Ludvigsen er død, men kanskje kommer Kongen, i statlig begravelse

Gustav Lorentzen er død, 62 år gammel. Dolmen og Lorentzen var Norges beste visesangere/låtskrivere i sjangeren vise/pop-låter for barn, i nesten to tiår (1970-1987). Lorentzen selv utga senere en rekke plater som soloartist. De beste sangene (og andre «kulturuttrykk») for barn fungerer selvsagt like fint for voksne. Dette er en viktig erkjennelse, og det både viste og visste «Ludvigsen».

Selv vet jeg knapt om en mer sjarmerende og nydelig liten tekst, en herlig poesi, enn dette:

Kanskje kommer kongen
hit til middag nå i dag.
Vi har dekket på perrongen
med god mat av alle slag.

Majones og gåselever
med rødbeter og løk.
Det beste skal på bordet
med kongen på besøk.

Kanskje kommer kongen,
kanskje ridende til hest.
Hesten skal få smellbonbonen,
for da passer hatten best.

Kalkun panert med hummer,
små glass med artisjokk.
Knutsen skal servere
og Ludvigsen er kokk.

Når vi kommer til desserten
får vi drops med karamell.
Det er ikke bra for tenner,
det er best vi tar den selv.

Kanskje kommer kongen,
i en bil med stram sjåfør.
Han kan blåse opp ballongen
slik sjåfører ofte gjør.

Men kanskje kommer’n ikke
all vår oppdekning til tross.
Det gjør ikke så mye,
for da blir det mer til oss.

Kanskje kommer kongen
hit til middag nå i dag.
Vi har dekket på perrongen
med god mat av alle slag.

Enda jeg er for avvikling av kongedømmet, i den grad vi har det i det hele tatt, men ser at det har sine positive sider å ha en konge. Dette nettopp fordi Kongen er «opphøyet» og selvfølgelig skal ha det beste. Når Kongen kommer skal alt skinne og vi skal vise oss fra den beste siden. Litt 17. mai. Litt høytidelig, inne i en middelmådig hverdag. Som om vi vet at Kongen forakter det middelmådige. Vi må noen ganger rydde, feie, pynte litt og strekke oss til det ypperste av hva vi formår. Være og omgi oss slik vi egentlig alltid ville være og ha omgivelsene, om vi hadde ork, tid, midler, lyst. Toppe.

Hvil i fred, Lorentzen. Du blir ikke glemt på meget, meget lenge. Jeg ønsker meg en slik middag, med gåselever, majones, løk og rødbeter som forrett, kalkun panert med hummer som hovedrett og usunn drops med karamell til dessert. Trolig uten Kongen, men med Lorentzen i sinn.

Kongen, den virkelige, H.M. kong Harald, har ikke for vane å gå i begravelser til folk flest. Greit nok. Men for en gest det ville vært, og jeg vil helst sikkert gråte en ikke så liten skvett om jeg ser Kongen i hans begravelse.

Den siste som fikk statlig begravelse var filosofen Arne Næss. Jeg mener Gustav Lorentzen er en like god kandidat, og vil være en hyllest også til alle norske barn. Han var tross alt våre nasjonale goodwill-ambassadør for UNICEF (FN). Så hvorfor ikke, og så kommer faktisk kanskje Kongen.


Publisert

i

,

av

Stikkord:

Kommentarer

Ett kommentar til “Ludvigsen er død, men kanskje kommer Kongen, i statlig begravelse”

  1. Miss Misantrop avatar
    Miss Misantrop

    Da kommer kongen for sent…

    En stor kunstner er død. Må han hvile i fred. Kondolerer til hans familie.