Vi har vært i Oslo.på Aker Brygge, på Latter og hørt Dagfinn Lyngbøs halvannen times elleville monolog. Vi har fått se hans frykt, se hans dyr (due, papegøye, valp, sau, lam, hai, brennmanet, hundre tusen hester og gudvethva), hans angst, særlig fylleangst. Som vi har har ledd! Vi lo konstant i halvannen time, og etterpå elsket vi ham, Dagfinn Lyngbø. Vi har vært med ham på hyttetur, bytur, fotbalkamp, flytur og gudvethva ikke. Mannen er en verbal mitraljøse der hver enkeltskudd har et knallpoeng og hver salve en latterbombe.
Det holder ikke å kalle Dagfinn Lyngbø lovende, god eller flink. Han er genial, han er unikt og genuint morsom, uten å falle, til tjue i stil. Han tar både seg selv oss på kornet. Han er konge.
Etter mange tidligere særdeles mislykkede forsøk på å beskrive humor s¨skal jeg la det være, og bare fortelle at dette var morsomt så det det tok pusten fra meg. Så morsomt at du begynner å bli redd det aldri skal ta slutt, at lattermusklene aldri skal få fred.
Jeg stiller meg hundre prosent bak Mona Levins anmeldelse av forestillingen.
Terningkast seks!