Jeg hater deg inderlig, Saddam Hussein. Du sto for alt jeg forakter, og var en massemorder. Ditt folk hater deg og applauderer din død, om enn det er kritiske røster til din henrettelse nå.
Om jeg applauderer din død, så applauderer jeg ikke din henrettelse.
Jeg er sterkt, på meget prinsipielt grunnlag, i mot dødsstraff i fredstid (noe det var inntil du ble erklært fredløs) og hadde håpet du fikk livsvarig fengsel, Saddam.
Mitt håp går til Irak. Kan det bli fred og respekt nå? Kan dere irakere, uansett religiøs retning, fatte hvor mye dere kan vinne på en fredelig sameksistens? Se til oss i Norden, da. Vi er styrtrike, og vi har fred. Vi aksepterer naboen og at han har et annet syn på ting. Ja, naivt, for deres kontroverser er religiøse, et spørsmål om tolkning av Koranen. Men tenk litt forbi den, la den falle inn i et sosialt perspektiv og tjene freden, slik den skal.
Begynn med å juble, irakere. Gå så hen og tjen penger. Handel er den beste garantist for fred.
Kommentarer
Ett kommentar til “Farvel Saddam”
Massemordere. Det er litt av en definisjon å få på nakken. Bare tenk på ordet. Man dreper ikke bare et menneskeliv, men utsletter menneskeliv an masse. Det er grufullt nok når noen tar livet av en person… men når man tar livet av så mange som Saddam har det lett for å bli statistikk. Tenk på hvor mye sorg og elendighet den mannen har stått for. Det er forferdelig.
Men vi har flere massemordere vi burde ta et oppgjør med. Men det er bare naivt å tro at verden kommer til å bli så rettferdig.