Vi språkløse (reprise)

Føst publisert på Usenet News no.alt.frustrasjoner 26. januar 2003, rett etter at en familiefar i Sveio hadde drept sin familie, et individuelt og familiært norsk æresdrap, president Bush var i ferd med å innlede krigen mot Saddam i Irak, og jeg selv hadde akkurat mistet jobben og kjæresten, på samme dag.:

---

---

Vi er blant dem som våger for å vinne, mens de er opptatt av om det er trygt.

Vi er dem som har det meste av æren for at sivilisasjonen har utviklet seg fra bærsankernivået via jakt, jordbruk, industri til informasjon, alt mens de passet barn og hjem.

Det ble en del kriger underveis, men i det store og det hele har vi kommet oss etter dem.

Vi fant opp støvsugere, vaskemaskiner, oppvaskmaskiner og øvrige husholdningsmaskiner.

Så fant vi opp BH-en, P-pillene, dildoen, kunstig befruktning og og tillot også dem å ta heltidsarbeid.

Vi var tilmed med på å kreve lik lønn for likt arbeid og ellers like rettigheter, dog med ett unntak.

Barn var de best til å ha ansvaret for, så kunne vi dyrke vårt.

Det har vært vår rolle å skaffe, mens de skulle passe.

Vi vet ikke hva vi kan få, sa vi, og stormet til nye slagmarker, nye metoder, nye produkter, nye markeder og den nye verden.

Vi vet hva vi har, sa de.

Vi har vært på Everest, Antarktis og på Månen.

Vi er født med Den Offensive Aggresjon, de med en defensiv, men like effektiv sådan og kaller den helst noe annet.

Vi er født med en fullstendig forståelse av verden, nemlig en rom-tidforståelse, ærgjerrighet og en strategisk teft de aldri noensinne vil begripe.

De er født med språket, men kan ikke en gang lese et trykt kart opp ned.

Til slutt fant vi opp både mobiltelefoner og Internett og verden begynte virkelig å bli som vi ville ha den.

Vi fant opp og fant opp, tok i bruk, lærte dem å bruke det også, og gikk videre til neste prosjekt, alt mens vi stadig skaffet.

De var stolte av oss. Våre barn var stolte av oss. Vi var stolte av oss.

Vi hadde ærefrykt for dem fordi vi visste i grunn vi ikke ville klare oss uten dem som vedlikeholdt det hele, sørget om både oss og våre barn, brukte ting til nyttige formål og i det hele tatt bar vår sivilisasjon bak oss, ga den mening og ga oss neste generasjon.

Vi sørget for, de om.

Til slutt hadde vi også skapt Tryggheten, Sosialdemokratiet, Vinmonopolet, Televerket, Folketrygden, NRK, NATO, EU og tusen slike ting.

Alt var såre godt og vi tok en hviledag.

Dette var slik det var.

Så skjedde på et eller annet tidspunkt noe som ødela det hele.

Vi fikk mindre og mindre ansvar.

Ting kom mer av seg selv og de bidro etterhvert like mye til å skaffe som å passe.

Enda hadde vi noe igjen, slik som Bilen, Fotballen og Pilsen, men det var ikke akkurat som før.

De målte sin posisjon, sin lykke og sin ærebarhet ut fra dyden sin, barna våre og oss som skaffere.

Vi målte vår posisjon som effektive skaffere, innovatører og vågestykkenes størrelse.

Så ville de ha barna og skaffe selv heretter, Vågestykker hadde de aldri likt og verden var kommet mer enn langt nok som den var.

Trygt var det også, nå, endelig.

Så da satt vi der med Bilen, Fotballen og Pilsen og Den Offensive Aggresjonen.

Språket tok makten i informasjonssamfunnet.

De tok makten.

Vi satt de fortsatt med med våre styreverv, våre tekniske jobber, mens de naturligvis halte innpå og ellers styrte alt fra samliv, sex, barneoppdragelse, hus, husholdning og alt som dette samfunnet etterhvert anså som verdige sysler.

Vi satt der med sluknet ærgjerrighet, tapt selvfølelse og tapt anseelse.

Vi var rett og slett overflødige.

Dertil kom at vi ble tråkket på, ignorert og satt til side. Ikke en gang spermen skulle de nå ha.

Ingenverdens forpult ting var vi så gode for.

Når Bilen var gåen, Fotballen gått i hundene og Pilsen blitt et åk så satt vi der med én ting tilbake, Den Offensive Aggresjonen og kanskje jobben, en stund.

Så gikk det galt for noen allerede da.

* I norske norske fengsler er det 150 fanger av deres sort og 2300 av vår
* 88 % av dem som begår selvmord er blant oss og mellom 20 og 24 år
* Vi lever til vi er ca 75 år, mens de lever til de er godt over 80
* Mellom ni og ti av norske bedriftsledere er av oss, fortsatt

Så mistet vi jobben, ble direkte sparket ut eller havnet i vanry.

Så gikk det galt for noen flere.

Så ville de overhode ikke høre på oss, se oss eller vite av oss.

Så gikk det galt for enda flere.

Så hånet de oss, satte oss i forlegenhet og vi kunne heller ikke holde maska for omverdenen.

Vi var da utad en stolt skaffer ennå en stund, inntil alt røk til helvete.

Så gikk det galt, og verre enn galt, også for noen av de mest robuste av oss.

Kanskje bodde vi i Sveio, men kan ha bodd hvor som helst.

De har grått bøttevis og spann opp gjennom historien.

De har snakket og skravlet og grått i time opp og time i mente med en frende og så med den neste og de har latt hysteriet bli en måte å overleve på som siste desperate utvei.

Alt mens vi sto der og ikke forsto filla.

Det sitter også en av oss i Bagdad og en av oss i Washington DC.

To av oss språkløse. En av oss uten annet enn Den Offensiv Aggresjonen.

Det sitter en av oss i ditt nabolag og verker, en udetonert bombe av en sindig familiemann og en tidligere stolt skaffer.

Vær så snill og gi oss et språk før det atter går galt.

Vi er gode på bunnen.

Vi ville det hele så vel.