Blogging kun for bloggere?

Jeg tør vedde på at du som leser dette selv er en blogger. Det er det selvfølgelig ikke noe galt i, tvert om, men det er likevel symptomatisk for situasjonen din og min. Bloggere blogger for andre bloggere. Bloggere vil bli lest av flest mulig, og gjerne av nye lesere, vil jeg tro, men oppnår mest andre bloggeres besøk.

Det er mest bloggere som skummer Bloggrevyen og Bloggarkivet, antar jeg. Og noen andre, får man håpe. De andre er mange, mange flere enn det er bloggere. De fleste føler seg ikke konfortabel med å skrive selv, særlig ikke mer enn en enlinjers kommentar.

For de bloggere som føler de har et visst grep om det å skrive om noe som kan ha litt almenn interesse utover en “menighet” av trosfeller, meningsfeller eller fagfeller, så finnes nå en spennende mulighet til å nå ut til et lit annet publikum. Muligheten heter Borgerjournalistene.

Nevner man ordet journalist så reiser mange bloggere bust. Journalister er det verste man vet, selve fienden. Mye negativt kan sies om journalister, og det meste er sagt, opplest og vedtatt. Men så skal man se om man tross alt ikke egentlig får ganske mye av den infomasjon man daglig jakter på gjennom nettopp en journalist. Egentlig er det liten forskjell. Bloggere er like uetterrettelige. Nei, ikke like uetterettelige, men ofte nesten. Bloggere linker mye oftere til kilden for sin ytring. Men se, det er svært ofte en journalists verk.

Så er jeg i ferd med å forsvare journalistene, nå?

Nei. Jeg mener ikke noe som rammer alle journalister. Jeg kjenner tilmed noen, og de respekterer jeg, men jeg leser mange, og de har jeg ofte forakt overfor. Det er nok en smule uberettiget innimellom, at jeg setter mye høyere krav til dem enn jeg ville like ble satt til meg. Jeg er stadig unøyaktig, “biased” og er lemfeldig med fakta. Kan vi eventuelt bli enige om at journalist ikke alltid betyr idiot og at bloggere ikke alltid står for klokskap, nøyaktighet og etterrettelighet?

I så fall, legg bort noe av assosiasjonene til ordet journalist. La oss heller si at det egentlig skal være en mer eller mindre profesjonell formidler av informasjon, oftest i en avis under en redaktørplakat og varsomplakat, men ikke alltid.

Poenget er at du, som skrivefør person, kan prøve deg som journalist uten å søke jobb som det. Altså som hobby, akkurat som bloggingen.

Du har nok med bloggingen? Hør: Du kan kombinere borgerjournalistikk med blogging og få sambruksfordeler. Ta en en dine fortsatt aktuelle bloggpostinger og publiser den som borgerjournalist. Eller omvendt. Det oppfordres til det.

Skriv en omtale av en bok du har lest eller annet kulturuttrykk du har overvært.

Skriv en reiseskildring eller om en opplevelse.

Finn en nyhet i ditt lokalmiljø. Kanskje er du på samfunnsmessige møter og har noe derfra?

Eller forsøk mitt lille stunt, søk i internasjonale media og finn en, kanskje fersk, internasjonal sak du kan formidle til et norsk publikum.

Det du kan oppnå er en større leserkrets enn du har, siden du tross alt ikke akkurat er VamPus eller Hjorthen. Forsøk noe nytt, eksperimenter litt. Se om du kan nå lenger med dine skriveferdigheter enn du allerede gjør. For som blogger skriver du trolig allerede knakende godt. Føler du seg middels, så er det godt nok til forsøke utvikle deg ved nye utfordringer som borgerjournalist.

Du kan innvende at neppe så mange leser borgerjournalisten.org at det gjør sånn forskjell. Ok, men en bonus er at du kan komme øverst på Depesjers forside. Depesjer har status langt ut over din blogg.

Selv er jeg i gang og synes dette er spennende. Ikke er jeg flink, ikke kan jeg noe om å være journalist, men jeg lærer. Om jeg kan bli en god borgerjournalist får tiden vise. Dette er også noe nytt og litt grensesprengende. Verdt å være med på. Maksimal eksponering for en hobbyskribent.

Start her. Eventuelt må du hit først.