid bruk for, spesielt når det finnes penger til å starte ny virksomhet, og det gjør det. Det tar bare litt tid, som alt annet.
Norsk næringspolitikk er ikke nøytral, og har aldri vært det. Enkelte «næringer» er mer «nære» enn andre. Noen tjener, Norge taper.
Gunnar Stavrums blogg, Nettavisen