Mer om Norske Skog og Union

Bedrifter konkurrerer bare når de må. Egentlig vil de bli kvitt konkurransen og få opp prisene til det maksimale av hva hvert delmarked tåler. Særlig gjelder det å ta høye priser i Norge, selv på internasjonale varer, fordi betalingsmuligheten og -vililgheten her er størst. Når markedet er mettet vil bedrifter som er markedsdominerende vil søke samarbeid med andre aktører for å dele markedet og bli enige om sånn cirka hvordan prisene bør være. Når en bedrift føler at alle produksjonsanlegg går litt for dårlig, så kan de skylde på lave priser og for stor kapasitet. Det kan hende det er for stor kapasitet, men det er det ikke den enkelte aktør som få finne ut. Det arter seg normalt ved at man ønsker å produsere mindre selv, eventuelt trekke seg helt ut. Om andre da går inn og øker sin produksjon så tyder det på at man tok feil, at andre klarer å produsere med lavere marginer innenfor de gjeldene priser.

Når Norske Skog bare vil diskutere salg av Union med interessenter som ikke har til hensikt å produsere papir, så forsøker de unndra seg kokurranse, og det kan være ulovlig, både etter norsk lov og EU-lov.

Nå viser det seg at Norske Skog allerede granskes av EU-kommisjonen for prissamarbeid. Det visste jeg ikke før i dag, men mistanken lå bak som en mulighet da jeg skrev mitt forrige innlegg. Det er ikke noe bevis, men et klart indisium på at det foreligger et samarbeid med det andre papirprodusentene i Europa nå Norske Skog vil «slakte» Union. Antakelig er det enige om å fordele byrdene ved en nedsettelse av kapasiteten. Slik samordnet styring av produksjonskapasitet er planøkonomi, tilmed i private hender, og ikke fri konkurranse.

Jeg tror ikke vi trenger verken nye lover eller spesialordninger som politikere kommer med. Jeg tror vi trenger bruke de lovene vi har, og den EØS-avtalen vi har.

Eiendomsretten er ikke og skal ike være uinnskrenket. Vi har en rekke lover som begrenser denne opp mot almenne interesser. Løveskiold kan ikke hugge ned hele Nordmarka og bygge boliger der, bare som et eksempel. Kjøp og salg er det også regler om, særlig ved store kjøp og salg. Det skal skje ved anbud, og i alle fall er det offentligge forpliktet til det.

Norske Skog må altså legge ut Union fabrikker for salg og slå til på det beste tilbudet. At det blir papirproduksjon der kan ingen forlange.Kanskje lønner det seg å skape andre arbeidsplasser.

Noen mener at man ikke bør blande seg inn, heller ikke her. Ja, nettopp. Man skal ikke blande seg inn i enkeltsaker ut fra politikk, men man skal ha lover som styrer dette slik at man har forutsigelige tilstander. Holder ike loven, så få man se på den til neste korsvei.

Politikkens oppgave er videre å lage såpass gode rammebetingelser at det er interessant å investere i Norge. Det finnes mange fine eksempler på det lar seg gjøre, både med norsk kapital og internasjonal. Noen trakk nylig frem General Electrics store satsning på produksjon i Norge.

Noen mener at bedriftene må ta mer samfunnsansvar. Det er fint, men naivt å tro når det gjelder de store sakene. Bedriftene skal og må ta hensyn til seg selv, og ellers følge loven. Det er samfunnet best tjent med i det lange løp. Det er ingen grunn til å holde på med noe gammelt hvis noe nytt er bedre. Vi har i historien mange skrekkeksempler på mislykkede industrisatsninger «for samfunnet», da av statlige selskaper.

La Norske Skog selge «det gamle rukkelet», eller «den lønnsomme fabrikken», ettersom. La noen mindre aktører avgjøre hva det er verdt.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted