Vi har igjen vært på tur, men ikke til Hankø. Siden “Følinga” der ble avlyst måtte vi finne på noe annet. Og siden vi så et TV-program om Simply Red har vi planlagt å få oppleve gruppa på konsert, og det ble raskt avklart at det ikke kunne skje i Skandinavia. Et av sommerens attraktive spillesteder skulle være Montreux, Sveits. Sveits er et ryddig land med god tilgjengelighet for rullestolkjørere (mitt reisefølge Kirsti). Montreux arangerer årlig Europas beste, kanskje største, musikkfestival, også kalt jazzfestival, nemlig “Fesitval de Jazz de Montreux”. Festivalen i år var den førtiende i rekken. Kjent for “Smoke on the water”-teksten til Deep Purples hit fra tidlig 70-tall.
Billettene fikk vi gjennom web, telefon og posten. Hotell var ikke å oppdrive på fire ukers varsel, så vi fant et i Sion, ca 50 km syd før Montreux. For maskimal mobilitet, fordi vi hadde en flunkende ny bil, Mercedes Vito, så valgte vi å kjøre de 1900 kilometrene fra Fredrikstad til Sion, til Montreux, svipptur til Milano og dagstur til Lauterbrunnen/Jungfraujoch.
Nedturen ble unnagjort på totalt 20 timer, pauser inklusive, med start søndag kveld kl 18:30 og ankomst neste dag kl 14:30. Ruta var Malmö – Rødby – Frankfurt – Basel – Montreux – Sion, med retur til Montreux senere på mandagen, og atter retur til Sion ved midnatt.
Konserter:
Mandag, Casino Barrière – David Sanborn
Mandag, Casino Barrière – Al Jarreau
Tirsdag, Casino Barrière – Gladys Knight
Onsdag, Auditorium Stravinski – Simply Red
Opplevelsene på disse var ubeskrivelige, men jeg vil særlig trekke frem David Sanborn. Simply Red-konserten var selv “rosinen i pølsa” og motivasjone for hele turen. Dessverre fikk vi ikke med oss flere konserter på en festival som også kunne skilte med navn som B.B. King, Bryan Adams, Deep Purple, Deftones, Herbie Hancock, John Scofield, Morrissey, Randy Crawford, Randy Newman, Santana, Tracy Chapman, Van Morrison og hundre til. Og det bare i år, altså. Montreux Jazz
Tirsdag gjorde vi utflukt til Jungfraujoch, “Top of Europe”. Vi ville opp i høyden når vi først var i Sveits, og intet sted kommer man, uten å gå selv, høyere enn med Jungfraubahn til Jungfraujoch, 3500 meter over havet. Ja, det går tog opp! Her er en artikkel fra VG som så godt beskriver toppen, utsikten og stedet, at jeg lar den ta for selg selv. Vi var der, nøt det i fulle åndedrag og med store øyne, med rullestol og det hele! Gå du hjem, for en opplevelse! Bilder her.
Onsdag var viet sjarmerende Montreux by, med innlagt en liten båttur på Genevesjøen. Dette er “den sveitsiske riviera”.
På hjemturen var en shoppingtur på “strøket” i Milano lagt inn, men den holdt på å regne bort i en ekstremt skybrudd.
Alt dette med bare fire hotellovernattinger, tre i Sion, én i Milano, alle på Hotell Ibis (meget ok). Sveits, med sine alper, sine enormt vakre landskap, sine jernbaner som går stupbratt opp fjellsidene og sine svært siviliserte og hyggelige innbyggere, har fått et par ekstra stjerner i boka. Vi har et Europa som bugner av opplevelser, skjønnhet og kultur. Vil jeg sole meg og bade er intet bedre en en norsk strand, gjerne beliggende her i Fredrikstad (Onsøy). Likevel omtales det stadig reiser til “Syden” (badeferie ved Middelhavet) som det typisk vi nordmenn reiser på.
Førsøk bytte fra meg én slik reise som dette med ti “Syden”-turer. Ikke sjangs.