Chianti er et berømt vindistrikt i Toscana. Navnet stammer fra 1400-tallet, men som veldefinert vindistrikt fra 1716. Frem til 1932 var Chianti bare et lite område rundt landsbyen Radda, men deretter ble det kraftig utvidet til å dekke det meste av åsene mellom Firenze og Siena. Det opprinnelige Chianti er nå en del av underdistriktet Chianti Classico. Mange av landsbyene har føyd til «in Chianti» for å markere den ærverdige tilhørigheten.
Viner fra Chianto Classico bærer emblemet den sorte hane og er produsert med minimum 70% sangiovese-druer. Smaken har innslag av røde bær, kanskje kirsebær, moreller eller bringebær, og føles ellers som mild, dyp fløyel. En Chianti er ikke vinen som får deg til å himle med øynene og trekke pusten et ekstra drag, slik en del smakssterke viner kanskje kan. En Chianti får fram smilet og lykkefølelsen, spesielt til kjøttretter. En topp Chianti er rett og slett himmelsk. Alene er en Chianti den perfekte basis for en dypere samtale. Vinens uetterliknelige smak kommer av høyden over havet, det ganske skrinne jordsmonnet og det varme klimaet, tross høyden, samt lagring på franske eikefat. En Chianti skal normalt drikkes ganske ung, ett til to år gammel. Tips: Terra di Lamole 2005, en Classico-vin du kan bestille på polet.
Chianti er også et mer ubestemt geografisk område i det sentrale Toscana. Den viktigste byen er Greve in Chianti, midt i Classico, et funn for enhver turist, og ikke for stor. Selv likte jeg meg særdeles godt der, kanskje spesielt på grunn av korte avstander, enkel parkering, nydelige omgivelser og generell ryddighet og skjønnhet. Torget har en karakteristisk trekantet form, rundt ligger dusinvis av små butikker og midt på plassen en statue av Giovanni da Verrazzano, den europeiske oppdagelsesreisende som først fant New York havn en gang i 1524 og har senere gitt navn til Verrazzano-Narrows-brua.
I Greve dessuten ligger Italias eldste slakter, Macelleria Falorni, hvor du blant annet finner produkter av lokale svineraser og av villsvin, selvfølgelig skinke og andre helt spesielle toscanske produkter basert på bevaring av kjøtt.
Vil du, som vi ville i juli 2007, også få med deg de mer berømte delene av Toscana, så er det bare 30 km til Firenze og 35 km til Siena. Pisa er også innen rekkevidde, men noe lenger, ca 1,5 time. I Chianti kan du også finne såkalt agroturismo, vingårder hvor du kan oppleve både vin- og olivenoljeproduksjon. Spennende og nydelig mat (og drikke) finner du nesten hvor som helst. Dessuten finner du Lucolena.
Private bilder fra turen tilgjengelig her. Disse er dessverre foreløpig uten beskrivelser.
Kommentarer
2 kommentarer til “Chianti”
Dette gjorde godt å lese for en værsyk dame. I fantasien havnet jeg med en gang på torvet i Greve, på den lille kafeen/konditoriet med den deilige isen. Forresten, en av spesialitetene hos slakteren er en type skinke som etter sigende skal ha vært nedgravet i skogen i to år før den er ferdig. Da min sønn kom inn i den butikken – han var 11 den gangen – sa han at det uten tvil var sant, lukta kunne bare komme fra noe som hadde vært dødt så lenge…
Takk for nydelig, fin kommentar. At et innlegg av denne sorten oppleves som godt å lese, har stimulert både fantasi og kanskje reiselyst, er den fineste tilbakemelding en blogger kan få. Tenk, så var skrivingen, av noe litt banalt, godt for noen å lese. En får da inspirasjon til å skrive likende innlegg senere.
Dessverre har jeg ikke noe krus å sende, slik NRK honorerer bidrag. Bare takk, igjen.