Det føles bra

Det føles bra, sang Jan Eggum i en av sine låter under sin konsert på Føling i Fjæra søndag kveld. Ikke så typisk Eggum å synge om at det føles bra, vet vi, men han har visst laget hele sju (av tre hundre totalt) som «ender godt» på et eller annet vis. Hvorfor vil man seg så «vondt» å dra på Eggum-konsert? Man har det da ille nok fra før. Vel, dette var en del av Eggums egen selvironi. Men Eggum er god, har alltid vært god, og de gamle er eldst. Vi digger Eggum, ikke fordi han har så pen stemme. Heller ikke Ole Paus har pen stemme, egentlig. Men de har såvisst sin egen stemme, sin egen stil og holder på den. Vi humrer og jubler, for Eggum tar enkelte ting veldig på kornet. Ta en «En natt forbi» som eksempel. Den er ubetalelig. Nevner også at Kaia Huuse hadde et par sangnummer midt i. Men jentene mine syntes selvfølgelig fyren var patetisk. -Tenk, 54 år, da!

Vi fire startet altså friskt søndag også, med amatørteaterforestiling. Skuespilleren Eugene Lazarev hadde valgt ut noen amatører til å spille et par stykker fra «33 faintings» av Anton Tsjekhov. Den ene utvalgte amatøren var ingen ringere enn Prinsesse Märtha Louise. Det var ikke noe dårlig valg, for Märtha imponerte faktisk stort i denne oppsetningen. Så bra at jeg sannelig kunne tenke meg å se henne igjen i en rolle. I det neste stykket var Åsne Seierstad valgt ut til den kvinnelige rollen, som en enke i selvvalgt isolasjon. Tsjekhov kan være morsom og bitende ironisk overfor menneskelig dårskap. Akkurat dette fikk de godt frem, alle fire amatørene, selv om det haltet litt med dialogen hos særlig den ene mannlige skuespilleren. Seierstad blir neppe noen god skuespiller, men det er ikke noe å si på innsatsen. Summa summarum, en frisk, uvant og særdeles morsom forestilling i to deler. Mer av dette, festvalarrangører!

Etter en picnic i den flotte naturen på Hankø, med medbragt sommersalat, bar det igjen til stranden ytterst på øya. På grunn av rullestolen fikk vi igjen skyss med festivalens sekshjulsmoped med tilhenger, og maken til service skal man lete lenge etter. De ca 90 frivillige har gjort en utrolig innsats, og all logistikk, ganske komplisert med logistikken på Hankø, har tilsynelatende fungert prikkfritt.

Etter Eggum var det klart for avslutningskonserten med ingen ringere enn superpopulære Vamp. Stemningsskapende Vamp fra Haugesund selger fulle hus over hele landet, år etter år. Vamp er original musikk av høy klasse og vanskelighetsgrad, og de kombinerer dette med stor grad av gjenkjennlighet uten at det er så mange «megahits». Og Vamp skuffet ikke. To tusen tilskuere nede i fjære på Trouville, dette magiske konsertsted ute ved havet, fikk virkelig høre et Vamp i stort slag, med kraftig driv og tempo. Det bytter instrumenter like fort som du kan snu deg. Det lyder vakkert, det lyder heftig, det er rock, det er viser, det folkemusikkinspirerte låter, det er låter som skaper en nydelig stemning, perfekt for fjæra. Selv måkene så ut til å nyte musikken der de gled stille over bukta. Og jentene måtte altså komme fra Haugesund til Fredrikstad for å høre Vamp, supergruppa fra egen hjemby.

Helt til slutt fikk vi så kveldens og festivalens overraskelse, et kjempemessig avslutningsfyrverkeri mot nattehimmelen ute i bukta.

Føling i Fjæra er over for i år, ble en suksess over all forventning, og kommer garantert tilbake neste år, fikk vi vite. Det føles bra.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted