Jeg gratulerer først og fremst Arbeiderpartiet, dernest Fremskrittspartiet med valgseieren. Venstre gjorde også et utrolig godt valg. Høyre har tapt stort, sammen med SV. Siden Høyre ligger politisk mellom Venstre og FrP så kan man vanskelig konkludere med at folk ikke vil ha høyrepolitikk, tvert om. Høyre har tapt på sin strategi, som var å satse på Bondevik-regjeringen. Jeg vil ikke anklage Høyre for dette, for Høyre har vist seg som en stabil og pålitelig partner for de andre i koalisjonen, og så satset og tapt på dette. Taktisk satset Høyre på å advare mot SV og lyktes heldigvis med det. Velgerne har vendt SVs maktambisjoner ryggen, og godt er det. Likevel kommer SV i regjering, akkurat som KrF kom i regjering etter å ha tapt valget i 2001. At Senterpartiet skal i regjering er en kamel å sluke, men neppe verre enn at KrF kom med og tilmed fikk statsministeren etter forrrige valg.
Velgerne stoler på Arbeiderpartiet og det er det grunn til, men det skal bli spennende å se hva som bli utfallet av regjeringsforhandlingene. Det er en rekke saker disse er fundamentalt uenige om.
Den saken som har tapt mest er hensynet til renta. Både SV, delvis Arbeiderpartiet og Sp, og særlig FrP er utgiftspartier. Penger skal bevilges til gode formål, uten dekning, men på litt forskjellige vilkår. I første omgang kommer kommunesektoren til å svulme ytterligere opp, uten krav til mer rasjonell drift. Alle som har lån bør nå bekymre seg alvorlig.
I den grad årsakene til dette valgresultatet kan finnes hos noe parti, så er det hios Kristelig Folkeparti, som har forlangt statsministeren. Og Høyre, som har godtatt dette. Fremskrittspartiets håndtering av regjeringen har vært forståelig. Erna Solberg bør gå i tenkeboksen og komme frem til en ny strategi, eller gå av.
Valget må dessuten være pinlig for SV. SV ville i regjering fordi man anså seg som sterke nok til å få innflytelse. Det glapp, men SV havner likevel i regjering, nå som lillesøster-parti og ikke som tilnærmet likeverdig partner, slik tanken var. Var det ikke for Arbeiderpartiets sterke og nye ønske om flertallsregjering så ville kanskje Halvorsen måttet gå fra borde i SV.
Høyre kommer tilbake, det er ingen grunn til å tro annet. Blir et samarbeid mellom Høyre og FrP en gang aktuelt, så vil velgerne sørge for et sterkt Høyre, som motvekt mot Fremskrittspartiets mulige uansvarlighet.
Høyre må snu, glemme KrF og innse at velgerne har sagt sitt om FrP. Samme må Venstre. Avstanden V-FrP er ikke uoverkommelig, og ikke større enn internt i den kommende rødgrønne regjering. EU-medlemskap kan f.eks komme på banen innen fire år og sprenge denne så det synger.
Særlig positivt er at KrF-åket å borgerlig side er redusert til noe ubetydelig, forhåpentligvis for godt. Bare synd disse stemmene ike gikk til Høyre.
Ved forrige valg ble Arbeiderpartiet «straffet» av velgerne for elendig strategi, denne gangen var det Høyres tur.
Jeg anser heller ikke Arbeiderpartiet og Høyre å stå så langt fra hverandre politisk, de har bare forskjellige allianser og tradisjoner. Velgerne har altså ikke valgt bort høyrepolitikken klart ot tydelig, men valgt bort sosialistisk politikk og KrF-politikk. FrP står igjen som det dominerende opposisjonspartiet. Uten Hedstrøm, Simonsen og Kleppe så har FrP blitt flere hakk mer spiselig enn i tidligere tider. Med Siv Jensen i spissen der, og med et nyorientert Høyre, så kan det bli en interessant stortingsperiode, tross alt.