Stem! (forsøk på veiledning for deg som ikke har tenkt stemme)

Hvis du ennå ikke har bestemt deg så har jeg etter beste evne laget en veiledning til partienes politikk. Tro meg – dette er det beste jeg kan, så nøytralt som mulig, delvis hentet fra deres egne programmer, men også forsøkt vektlegge forskjellene, slik at det skal bli mulig å velge. Jeg bommer sikkert stygt på *ditt* parti, men jeg har ærlig forsøkt her. **Partiene:**

Rød Valgalianse (RV, fra oktober, bare: Rødt)

• Folkestyre er også en viktig verdi. Avgjørelser bør tas så nær de saken angår som overhodet mulig. Derfor er partiet for å styrke kommunenes økonomi, og demokratiet og brukermedvirkningen i kommunene. Mange viktige samfunnsoppgaver må løses på tvers av kommuner, og da mener Rødt at vi trenger folkestyrte regioner. Flere oppgaver og mer penger bør overføres fra staten til fylkene og kommunene. Partiet kjemper for solidaritet og kollektive løsninger, mot privatisering og markedsstyring. Rødt (RV) er sterkt antikapitalistisk og anti-privat/anti-individualistisk, samt vektlegger miljø og klimatrusselen sterkt. Internasjonal solidaritet er også viktig, spesielt for alle som kjemper mot «USA-imperialismen».
• Partiet består både av demokratisk anlagte og mer revolusjonært anlagte radikale sosialister og kommunister, med tildels varierende fortid angående sansen for liberalt demokrati, tross vektleggingen av «folkestyre». Partiet vil ha et helt og holdent sosialistisk Norge, uten å definere nærmere hva det innebærer. Partiet vil ha større likhet og skjerpede skatter for «de rike», og med sterk vekt på de fagorganisertes interesser. Klart for alt som oppfattes som velferdsgoder, uavhengig av kostnader. Uinteressert i næringsvennlige tiltak. Internasjonalt meget fiendtlig overfor USAs politikk.

Sosialistisk Venstreparti (SV):

• Et sosialistisk parti, altså et parti som vektlegger det samfunnsmessige, spesielt i økonomien. Jobber for et rettferdig samfunn hvor alle mennesker har like muligheter til et godt liv. Hensynet til miljø er viktigere enn hensynet til profitt og markedsløsninger. Arbeider for at alle skal få en trygg oppvekst, en skikkelig utdanning, en jobb å leve av og omsorg når de trenger det.
• Er mer opptatt av fordeling av verdier gjennom offentlige overføringer enn vilkårene skaping av verdier gjennom å tilrettelegge for økonomiske foretak, fra storbedrifter og småbedrifter og ned til enkeltpersonforetak og gründere. I f.eks samferdselspolitikken mer opptatt av miljøpåvirkningen enn av den daglige, praktiske betydningen og den samfunnsøkonomiske betydningen. Skattlegging anses nesten alltid som noe positivt og hevdes trygge (det offentlige) felleskapet, og har mindre forståelse for eventuelle negative konsekvenser.

Arbeiderpartiet (AP):

• Et sosialdemokratisk parti, som bygger sin politikk på grunnverdiene frihet, likhet og solidaritet. Ønsker en rettferdig verden uten fattigdom, en verden i fred og i økologisk balanse, hvor menneskene er frie og likestilte og har innflytelse over sine livsvilkår. Frihet fra fattigdom og undertrykkelse, og frihet til utfoldelse av skapende evner og muligheter. Like rettigheter og plikter for alle, og like muligheter uansett sosial bakgrunn, kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. Solidaritet med mennesker over hele verden, og med kommende generasjoner. Har både et sosialistisk element og et økonomisk liberalt, dog mer underordnet, engasjement, en typisk eksponent for «blandingsøkonomi» av den typen vi har. Ganske teknologioptimistisk.
• Tror ikke (lenger) at gjennomgripende forandringer i forhold til dagens «ordninger» er nødvendige eller positive, dermed ganske strukturkonservative, men vil naturligvis forbedre alt som er galt. Pragmatisk og lite prinsipielt. Nært knyttet til ledelsen i fagbevegelsen (fagforeningene i LO), samt til de store statseide bedriftene. Ikke så opptatt av miljø og klima utenom festtalene. Mer opptatt av at det er «nok» av goder enn kvaliteten på disse godene. Lever godt på sin historiske rolle som samfunnsbygger og moderate politikk.

Senterpartiet (SP):

• Vil bygge landet. Fremtidens velferd og verdiskapning skal sikres gjennom fornuftige investeringer i dag. Vil prioritere investeringer i infrastruktur, som vei, jernbane og bredbånd. Vil ta ressursene våre i bruk, og bygge ut miljøvennlig energiproduksjon. Senterpartiets ledestjerne er å «behandle jorden som om du skulle leve evig». Vi ønsker å overlevere jordkloden til våre barn i bedre stand enn da vi selv overtok den. Har derfor et sterkt miljøengasjement. Vil gi alle like muligheter. Vil derfor ta hele landet i bruk og utjevne levekårsforskjellene. Uavhengig av inntekt, bosted, kjønn, alder, etnisitet eller legning skal alle ha tilgang på likeverdige offentlige tjenester. Et handlekraftig og løsningsorientert parti. Et «utkantparti», tross navnet.
• Sterkt konservativt hva gjelder rådende landbrukspolitikk, sterk forsvarer av norske bønders levekår og landbruksstrukturen, og nært knyttet til Bondelagets og de landbrukssamvirkende organisasjonenes interesser (Tine, Prior+Gilde osv.). Vil trolig i praksis svekke byene, spesielt de store, særlig Oslo, til fordel for «distriktene» og bygdene. Vil beholde de små kommunene, og at en del statlige oppgaver skal legges til regioner (nye regionale «fylkeskommuner»). Legger stor vekt på nasjonal kultur, «selvråderett» og er sterk motstander av EU, WTO, internasjonal tollfri handel og alt som smaker av det. Ofte lite å tilføre byene utenom «et godt bymiljø» og står derfor svakt der.

Venstre (V):

• Kombinerer frihet for enkeltmennesket og ansvar for hverandre i god (sosial)liberalistisk tradisjon. Ansvar spesielt for miljøet og klimautfordringene. Vil legge til rette for nyskapning og etablering av bedrifter. Vil prioritere «de svakeste». Vil ha en kunnskapsskole. Opptatt av kultur og styrke den. Opptatt av at beslutninger skal taes nærmest mulig den som blir berørt, altså ganske desentralistisk. Holder seg unna valgløfter, men er opptatt av konkrete løsninger som kan forsvareres innenfor deres liberale og kompromissvennlige tradisjon.
• Vanskelig å vite hva partiet er i mot i dagens Norge. Gode prinsipper, men lite konkret. Kan lett likne mye på Høyre, med innslag av noe sosialdemokratisk tankegods der det «passer». Trolig det parti «folk flest» har minst imot, med det er derfor også dets svakhet. Noe mye opptatt av at demokratiet skal virke, fremfor å fylle det med konkret, forutsigbart innhold. Har tradisjonelt hatt store problemer med å velge mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk, men deltok i regjeringene under Bondevik og regnes dermed på den ikke-sosialistiske blokkens side, samtidig som partiet ikke vil ha med Fremskrittspartiet å gjøre. Dermed er partiet et problem for et bredt «borgerlig» samarbeid.

Kristelig Folkeparti (KrF):

• Bygger sin politikk på et kristent verdigrunnlag og en kristendemokratisk ideologi. Verdigrunnlaget har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret og de ti bud. Dette verdigrunnlaget kommer til uttrykk i Bibelen. Er et «verdiparti». Det kristne menneskesynet skal prege all politikk og for­plikter til omsorg for med­mennesker og en rettferdig forvaltning av verdens ressurser. Til sammen representerer verdisynet og ideologien en «tredje» vei i politikken. Det gode samfunn skal skape i et samspill mellom det enkelte mennesket, offentlige myndigheter, privat og frivillig virksomhet. Ser stor fare i (økende) alkoholbruk. Mot det de kaller «sorteringssamfunnet».
• For mange det innledende grunnsynet, nevnt over, også det negative og uspiselige ved partiet. Partiet ønsker ikke at samfunnet blir mer sekulært (religionsnøytralt) enn det er og vil fortsatt se kristendommen i en særstilling. Dermed er og blir partiet opptatt av moral og restriksjoner, gjerne også avgifter på det man synes er ugheldig. Partiet har også en meget konservativt syn på familien, og vil styrke kjernefamiliens stilling. Det kan bety at hensynet til seksuelle minoriteter, spesielt homofile, men også enslige, får underordnet betydning. Det skal dog nevnes at partiet hevder å være sterkt imot diskriminering, også på grunn av seksuell legning. Er noe skeptisk til moderne teknologi, spesielt på biologiens område (genetikk i særdeleshet).

Høyre (H):

• Prediker individuell frihet og ansvar. For økt valgfrihet på individnivå, spesielt innenfor velferdsordningene. Opptatt av kunnskapsnivået i skolen og lokal «trygghet» (fra forbrytelser og uorden), noe som ofte betyr større ressurser til politiet. Mer opptatt av å skape verdier enn å fordele dem likt, ut fra at når økonomien gå bra så får alle det bedre. Sosialt ansvar for dem som faller utenfor, men også opptatt av å begrense antallet personer som blir trygdet eller får sosialhjelp uten å arbeide eller «møte opp» (arbeidslinje). Vil styrke næringslivet generelt og styrke samferdsel, både med bedre veier og kollektivt der det egner seg. Brodd mot skatter og avgifter, i alle fall økninger, spesielt mot eiendomsskatt. Mer *for* bedre veier i byene enn det er imot bompenger. Tar meget gjerne i bruk private løsninger, gjerne i konkurranse med det offentlige. Klart for frihet, valgfrihet og privat eiendomsrett, prinsippiell forsvarer av kapitalismen som system, markedløsninger og det liberale demokrati. Klart for EU-medlemskap, WTO og frihandel.
• En viss tradisjonell kobling til «rikinger» og deres aversjon mot skatt. Virker noe ganger mer opptatt av økonomi og effektivitet enn medmenneskelighet og solidaritet, beskyldt for «stoppeklokkeomsorg». Tror stadig at markedet kan stille opp og levere bedre når det offentlige svikter. Kan oppfattes noe servilt overfor alliansepartnerne i NATO og spesielt USA, ut fra grunnlaget om en stabil og troverdig utenrikspolitikk.

Fremskrittspartiet (FrP):

• Partiet hevder å være et liberalistisk parti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn. Det langsiktige hovedmålet er (fortsatt) sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det fundamentale i Fremskrittspartiets samfunnssyn er troen på og respekten for det enkelte menneskes egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi. Enkeltmennesket er den største ressursen i samfunnsutviklingen. Sammen med familien og den private eiendomsretten er enkeltmennesket det grunnleggende i samfunnslivet. Partiet tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på rase, kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. Partiet er for alle saker Høyre er opptatt av, men poengterer dem ofte sterkere, f.eks innen samferdsel, spesielt veiutbygging, og bruk av private løsninger. Sterkt opptatt av velferdsordningene, spesielt eldreomsorgen og sykehus, flere ressurser. Det går spesielt på den individuelle og privatiserte, men folketrygdfinansierte betalingsmåten der mest mulig av offentluieg ytelser skal rutes gjennom den enkelte, til betaling for individuelle løsninger. Partiet fremstår som friskt og sunt «folkelig» med brodd mot etablerte politikere.
• Stort sprik mellom målet om nedsettelse av skatter og avgifter og ønsket om rause, sterke og gode velferdsordninger generelt. Tror staten kan bruke mer penger uten risiko for inflasjon. Stort sprik mellom uttalt respekt for enkeltmennesker, mot diskriminering og faktiske uttalelser om f.eks innvandrere. Partiet kan virke sjåvinistisk, kulturelt ensrettet og illiberalt, tross de fine prinsippene. Partiet fremstår som fiendtlig overfor innvandrere, selv om det i prinsippet er innvandringspolitikken som angripes. Tross hovedmålene fremstår partiet ofte som et temmelig uansvarlig utgiftsparti og er raus med valgløftene. Spesielt partiets syn på at barnehagene ikke skal finansieres offentlig (som skolen), men betales av foreldrene via økt barnetrygd/kontantstøtte er meget omstridt, trolig urealistisk. Partiet oppfattes delvis fremmedfiendtlig, av noen, om enkelte aktører, som nær rasistisk, i alle fall pro aktiv forskjellsbehandling ut fra etnisitet, religion eller opphav, tross det fine prinsippprogrammet.

Så finn en parti du misliker minst, eventuelt også:

* Kumulér (sett kryss, ekstra personstemme) til personer (så mange du vil) på din liste, og som du mener bør sitte i kommunestyret eller fylkestinget
* Før opp navnet til en kandidat (eller så mange du vil og som ) du har funnet på en annen liste, på din kommunevalgliste
* Stem på en rent lokal liste (en eller annen by- og bygdeliste) om du ikke finner et ok parti
* Stem gjerne på et «outsider-parti», slike som Demokratene eller NKP, eller den av dem du finner minst «uspiselig», bare du ikke sitter hjemme.

Å stemme blankt er ikke mulig annet enn i prinsippet (telles ikke opp). Å stemme på en enkeltperson som ikke står å noen liste er ikke mulig. Si gjerne dessverre. Men ingen grunn til å sitte hjemme. Å skille deg, som tviler, fra de som «gir faen» er ikke mulig, om du også sitter hjemme. Slik **er** valgordningen.

Så du skal og må stemme, av den grunn at det er en rett du har, kjempet frem av av de som ville demokrati. Å stemme, hva pokker du vil, bare den er gyldig, er å si at selv om du eventuelt ikke har peiling, så har du *respekt for* at det ikke er en selvoppnevnt diktatorfaen som skal bestemme, men «folk», folk som deg, folk som kanskje *har* en klar preferanse. Ikke la din *tvil* bli en stemme **mot dine medborgeres rett** ved å sitte hjemme. «Ha’kke peiling» er **ikke godt nok** som unnskyldning. Det er bare en «demokrati, ta meg fa’n»-holdning som gir deg grunn til å innta sofaen. Men da vet du at en dag kan få du merke en alvorlig forskjell og må takke deg selv for det helvetet.

Som tviler skal du gi oss andre et «ok», der du sier «greit, du har funnet ditt parti eller liste», men jeg ikke, men jeg har da stemt! Såpass respekt har du, selv om du ikke selv har orket «kjøret» med partier og programmer, og alle «er like». Stem, bare.

(Du som **har** funnet ditt parti eller liste har selvfølgelig ikke engang lest helt hitned, men godt valg, i tilfelle!)