Lønn og honorar

Hvor mye lønn har du i timen, leser? Jeg kan svare: Trolig mellom 150 og 250 kroner. Eller mer, og du er da meget godt lønnet.

Men når du kjøper en tjeneste, hvor mye må du ut med for hver time du blir fakturert? Hvis det gjelder en frisør, en håndtverker, et verksted eller en advokat, så varierer dette mellom 500 og 2000. Eventuelt adskillig mer for spesielle tjenester.

Hvorfor denne forskjellen? Lønnsarbeidere fleste begriper det dessverre ikke, annet enn at det kan ha noe med moms å gjøre.

Merverdiavgiften er så sin sak. Den er på 25%, dvs. at 20% av det du betaler er avgift til staten. Er du forbruker faller den på deg, men er du selv næringsdrivende og kjøper slike mengder av varer at du overskrider dette, så koster den deg ikke noe.

Men selv uten MVA er jo «timeprisen» høy, da? Trolig ikke.

Du er ansatt i en bedrift. Den har omsetning på tredve-førti millioner årlig, et overskudd på ti millioner og har ti ansatte. Er det da rom for å betale hver ansatt ca en million i årslønn? Selvsagt ikke.

Du blir ansatt i en bedrift, får selvsagt lokaler og jobbe i, herunder eget kontor eller annen avsatt plass, fellesområder som inngang, toalett og kantine. Du får PC, kontorutstyr, rekvisita og alt annet du trenger for å gjøre jobben din, naturligvis. Dertil for du rett til spisepause, røykepauser. Og skal du ut og reise i jobben, dekker du det av egen lomme? Dessuten må du ofte bruke tid på å lære deg ting, fomle med ting som bare skjærer seg, administrere tidsbruken ved å føre timeskjema eller prosjektskjema. Du er dessuten forsikret mot ulykker, og nå får du også obligatorisk tjenestepensjon. Dertil må arbeidsgiveren din betale arbeidsgiveravgift. Det er den delen av trygdeavgiftene som skal dekkes av arbeidsgiveren, men som kommer deg til gode. Dessuten har du en sjef som organiserer og prioriterer arbeidet for deg, selv du kanskje ville vært ham/henne foruten, så er sjefen trolig nødvendig, spesielt i større virksomheter de man må jobbe i smule «takt» og etter samme regler. Hvordan skapes hans lønn, og hans utgifter som nevnt over? Du, fordi du genererer inntekter langt, langt over din lønn, og det vet du jo, så sant du ikke jobber i det offentlige (der man later som man ikke tjener noe, bare noen).

Så hvordan kan du, arbeidstaker, våge å sammenlikne kronebeløp du ser som et honorar til en tjenesteprodusent med din egen lønn? Lønna er din. Honoraret skal dekke alt, og det er ofte mye mer enn du som arbeidstaker orke tenke på eller fatte. For deg er slikt en selvfølge når du har en jobb. For den som skal holde en virksomhet i gang er det ikke slik. Det er faktiske utgifter. Selv de som driver enkeltpersonforetak må ta stor høyde for slike utgifter, eller i noen grad ta seg betalt for det de ofrer av tid, lokale osv for å oppfylle sine egne, virksomhetens og eventuelle ansattes behov.

Får du en faglig tjeneste, som trolig krever en smule «back office» og organisering, og du får en regning der timeprisen er satt til kr 700,-, hvordan reagerer du? Dyr jævel som sikkert tjener gress?

Mange tjener mye, svært mye, så det er ikke det som er poenget.

Men jeg merker at enkelte lønnsmottakere lever i en verden de ikke begriper totaløkonomien i. Dessuten fusker ofte media, og synes et honorar er stort, for stort, når det dreier seg om f.eks 800 000 (ink. MVA) årlig. Selv for et enkeltpersonforetak er slikt årshonorar akkurat nok til å ha en ok lønn til innehaveren. For større, tyngre tjenesteytere er det ofte da et tapsprosjekt.

Og for enkeltpersonforetak, som meg selv, gjelder at jeg må ha adskillig større personinntekt enn lønnsinntekt for å ha samme «lønnsnivå». Ikke får jeg minstefradrag, ikke full sykelønn fra fra første dag, ingen forsikring, ingen tjenestepensjon. Dette må jeg dekke av inntekten, etter skatt for det meste.

Jeg spør meg stadig hvilket politisk parti som taler for de hundretusener av enkeltpersonforetak, de som verken er storbedrifter eller «små- og mellomstore», men så små at de knapt synes. Vi er de «næringsdrivende» som bør se til å klare oss selv, ti stille, kan ikke kreve noe av staten, fylle ut statens skjemaer og holde oss til loven. Vi er hundre tusenvis, og vi gjør en helsikes stor jobb for Norge og smører økonomien saftig. Vi «opptar» tar ingen arbeidsplass, for vi har skapt vår egen. Og vi betaler mer skatt en noen, sett i forhold til arbeidsinnsatsen.

Har du lønn, heldiggris, så verdsett den, for den har du når du har mottatt den! Jeg har ingen, men jeg tjener akkurat så jeg klarer meg, men ikke med mindre enn ca 500 kr timen i honorar for løpende oppdrag. For enkeltoppdrag må jeg faktisk ta mye mer for at det skal være noe poeng.

Vi burde forene oss bedre, vi som driver næring som enkeltperson. Så kanskje politikerne ville ofret oss en liten tanke når de år for år «myker opp» skatteskjerpelsene med øket minstefradrag, noe vi ikke ser noe til. Og si fra når media tror honoraret vi tar er lønna vår, akk.