EU mot diskriminering i arbeidslivet

Storbritannia innførte 1. oktober en ny lov som forbyr aldersdiskriminering i arbeidslivet. Paradoksalt nok gjelder den bare for de under 65 år. Loven ble innført som følge av et EU-direktiv mot aldersdiskriminering. Dessuten avsa EU en noe oppsiktsvekkende dom i går.

Tirsdag avsa nemlig EU-domstolen i Luxembourg en dom som forbyr arbeidsgivere å gi noen arbeidstakere høyere lønn enn andre, utelukkende begrunnet med deres lange ansiennitet. Erfaring kan belønnes ekstra, men i hvert tilfelle må det da eventuelt begrunnes at den lengre tjenestetiden faktisk gir en økt erfaring som er relevant for arbeidsoppgavene.

Offentlig virksomhet

Det ventes at dette særlig vil kunne få betydning innenfor offentlig virksomhet, der lange lønnsstiger, basert på tjenestetid, er mer vanlig enn i privat virksomhet. Dommen skal ikke forstås som et forbud for slike stiger, for eksempel for de første seks-åtte årene, men det er ikke gitt at det er lovlig å forskjellsbehandle en arbeidstaker med 12-14 års tjenestetid, i forhold til en med 16-18 år, eksempelvis.

Saken ble opprinnelig reist av en kvinnelig britisk arbeidstaker, som følte seg forbigått av mannlige kolleger, som hadde hatt bedre muligheter til å skaffe seg ansiennitet.

Lang historie

Lovforbud mot diskriminering basert på alder i arbeidslivet, er en noe annen sak, men har tilsvarende virkninger. Det er ikke lønnen som er i hovedfokus, men retten til å bli vurdert på lik linje, uansett alder, til både å få og forbli i en jobb. Det kan være unge som blir vurdert som «for unge» eller eldre som blir vurdert som «for gamle», uten at deres evner, erfaring og egenskaper som arbeidstaker blir vektlagt på saklig vis.

Lovregulering mot aldersdiskriminering har en lang historie. Enkelte amerikanske stater fikk slik regulering alerede på 1920-tallet, og i 1967 kom en føderal lov. Danmark fikk sin lov først i 2004, og i Norge ble det i fjor tatt inn bestemmelser mot aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven.

Både den ferske dommen og lovene søker å tvinge arbeidsgivere til å bruke saklighet og relevans i vurderingen av arbeidstakere. Alder alene er sjelden saklig, men det er ikke til hinder for at det kan være det i konkrete tilfeller. I noen tilfeller er det unge som opplever urimelig forskjellsbehandling, i andre tilfeller de eldre.

Aldersdiskriminering i Norge

I Norge praktiserers ikke lenger så veldig lange lønnsstiger formelt sett, men det skjer nok stadig en viss automatisk stillingsinflasjon, som at man blir senior-et-eller-annet med tiden. Sikkert oftest med god grunn, men kanskje ikke alltid. Arbeidstakere og deres organisasjoner kan nå henvise til EU-dommen, om kanskje ikke juridisk, så i alle fall som referanse.

I Norge er også dagens praksis med 70-års aldersgrense oppe til diskusjon. Den er regulert i tjenestemannsloven og kollektive avtaler. Den innebærer at arbeidstaker må fratre sin stilling ved 70 år, men den innebærerer egentlig intet forbud mot å beholde eller ansette folk over 70. Likevel er det nær umulig for arbeidsvillige 70-åringer å i det hele tatt komme i betraktning.

Ikke alle arbeidsføre finnes på arbeidsmarkedet, mange fordi de har gitt det opp og må satse på å ta ut pensjon eller skaffe seg økonomisk støtte. Landet har nok mer tilgjengelig og kompetent arbeidskraft, bare man ikke stadig forlanger at det alltid skal ansettes en hvit, heterofil, norskættet, helfunksjonell og fulltidsarbeidende mann med norsk navn og pass, på 25-35 år.

Skrevet for Borgerjournalistene.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted