Jeg var så heldig å få med meg denne filmen («Lola rennt», 1998) på NRK2 nylig.
Jeg må vel si at makan til film er det sjelden å se. Veldig ikke-Hollywood, mer i slekt med tre lange musikkvideoer i uttrykket kanskje, i alle fall kjapp i fortellingen, mye kjappere enn «24».
Viktigst var den originale vinklingen av en enkel histore, nesten samme fortalt tre ganger, med ørsmå, men skjebnesvangre forskjeller. Musikk, filming og klipping av ypperste klasse, men det var absolutt ikke det tekniske som imponerte meg mest. Det var hele uttrykket i filmen, den fortettede stemningen i denne thrilleren. Og manus, råbra manus, helt abslutt og direkte makaløst briljant regi, manus og ide! Ikke ett sekund overflødig eller uvesentlig. Og disse sidehistoriene til de som ble passert under løpingen, de som bare flimret forbi på et par sekunder. Skuespillerne perfekte i rollene, rent uhyggelig.
Ikke ett sekund kjedelig, altså. Utsøkt original film, et lite mesterverk. Jeg ga meg ende over da den sluttet, og stemmer for full pott uten det minste minustegn. I klasse med Das Experiment og Das Boot, uten annen sammnlikning enn at det er tyske og i særklasse gode.