- Kl 11 ca: Legger meg nedpå og tar en lang lur til kl 15:30
- Kl 16:15: Avreise Fredrikstad, ut på E6. Til sammenlikning kan man legge på en time om man har Oslo som utgangspunkt.
- Kl 17:10: Passerer nye Svinesund, ingen bompenger ennå
- Kl 18:50: Varberg, 10 min pause
- Kl 20:30: Over Øresund bru, bomstasjon
- Kl 21:30: Bensin i Danmark, 5 min
- Kl 22:30: Ankommer Rødbyhavn
- Kl 22:45: Avreise ferje, schnitzel og vann ombord
- Kl 23:30: Ankomst Puttgarden
- Kl 01 ca: Passererer Hamburg syd, inn på A7
- Kl 02 ca: Tankstelle, bensin, 10 min pause, videre på A7
- Kl 04:30: Pause 10 min
- Kl 07 ca: Inn i Østerrike ved Füssen mot Reutte, bensin, 20 min pause
- Kl 08 ca: Bomstasjon Innsbruck syd, Brenner autobahn
- Kl 08:45: Inn i Italia ved Brennerpasset, autostradabillett trukket
- Kl 10 ca: Pause 10 min i Brenner-dalen. Litt sliten nå.
- Kl 14 ca: Passerer Firenze, noe trøtthet kommer sigende
- Kl 15 ca: Bensin, 50 min pause, mat, strekkøvelser, våkner helt
- Kl 16 ca: Passerer Roma, vurderer igjen å sove litt
- Kl 18 ca: Pause 10 min, strekk, ble ikke trøtt nok til en lur
- Kl 19:30: Inn i Napoli, betalte avgift for Brenner-Napoli (dyrt)
- Kl 19:30: Ny kort autostrada, bomstasjon igjen (2 euro)
- Kl 20 ca: Ankomst Piano de Sorrento
- Kl 20:30: Middag i spisesalen
- Kl 21 ca: Bestiller en flaske god hvitvin og nyter den på terrassen, med utsikt over Capri, Vesuv og Napolibukta, hvor det er nesten blitt mørkt. En vanvittig tur er gjennomført, men det gikk over all forventing uten at jeg følte jeg tok sjanser. Meget fornøyd med dette, og det var da verdt en skål for vel gjennomført.
- Kl 22:30: Sovner brått på hotellrommet og våkner ikke før kl 9
Hjemturen gikk altså fra Milano og rett inn i Sveits. Måtte betale sveitsisk motorveiavgift for et helt år, fikk oblat! Ikke St. Gotthard-motorveien, men St. Bernadino, en motortrafikkvei i slynger, også en tunnel. Deretter sveitsisk autobahn til Rhindalen. Tur innom Lichtenstein, bare for å ha vært der. Så kort innom Østerrike igjen, før Tyskland. Så samme rute tilbake (A7-A1-Puttgarden-Malmø).
Tok to sovepauser a 15-25 minutter på hjemturen, den siste ved ca Varberg. Dette er jeg vant til når jeg blir trøtt, og anbefales.
Kjøreforhold:Hele turen: Ikke en regndråpe sett. Litt mørkekjøring som gikk over all forventning.
Tyskland: Meget hensynsfull kjøring av alle, ingen masing. De som kjører fort aksepterer at andre også må få kjøre forbi noen, bare man legger seg inn så snart man kan. Sånn skal det være. Nesten ingen vogntog på hjemveien, en søndag.
Italia: Ekstrem vogntogtrafikk hele veien Brenner-Napoli, da dette var dagtid og ukedag. De «eide» høyrefeltet. 6 felt det meste, men likevel trangt. Meget aggressive italienere i BMW som «eide» venstrefeltet. Vanvittig liten avstand til forankjørende, noen få meter i 150.
Italia, byene: Skrekkelig, intet mer å si. Ikke noe for svake nerver.
Autostrada: Varierende kvalitet, fra eksellent til usannsynlig svingete. Noen steder er den utvidet til 6 felt bare mellom de mange små tunnelene, og det skaper mye plunder når trafikken er stå stor og alt skal gå så fort. Sør for Firenze, mot Roma, f.eks. Men italienerne er litt redd kurver og tunneler, selv på tørr vei, så der bremses det.
Italienske fartsgrenser: De er en vits! Det er absolutt ingen som følger dem, ikke i nærheten. Alle er minst 30 km/t over dem. Og så er det da også vanvittig lave, og ofte kortvarige uten at de oppheves (gjelder en kurve eller slikt). Jeg så 20 km/t på autostradaen et par steder, ved veiarbeid. Og ned til 10 km/t ellers. Det går jo ikke an følge dem, ikke engang som veiledende.
Kystveien Napoli – Genova: Glimrende, selv om deler av den ikke er helt autostrada. Noe er vanlig vei, noe er «smal firefelt». Mye friskere og flottere der enn i innlandet (A1), selv om man ikke ser så mye til havet fra kysthovedveien heller.
Veiarbeid: Enormt på ukedagene. Omtrent halve veinettet ser ut til å være under vedlikehold nå i juni. Ekstra teit i Italia, der små, puslete veiarbeider for hver bidige mil skaper innsnevring. To mann klipper gresset med håndkraft i rabatten eller skråningen. Sysselsettingstiltak, uten hensyn til trafikkavviklingen.
Noe annet med Tyskland, der alt vedlikeholdet, store prosjekter, meget velorganisert og skikkelig, sørger for høy kvalitet på veien.
Varmen: Det var hetebølge i Italia. Ca 35 grader i skyggen, 99% fuktig. For meg er det nesten drepen, da jeg tåler varme og fuktighet dårlig. Kunne aldri ha reist uten AC, og den var på hele tiden.
Fem uforglemmelige opplevelser:
- To iskalde øl høyt oppe i byen Anacapri (på Capri), i heten, men under et skyggefullt nåletre, med utsikt mot Vesuv i disen.
- Frokost på piazzaen oppe i Ravello, etter morgenkjøretur på Amalfikysten
- Klatretur» (bred grus-sti) til Mont Vesuvios krater
- Akveduktene, Colosseum og de andre romerske ruinene i Roma
- Chapella Sistina. Ubeskrivelig. Verdens vakreste rom?
Pussig:Chapella Sistina, mann (vakt) klapper i hendene. Tre menn roper hysssssj-hysssj-silencio! Ding-dong fra høyttaler. Høyttalerstemme, på tre språk: «Vi ber alle våre gjester vennligst være stille. Og fotografering er forbudt». Straks setter 200 mennesker i gang med å skravle og ta bilder i vilden sky. Det hele gjentas hvert 5. minutt.
OBS, Roma-turist: Det kan være opp til 500 m kø for å komme inn i Vatikanmuseet. Det er enormt stort, og det er ingen snarveier utenom de utallige galleriene og salene. Det er mange tusen mennesker inne samtidig. Ta med vann, mye vann. Shorts er ikke tillatt, og ellers «anstendig» kledd. Det er ikke klimaanlegg! Like før Sikstinske, som er like like før utgangen, finnes en «snack-bar» med drikke og uteservering. Jeg gik tom for vann allerede i køen, hold på å få alvorlig heteslag, men ble reddet av dette lille vannhullet.
Toget inn til Roma fra forstad: Husk å kjøpe billett i en aviskiosk før du går på toget. Konduktøren selger ikke billetter, men kan utstede gebyr. Ikke kjør inn. Det er ingen skam å snu, for det gjorde jeg.
I Italia brytes forresten alle regler, av alle hele tiden, med unntak av røykeloven. Den håndheves.