Kjønnslemlestelse og norske myndigheters overgrep

Inga Marte Thorkildsen (SV) og Oslo kommune vil ha tvungen inspeksjon av jenters underliv for å motarbeide kjønnslemlestelse.

Argumentet hos dem som vil at alle jenter i Norge skal undersøkes, er at det vil kunne avdekke seksuelt misbruk. Lederen i Rådet for legeetikk, Trond Markestad, påpeker i Tidsskrift for Den norske lægeforening 2/2006 at obligatorisk undersøkelse av jenter der kjønnslemlestelse overhodet ikke er en aktuell problemstilling, savner enhver medisinsk og etisk berettigelse.

Thorkildsen:

- I dag er det en helliggjøring av jenters underliv. Det er urørbart, man skal ikke se det, og man skal ikke røre. De gammeldagse holdningene gjør at mange kvier seg for å gå til gynekolog. Det er jo ikke bra, for det er mange sykdommer og plager knyttet til at jenter ikke går til lege og får hjelp.

Thorkildsen vil altså forsøke fjerne fordommer og «gammeldagse» holdninger ved tvang. Diagnosen kan være rett, med behandlingen er feil, uetisk og vil av mange bli oppfattet som et overgrep. Overgrep er nettopp definert som tvang på et privat og intimt område.

Kjønnslemlestelse er er grusomt overgrep, men vi må ikke miste hodet av den grunn. Man fordriver ikke pest med kolera. Man må også være klar over at 99,9% av alle norske jenter neppe engang er i faresonen.

Dessuten kan slike undersøkelser neppe utrydde problemet. Man må da undersøke dem minst en gang årlig. Og hva med dem som ikke vil? Skal de bøtlegges, fengsles eller underlegges fysisk tvang?

Det som nå skjer er offentlig panikk. Man må «gjøre noe» og det straks, heter det seg. Det er da tid for ubetenksomheter. Historien vil dømme slike påfunn som håpløst misforståtte tiltak.

Jeg vil anbefale alle jenter å motsette seg undersøkelsen. Jeg vil også anbefale alle som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse om å melde fra til den de stoler på, og som kan varsle rette myndigheter. Blir det et protest-tog mot all tvang i denne sammenhengen, så melder jeg meg på.

I forlengelsen av denne tenkte innførte praksis bør alle kvinner årlig tvangsundersøkes nedentil, på et voldtekstmottak, for eventuelt å avsløre uanmeldt voldtekt. Det vil man ikke våge, men afrikanske jenter får værsågod tåle slik gruppetenkning?

Historien vill dømme dere hardt, dere som nå går inn for tvang i denne sammenhengen.

Intervju med Thorkildsen.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted

9 thoughts on “Kjønnslemlestelse og norske myndigheters overgrep”

  1. Og det same argumentet ville du brukt om det var obligatorisk sjekk av små gutars pung for å merke om testiklane var falle ned?
    Neivel?
    Merkeleg, dette, at det er så mange menn som engasjerer seg sterkt i det «uetiske» ved helsesjekk av jenter, medan vi kvinner forsvarer det.

  2. Der er jeg enig med Avil. Jeg gikk gjennom en underlivssjekk (bare en liten, kort titt faktisk) da jeg var på min kontroll hos legen/helsestasjon før jeg begynte i grunnskolen. Jeg trodde det var helt vanlig, og ser absolutt ikke problemet med det.

  3. Avil: En sjekk med medisinsk begrunnelse er nettopp noe annet, og det gjelder selvsagt uansett kjønn. Undersøkelser av denne typen er frivillig. Hvis man ikke kan begrunne en undersøkelse med hensynet til den undersøktes egen helse eller situasjon, så er den uetisk, og spesielt hvis det er tvang.

    En undersøkelse kan åpnebart ikke hindre overgrep, kun avdekke slike. Dermed blir dette et prinsipielt spørsmål om hva myndigheter skal utsette enkeltindivider for, for å bekjempe et samfunnsproblem (som rammer andre en den som utsettes for «tiltaket»).

    Rasebiologene drev f.eks med intelligenstester og målinger av hodeskaller blant annet for å øke intelligensen i befolkningen. Det var jo et godt formål.

    Men formålet helliger ikke midlet, heller ikke i denne saken. Man skal ha respekt for det enkelte individ og ikke ta alle under én kam. Hvis individet føler seg krenket, så er det krenket. Følte krenkelser får bare skje dersom individet er et barn som på lang sikt selv har nytte av handlingen eller den er helt nødvendig for barnet.

    «Vi kvinner» forsvarer det? Snakk for deg selv. Jeg finner heller ikke noe relevans i hvilket kjønn verken du eller jeg har i denne saken. Gutter blir også utsatt for «omskjæring», men akkurat i dag gjelder det jenter fra Afrika.

  4. Vil de ha tvungen underlivssjekk for å motvirke kjønnslemlestelse? Hvordan da? Det eneste man oppnår ved en slik sjekk, er vel å se hvorvidt den enkelte jente er blitt kjønnslemlestet eller ikke. Er hun det, så er det litt sent å gjøre noe med det. Og er hun det ikke, så skal de…. gjøre hva? Dette høres pussig ut. Tror kanskje at dette er litt lite gjennomtenkt, ja.

  5. Jeg ser at en slik ordning kan forsårsake konflikter. Og du har et poeng i at man bare avdekker og ikke hindrer. Så jeg er i tvil om hvorvidt dette er veien å gå.

    Men å kalle en slik undersøkelse for et «overgrep» synes jeg blir helt ute av proporsjoner. Vi har da tvang i mange sammenhenger. Barna tvinges f.eks. til å gå på skole. Gym og svømming, med dusjing, er også obligatorisk. Og undersøkelse hos «helsesøster» var da vitterlig obligatorisk, det også, da jeg gikk på skolen. Ingen snakket om «overgrep». At en evt. obligatorisk helsesjekk legges opp slik at den også kan avdekke kjønnslemlestelse, burde egentlig ikke være noen stor sak.

    «Dermed blir dette et prinsipielt spørsmål om hva myndigheter skal utsette enkeltindivider for, for å bekjempe et samfunnsproblem.»

    Helt klart. Enkelte ting kan man aldri utsette individer for, uansett grunn. Andre ting kan forsvares hvis grunnene er gode nok. Atter andre ting bør være helt uproblematisk.

    Det er mange ordninger i samfunnet det kan være vel verdt å debattere i så måte. I mine øyne er ikke obligatorisk helsesjekk blant disse, men det er jo problemet: det kommer an på øynene som ser. I noen innvandrermiljøer oppfattes det f.eks. som krenkende at jenter og gutter går på skole sammen.

    «Hvis individet føler seg krenket, så er det krenket.»

    Ingen kan overprøve at noen føler det slik, men det er ikke gitt at man alltid kan ta hensyn til slike følelser. Folk føler seg krenket av mye rart. Andres ytringer, f.eks.

  6. Igjen: Slike ting må være begrunnet i hva som gavner individet som utsettes for det, ellers blir det uetisk. At mange muslimer føler underlivet som et tabu bør man ta hensyn til, men også forsøke motvirke, i likhet med den prosess norske oppfatninger har vært gjennom de siste 60 år.

    Jeg kan la være kalle det overgrep, for å ikke bruke opp det ordet.

    Jeg synes denne artikkelen forteller det meste om hvordan jeg også ser på dette:
    http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/06/29/504908.html

    Det mest håpløse forslaget jeg har sett er å sende disse innvandrerne tilbake til opprinnelseslandet dersom de ikke samarbeider og lar jentene undersøkes. Da øker jo faren for lemlestelse, siden ikke alle land har eksplisitt forbud eller håndhever dette særlig. De som foreslår dette bør tenke over om det er jentenes beste som er i fokus her, eller hva.

    Hele saken har blitt til en fryktelig stigmatisering av store grupper. Under de gode hensikters fane så tramper man indignert fram. Uansett hvor alvorlig man mener dette er så MÅ man trå varsomt fram overfor menneskene som kan bli berørt, selv om man tar SAKEN på dypeste alvor som den forbrytelse det er.

  7. Eg har vore fleire gonger til sjekk hos helsesøster med ungane mine. Dei vert spurt om raude og blå blyantar, om nokon hos dei røyker inne, det blir ringla med bjeller og observert om dei leiker greitt, ein måler og veg og smiler og fjasar, men om eg nekta å komme ville dei blitt bekymra. Og ikkje pokker om all den observeringa handlar om «medisinske undersøkjingar». Det er faktisk slik her i landet at det offentlege har lov til å ha eit visst tilsyn med alle ungar, ikkje berre for å forhindre sjukdom. Me skal også oppdage omsorgssvikt. Halve greia med helsesøster er jo nettopp det.

  8. Jenter som ikke er i risikogruppen for kjønnslemlestelse, må få slippe å måtte gjennomgå obligatoriske underlivsundersøkelser. Argumentet om at slike undersøkelser må omfatte alle barn fordi det vil avdekke blant annet seksuelt misbruk, holder ikke.

    Den amerikanske barnelegen Abbey Berenson og kolleger publiserte en studie i American Journal of Obstetrics and Gynecology der de sammenliknet ytre kjønnsorgan hos 192 prepubertale jenter som har fortalt om genital penetrasjon, med 200 ikke-misbrukte jenter. Hos under 5 prosent av de misbrukte jentene var det funn som med stor sannsynlighet var forårsaket av overgrep, altså ikke sikre bevis. (Berenson, Chacko, Wiemann et al.: «A case-control study of anatomic changes resulting from sexual abuse», 4/2000. Artikkelen kan fås via http://www.sciencedirect.com ). I tillegg har man alle andre typer seksuelle overgrep, der man vil gjøre funn hos 0 prosent. Pluss vold og annen omorgssvikt.

    Slike tvungne masseundersøkelser kan bli en alt for stor belastning for nettopp overgrepsutsatte barn. I en situasjon som direkte eller indirekte minner om dem barnet har opplevd når det har blitt mishandlet eller misbrukt, kan et traumatisert barn rett og slett «koble ut». Denne overlevelsesstrategien etter traumer er på sikt svært skadelig, og mange med overgrepserfaringer sliter fortsatt med dette som voksne.

    Før det fattes et politisk vedtak omkring underlivsundersøkelse av barn, må i det minste barnepsykologer/-psykiatere med spesialkompetanse på psykiske traumer hos barn, uttale seg om konsekvensen for allerede traumatiserte barn.

    Norsk Barnelegeforening har for øvrig gått imot tiltaket.

  9. Jeg er redd for at hyppige underlivsundersøkelser av barn kan føre til hyppig omskjæring av gutter.

    Det finnes en masse profittører som samarbeider med helsemyndighetene og som tjener grovt på å «rette opp» fysisk og psykisk variasjon en kan finne hos barn.

    På ett område har denne utbyttelsen tatt helt av – nemlig tannregulering. Altfor mange barn tvinges til tannregulering eller altfor omfattende tannregulering, og dette skader faktisk foruten at det er plagsomt en lang periode.

    Jeg har selv gjennomgått en unødvendig tannregulering som barn, så jeg vet hvor stor skade dette kan forårsake.

    Hyppige underlivsundersøkelser åpner for for et nytt område slike profittbegjærende behandlere kan utnytte.

Det er stengt for kommentarer.