Norge som fremtidig teknologisk stormakt

Norge har tidligere vært teknologisk ledende på flere områder. Vi kan nevne vannkraft, tidlig Internett, såkalte minidatamaskiner fra Norsk Data, havbruk, NMT-mobiltelefonteknologi og oljeutvinning på store havdyp.

Teknololig utvikler seg på mange områder som kjent raskt. Norge har ikke alltid vært med. Sverige har Ericsson og Finland Nokia, Norge ble ikke med på den ferden.

Den største utfordring menneskeheten står overfor er kanskje klimaet. Fattigdommen i verden er selvfølgelig ikke noe mindre problem, tvert om, men dette henger sammen og vil trolig henge nøye sammen i fremtiden, og med energispørsmålene. Får vi ikke løst klimaproblemet kan vi alle bli fattige, mer eller mindre. Norge har her et stort ansvar som et av verdens største olje- og gassproduserende land. En meget stor del av verdens CO2-utslipp stammer altså fra havbunnen på norsk sokkel eller fra olje- og gassfelt verden over der norske selskaper er med, kort sagt fra norsk teknologi. Dette bringer oss enorme inntekter, det har bragt oss på verdenstoppen over land det er godt å bo i, i følge FN. Det har også gjort oss mer opptatt av å dyrke våre personlige interesser og å leve det gode liv. Å finne opp noe nytt nå er liksom ikke det vi gidder å bruke mest tid på. Rikdommen holder ennå i femti år.

Norge kan forbedre verden. Ikke først og fremst ved å drive fredsmekling eller klassisk utviklingshjelp. Vi må bidra der vi kan det best. Det vi har mest av er faktisk penger, dernest teknologi. Det verden trenger for å løse ett av sine problemer med en metode vi behersker bra, nemlig teknologi smurt med penger. Vi kan:

  1. Bygge CO2-frie gasskraftverk og tilby denne teknologien til alle som brenner gass uten rensing slik at de også ka spare penger på utslippskvoter. Her er vi allerede i gang, etter siste vedtak. Prima, så langt.
  2. Bygge et thorium-kraftverk. Dette kan gi trygg og avfallsfri atomkraft med nær sagt uutømmelige energikilder. Det kan også bidra til å ufarliggjøre avfall fra tradisjonelle atomkraftverk og løse lagringsproblemet de har! Prosjektet er klart. Verdens ledende forskere på området vil gjerne bygge det i Norge. Kun viljen og pengene mangler.
  3. Forske videre på å spre jern i havet for å binde CO2 i alger. Dette kan bli en del av den store, langsiktige løsningen. Resultatene er så langt lovende.

Alt i alt kan da Norge bli verdens energiløser. Vi kan gi verden all den forurensingsfrie kraft verden trenger og samtidig sterkt bidra til å få ned CO2-utslippene. På sikt vil vi tjene inn investeringene 100 ganger. Dette er noe for både private og for staten. Staten også, fordi slike investeringer er så langsiktige at private aktører vanskelig går inn på dem alene. Det er også vanskelig å sikre seg at inntektene kommer tilbake til akkurat den private investoren, fordi dette primært er forskning. Forskning bringer ny viten. Viten lar seg sjelden holde på plass innen snevre grenser. Staten må inn som pådriver og retningsgiver, fordi vi vil noe. Slik staten har gjort det med gasskraftverk-saken, og ellers burde gjøre i langt sterkerer når det gjedler forskning generelt.

Det har vært hevdet at tidligere regjering hadde en passiv næringspolitikk, og at de rødgrønne nå liksom skal ha en aktiv næringspolitikk. Ofte innebærer den «aktive næringspolitikken» det bare mislykkende forsøk på å bevare foreldet industri. Hvis den kraftkrevende industrien for eksempel må dø, så må den dø. Den æraen er over. Vi kan ikke subsidiere den mer.

Det vi trenger er en aktiv forsknings- og teknologiutviklingspolitikk. Vi kan ikke satse på alle hester her, spesielt ikke når det gjelder teknologi. Vi må velge noe å bli best på, skape et internasjonalt ledende forskningsmiljø.

Energi og CO2-utslipp er noe vi bryr oss veldig om her i landet, mye mer enn de som burde være mest redde for klimaendringene. La oss da slutte med dilldallet om nye avgifter hist og her, på diesel og flyreiser. I det store og det hele betyr det nærmest null, men det koster oss en masse, ikke minst avledende oppmerksomhet. La oss heller bruke av våre enorme økonomiske ressurser til å skape den teknologien verden kommer til å skrike etter om ti-tjue år! Antakelig er det nettopp vi som kan gjette best hva dette vil være fordi vi har den grunnleggende kunnskap om problemets natur og en del av dets mulig virksomme løsninger. Det er sånt man blir rik av på sikt. Det er sånt man blir stor og stolt av. Det er sånn man sikrer seg handlefrihet i fremtiden.

I mellomtiden vil KrF ha mer avgift på snus og innføre skatt på navlelo her i utenforlandet. Utfordringen går til statsminister Jens Stoltenberg, en mann som har vist at han kan ha visjoner innimellom. Tenk stort, for verdens utfordringer blir ikke mindre. Norge er allerede stor nok til å ta globale utfordringer ev denne typen, i stedet for bare å «preke» til verden. Hvem, hvilket land, ellers?

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted

En kommentar om “Norge som fremtidig teknologisk stormakt”

  1. Jeg er veldig enig med deg. Satten bør tenke mer som en bedrift.., hva skal være vår kjernevirksomhet.., hvor kan vi bli bedre.., hva kan vi tilby før alle andre – og så GJØRE DET! Det er utolig hvor passivt og inneffektivt et rikt, vestlig demokrati kan bli – hvis ikke det er vi som har de beste forutsetningene, hvem er det da?

    Men vi kommer nok til å bli forbikjørt, i alle fall når det gjelder utvikling av ny kjernekraft. Der vil diktaturiske land (les: opplyst enevelde) kunne rase forbi oss ene og alene fordi man slipper veien om populariseringen av alt som skal gjennomføres. Atomkraft i Norge er laaangt unna, uansett hvilken form er jeg redd.

    Jeg har også skrevet en liten artikkel om Thorium kjernekraft her: http://sf.kjempekjekt.com/2006/11/10/trygg-kjernekraft-med-thorium/

Det er stengt for kommentarer.