Kakekasting

Han som kastet en kake på finansminister Kristin Halvorsen har fått 30 dagers fengsel.

Dommen er uakseptabel og opprørende, eventuelt loven som er anvendt, men jeg tro den er grei. Det er brukt feil lov her.

Kakekasteren kastet altså en kake, ikke en bombe eller noe som kunne vært farlig. Han kastet en kake fordi det ikke var meningen å skade Kristin Halvorsen. Hadde kaka innehold noe farlig, spiss eller tung «stump» gjenstand eller irriterende kjemisk stoff så hadde straffen vært på sin plass.

Som «ytring» var kakekastingen ikke akseptabel. Selve arrestasjonen, oppstyret, mediaoppmerksomheten, rettsaken og dommen i seg selv tilsier at det ikke er en tjenlig form for «ytring». Hvorfor kan kastet den vet knapt noen. Så la slike forsøk på «ytringer» medføre en mindre bot og ferdig med det. Da har samfunnet sagt at det var fy, og bruk verbale eller demonstrative midler. Greit.

Men både en saftig bot (> 20 000) eller fengsel er feil her. Hvordan skulle vi da forvente at straffen for virkelig å forsøke skade en statsråd skulle lyde? Selv tilnærmet harmløse og patetiske forsøk på fysiske skade bør straffes hardere enn den som åpenbart ikke forsøkte skade, kun forstyrre og skape ubehag ved sjikane.

Ren sjikane er ikke vold, mener jeg. Det er så mye vold at det er viktig å skille. Ja, sjikane kan være straffbart, særlig om den er alvorlig, grov eller langvarig, den gjentar seg, og helt spesielt om det er svake eller «utsatte» personer, politikere eller offentlige «tjenestemenn» som rammes i det de utøver sin «gjerning». Så straff, ja, men altså ikke ubetinget fengsel. Det er så feil, så feil og så ugjennomtenkt av påtalemyndighet og av retten.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted