Norske Skog vil nedlegge produksjonen ved Union i Skien. Norske Skog mener det er overkapasitet på papirproduksjon i Europa, og vil ikke selge bedriften fordi de da, etter hva de sier, vil måtte legge ned produksjon et annet sted. Bør så politikerne blande seg inn i dette?
Ingen kan tvinge Norske Skog til å fortsette å produksjonen i Skien. Men når Norske Skog nekter å selge til en mulig konkurrent, så sier de samtidig:
– Produksjonen ved Union er lønnsom, eller kan bli lønnsom
– Norske Skog vil kvitte seg med en potensiell konkurrent
Men da er vi ikke lenger innenfor det en bedrift bør ha rett til. Konkurrenter skal man ikke blande seg opp i eller forsøke hindre. Det er en eventuell kjøper som får vurdere om det kan lønnse seg, for det sikrer nemlig lavest mulig papirpriser på markedet. Norske Skog vil altså demontere fabrikken, knuse maskinene, enda det kanskje finnes kjøpere til dem og hele området. Norske Skog tenker altså som monopolist, eller som markeddominerende leverandører, og tar liksom ansvar for å skape balanse mellom marked og produksjonskapasitet på verdensbasis. Men dette er ikke Norske Skogs ansvar. Norske Skog har ansvar for sine egen produksjon og eier ikke markedet. Er det andre som vil overta så skal ikke Norske Skog få hindre dette.
Almenne interesser krever at Norske Skog og andre foretak i tilsvarende situasjon, ikke får demoneter og knuse produksjonskapasitet ved et eksiterende anlegg som har mange abeidsplasser. Almenne interesser krever at Norske Skog enten driver Union eller selger Union. Almenne interesser krever at Union ikke forsøker kvitte seg med eller hindre konkurrenter, og dett er i tråd med Konkurranselovens intensjon.
La Konkurransetilsynet får denne saken og skape en presedens. Politikerne forsøker bare bruke saken i valgkampen, og er villig til å kaste alle prinsipper overbord bare det gir kortvarig uttellling hos velgerne. Om man ikke før visste at Norske Skog er en monolist-liknende situasjon så vet man det nå. Det fremgår av uttalelsene om at det de vil er at fabrikken ike skal eksistere, av hensyn til markedet. Alle vil jo helst ha størst del av markedet, men det er ikke noe almennheten skal godta. Mest mulig konkurranse, og et friest mulig marked er det vi bør kreve.