Hardangerbrua inngår i rv 13 (nord/syd indre Vestlandet) og rv 7 øst/vest. Rv 13 er riktignok klassifisert som stamvei, men siden det har gått inflasjon i dette begrepet må vi kalle det en sekundær stamvei. Den primære stamveien nord/syd på Vestlandet er og blir E39 Kyststamveien.
Rv 7 er ikke stamvei, og den går over Hardangervidda. Hardangervidda er Norges største nasjonalpark. Den krever stadig bedre vern, nå og i fremtiden. En utbygging og oppklassifisering av den veien til stamvei er ikke ønskelig, og dessuten ekstremt kostbart, når man skal ta hensyn til nasjonalparken, herunder villreinstammen. Det finnes prima alternativer nord for og syd for vidda.
Dagens primære stamvei mellom Bergen og Oslo er E16 over Fillefjell. Dessuten har vi en sekundær stamvei over Hemsedal (rv52/rv7), og dessuten en snarvei over Aurlandsdalen (rv50). For fremtiden kan man gjerne tenke seg at E134 over Haukeli blir primær stamvei til Bergen.
Vi må nå slutte å bygge veier kun etter regionale ønsker og lokale pressgrupper. De primære stamveiene må prioriteres slik at vi snarest mulig får disse opp på akseptabel standard. Både E16, rv52, rv7 og E134 skriker etter investeringer.
Klart skal vi prioritere å erstatte fergesamband på stamveiene med faste forbindelser, på sikt, men det gjelder primært lange fergesamband som trenger innkorting eller høyt trafikkerte fergesamband som trenger full avløsning. Korte fergesamband med lav eller moderat trafikk er det minste problemet, da de som regler kan ha en ganske høy frekvens uten at det koster for mye i drift av fergemateriell.
De fergesamband som først bør kortes inn eller avløses er Bokn-Rennesøy, Moss-Horten og resten av E39 mellom Bergen og Trondheim, samt den ene på E6 i Nordland. Kryssing av Hardangerfjorden kan også skje lenger ut, slik at man fær en rask forbindelse mellom Odda og Bergen via Folgefonntunnelen.
Hardangerbrua er en fint prosjekt mange vil ha glede av, men det bør utsettes enda ti eller tjue år, rett og slett fordi vi har annet å bruke penger på, det være seg statsmidler eller bompenger. Trafikkmengden er også høyst usikker. Prognosene har en tendens til å bli overoppfylt på primøre stamveier, f.eks Rennfast og Trekantsambandet, men å feile på lokale samband.
Det er skammelig at landet ikke har en noenlunde brukbar stamvei mellom sine to største byer, og ikke engang en plan for hvilken veirute det skal statses på. Alt er overlatt til «tilfeldige» helt lokale pressgrupper, som får hver sin «besøkelsesetid», det være seg Valdres, Telemark, Sogn eller Hardanger. Samtidig har vi virkelig interregionale pressgrupper for f.eks Haukeliveien som nesten ikke blir hørt. Hvor er den nasjonale transportstrategien? Når skal vi begynne å bruke veimidlene der de trengs mest? Når skal man også tenke i effektive transportkorridorerer mellom landsdelene, annet enn på papiret?
Så, dessverre, Hardangerbrua bør ikke få Stortingets tilslutning nå. Den ligger rett og slett ikke der veien skal gå, verken på kort eller lang sikt.