Stemmerett for 16-åringer

Leder av Unge Venstre, Lars-Henrik Michelsen skriver i blogginlegget Forakt for lokaldemokratiet:

Regjeringa med Senterpartiet i spissen har denne hausten avslått søknadar frå kommunane Vågå, Vadsø og Porsgrunn om å gje 16-åringar røysterett som ei prøveordning ved lokalvalet 2007. Avslaga kan ikkje sjåast på noko anna enn rein forakt for lokaldemokratiet.

Det er heller en avgjørelse i respekt for demokratiet og barns integritet. Det å stemme er en ansvarlig og alvorlig handling. Det krever integritet å avgi en stemme ut fra egen overbevisning. Det er defor et naturlig krav til en person som skal stemme at denne er myndig, altså har full rett til å ta alle avgjørelser om sitt eget liv og ta ansvar for sine handlinger. Rett, plikt, og delvis også ansvar, øker med alderen i visse trinn, og slik må det være. Men å stemme bør betraktes som den ypperste av alle rettigheter i et demokrati fordi det blant annet gjelder råderetten over samfunnets felles midler. En umyndig person har som kjent ikke engang full råderett over alle egne midler (formue). Stemmerett bør derfor være det siste man innvilges på denne stigen.

Likevel er ikke dette den viktigste innvendingen. Det går på selve formålet med ulike aldersgrenser for barn. Noen er der for å beskytte vergen, andre for å beskytte barnet. Barn kan nettopp på grunn av sin faktiske eller opplevde avhengighet av andre være mer lettpåvirkelige til å handle ut fra andres interesser enn sine egne. Disse grensene skal med andre ord også beskytte barn mot utnyttelse. Blant annet derfor har barn verge (foreldre eller en annen). Å stemme er en handling andre kan ha interesse av å påvirke, herunder vergen/foreldrene selv. Påvirkning er den del av valgkampen og føres i offentlighet eller åpenhet overfor myndige personer, men overfor barn, herunder 16-åringer, kan påvirkningen lett bli utilbørlig. Derfor bør barn ikke ha stemmerett.

Michelsen kommer ellers med en rekke argumenter, f.eks at stemmerett for 16-åringer er et forsøk på å heve valgdeltakelsen, Det er underlig. Siden valgdeltakelsen blant unge er lavere enn gjennomsnittet ville resultatet ganske sikkert bli lavere valgdeltakelse. Valgdeltakelse er som kjent antall avgitte setemmer i forhold til totalt antall stemmeberettigede.

Videre påberoper Michelsen for sitt syn FNs barnekonvensjon, som sier at barn har rett til å bli hørt. Ja, hørt, men ikke til å avgjøre. Å stemme er å avgjøre. Det er ikke en ytring. Barn skal ikke pålegges å avgjøre noe. Selv om det ikke er stemmeplikt og dessuten hemmelig valg, er dette relevant ut fra resonnementet over. Det blir fort en «plikt», ikke bare å stemme, men også stemme for noe som er bestemt av autoriteter.

Dessuten mener Michelsen at det er rimelig at siden 16-åringer må betale skatt så skal de også ha stemmerett. For min del ser jeg ingen grunn til å koble skattebetaling til stemmerett. Alle barn er fra fødselen skattepliktige gjennom sine foreldre, om de ikke betaler den selv, ut fra egen inntekt. Selv ettåringer kan være formuende. Selv 13-åringer kan tjene penger på eget arbeid. Argumentasjonen kan altså brukes til å forlange senket enhver tenkelig stemmerettsalder og har derfor begrenset interesse. At et barn «plikter» å adlyde sine foreldre i visse saker ville vært et tilsvarende dårlig argument.

Avslutningsvis mener Michelsen at det er rimelig at lokalpolitikere skal få bestemme stemmerettsalderen innen sin kommune, i alle fall som «tiltak som skal setjast i gang for å styrke lokaldemokratiet». Nei, det er ikke rimelig, det er bare hans taktikk fordi noen kommunestyrer har vedtatt noe som passer Michelsen. Stemmerettsalderen er en del av det demokratiske systemet enhver kommune må følge, ikke finne på selv. Et «tiltak» for å øke valgdeltakelsen vil trolig være å sette stemmerettsalderen til mellom 25 og 65 år og begrenset til etnisk norske i full jobb. Ble noe i den retning vedtatt et sted tviler jeg på at Michelsen vil anse det som rimelig.

Jeg mener at stemmerettsalderen slavisk bør følge myndighetsalderen. Denne bør udiskutabelt være 18 år fordi det er en internasjonalt bredt akseptert grense, fastsatt ved at FN definerer barn som personer under 18 år. Noen land har for tiden en høyere grense.

Jeg mener også at det er viktig å holde fast ved at stemmerettsalderen skal være den samme som alderen man blir valgbar. Umyndige tillitsvalgte i det offentlige vil skape et B-lag, siden de ikke kan stilles fullt ut til ansvar og inngå avtaler, f.eks om taushetsplikt. En ordfører er en kommunes øverste juridisk ansvarlige myndighetsutøver og skal undertegne avtaler på vegne av kommunen. Sist, men ikke minst er det viktig også ut fra likevekten mellom rett og plikt og til koherens mellom de ulike rettighetene demokratiet gir. Man har rett, ikke bare til å stemme, men også stille til valg og la seg velge. Man har plikt til å ta imot valg. Vi må ikke komme i den situasjonen at foreldrene må plikte å sende sitt folkevalgte barn til møte i kommunalt utvalg.

Hovedfeilen i Michelsens argumentasjon er altså at han tilsynelatende ser det å stemme som en slags ytring, som «å bli hørt». Siden demokratiet er mer enn dette, nemlig både selve retten til å delta i styringen av samfunnet, herunder dets ressurser, og rett og plikt til å la seg ansvarliggjøre som valgt, så fører hans argumentasjon en reduksjon av de stemmeberettigedes, «folkets», rolle til bare deltakere i en stor meningsmåling. Jeg mener at det nettopp er dette, dessverre ganske utbredte, synet på valg og demokrati som en «gallup», et system for å «la folket bli hørt», er misforstått, direkte feilaktig og skadelig. Skal man få opp valgdeltakelsen må man heller tydeliggjøre velgernes faktiske bestemmelsesrett og ansvar for å ta en avgjørelse på valgdagen, enn si selv stille opp til valg. Demokratiske valg altså er en en del av en styringsform av og for folket, ikke et system alene for å fremme synspukter gjennom en stor «høring».

Ungdom under 18 år har en rekke muligheter til å la seg høre, f.eks gjennom Unge Venstre. Det man kan gjøre er å styrke retten til å bli hørt, til å fremme forslag og synspunkter og til å bli tatt med på råd, ikke bare i saker som direkte angår dem eller deres aldersgruppe, men i prinsippet i alle saker. Hvordan det best kan gjennomføres er en annen diskusjon, men jeg har tro på at man kan finne former for det. Ungdoms rett til å bli hørt av de ansvarlig styrende bør gjøres mer reell.

Så stemmerett for 16-åringer kan jeg altså ikke støtte, heller ikke om et kommunestyre eller fem har sagt de liker det.