Varmest på en million år

Temperaturen på jorda er eller er svært nær ved å være den høyeste på en million år. Overflatetemperaturen har steget med 0,2° C hvert tiår de siste 30 årene, og steget med 0,8 totalt de siste hundre år. Dette ifølge en vitenskapelig artikkel av den anerkjente klimaforskeren James Hansen ved NASA Goddard Institute for Space Studies, publisert i dag 26. september.

Hansen har funnet at grensen for når klimaendringer begynner å bli alvorlig farlige, med hensyn til økning av havnivået og utryddelse av biologiske arter, går ved omtrent 1° C økning utover temperaturen i år 2000. Fortsetter altså den raske oppvarmingen av jordas atmosfære, videre oppvarming av havene og smelting av innlandsisen på Grønland, vil det kunne gjøre enorm skade.

Hansen legger også stor vekt på fenomenet El Niño. Dette fenomenet gjør at temperaturen et år kan bli høyere enn den ellers ville blitt. I 1998 forekom en såkalt super-El Niño, som bidro til at året ble det varmeste i forrige århundre. Men 2005 var nær like varm, da uten tegn til noen El Niño-fenomener.

Hansen forklarer klimaendringene hovedsakelig med menneskeskapte utslipp. Han påpeker også at varmere overflatevann i havene kan skape kraftigere orkaner.

Hansen har tidligere uttalt at noen ny istid ikke kan komme med dagens høye vedier av CO2. Klimaet på jorden er fra nå av for det meste i menneskets hender.

På tross av sin anerkjennelse er James Hansen også omstridt, i USA og også innen NASA. Hans hovedkonklusjoner omkring årsakene til den globale oppvarmingen er likevel helt i tråd med de fleste ekspertene på området.

Det finnes som kjent en rekke skeptikere innen klimaforskningen, og de har en rekke innvendinger. Den viktigste er at oppvarmingen delvis skyldes naturlige årsaker, og at det derfor er lite vi likevel kan gjøre. Med andre ord at vi defor bør satse på å redusere effekten av klimaendringene mest mulig, fremfor å forsøke å redusere CO2-utslippene. Her er det altså strid, og debatten går livlig over hele verden.

Men det er verdt å merke seg at Hansen mener vi har svært dårlig tid. Forsetter vi altså å diskutere uten å handle, kan det virkelig bli for sent å unngå enorme globale skader, vanvittige økonomsike kostnader, og store tap av mennskeliv, dyre- og planteliv.

Den omstridte Kyoto-avtalen er på plass, uten USA, men det er temmelig åprenbart at det ikke på langt nær er nok. I alle fall ikke om Hansen og hans meningsfeller har rett.

Man skal vel ha mye is i magen om man våger satse på at de relativt få, men meningssterke skeptikerne har rett. Men man bør også ha is i magen overfor slike enorme utfordringer. I grunn blir det vel også et spørsmål om hvilke typer tiltak som er mest realistiske. At man må handle og forberede seg på at stygge ting nå skjer med jordas klima, det er det knapt uenighet om.

James Hansens nyeste bidrag vil trolig sette ytterligere fart i debatten, om ikke annet. Kanskje rekker vi å bli sånn noenlunde enige om videre handling, før det er for sent. Og mens debatten raser, smelter Grønlandisen stadig raskere.

I går, den 25. september, var det omkring 20 grader i Fredrikstad. Samme temperatur har vi hatt i hele september. Det er i hvert fall ikke normalt, uten at denne skribent dermed skal trekke konklusjoner av det. Men det er påfallende unormalt.

Proceedings of the National Academy of Sciences, artikkel i PDF.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted