Ekteskapsloven og homofile

Foto: Wikimedia Commons. (Bryllupet til Michael Hendricks and René Leboeuf)

Jeg er for felles ekteskapslov, men mot kjønnsnøytral ekteskapslov. Jeg er for at enhver enkeltperson, to eller kanskje også flere sammen, skal kunne bli vurdert til å adoptere et barn. Det skal uansett legges vekt på barnets beste, ikke noen annens rett. Ingen har rett til å få barn. Det er kun de handlinger som gjør at barn lages og fødes man har rett til foreta, så sant de to gjør det frivillig.

Jeg er i mot at partnerskap mellom personer av samme kjønn skal kalles ekteskap. De kan gjerne «gifte» seg, men resultatet skal da bli partnerskap, ikke ekteskap. Jeg vurderer dette ut fra etymologi. Jeg ønsker ikke kalle slik samlivsform ekteskap. Jeg ønsker ikke at ord skal endre sin grunnleggende betydning gjennom vedtak i Stortinget etter at en politisk definisjonsmakt har fått det gjennom. Heller ikke samboere av hvert sitt kjønn lever i et ekteskap, men det vil falle meg nærmere å kalle dét ekteskap (eller ekteskapsliknende) enn jeg vil gjør overfor et homofilt partnerskap.

Ekteskapet er betydelig eldre enn dagens sivilrettslige ordning. Det moderne samfunnet har akseptert og understøtter ordningen, men har ikke og skal ikke og kan ikke definere den.

Felles lov

Dagens ekteskapslov bør bli en felles ekteskaps- og partnerskapslov. Alle paragrafer bør være som nå, med unntak av paragraf 1 som kan lyde: Ekteskap kan inngås av to personer av ulikt kjønn. Partnerskap kan inngås av to personer av samme kjønn.. Dessuten justeres ordlyden i øvrige paragrafer som inneholder ordet ekteskap til å omfatte begge former.

Samtidig bør adopsjonsloven endres til å likestille ekteskap og partnerskap, slik at fjernadopsjon (ikke bare stebarnsadopsjon) blir mulig. Jeg ser ikke noe vektig argument for at ikke homofile skulle kunne gi god omsorg og et trygt hjem for barn, ei heller nødvendigvis føre til noe stigmatisering. Barn trenger riktignok først og fremst biologiske foreldre, om så ikke er mulig, så gode juridiske foreldre, dernest gode andre foresatte. Foreldrenes legning alene skal selvsagt ikke betydning, og betyr ikke noe i dag, men at foreldrene skal være eksakt to personer og av motsatt kjønn for å adoptere ser jeg ikke som relevant. Å skille mellom stebarnsadopsjon og annen adopsjon, slik det er i dag, virker kunstig og inkonsekvent, ja diskriminerende, siden jeg ikke kan se at det er av hensyn til barnet at man har et slikt skille i dag.

Jeg mener også at man ikke skal frata personer muligheten til å finne sitt biologiske opphav, sine to biologiske foreldre, som vi alle har. Ordninger, arkiver og testing av arvemateriale bør sikre dette best mulig. Bare meget tungtveiende andre hensyn bør frarøve noen denne muligheten.

Bioteknologi

Bioteknologiloven bør imidlertid ikke endres. Assistert befruktning og IVF bør fortsatt forbeholdes par av ulikt kjønn og som av medisinske grunner ikke kan få barn ved vanlig samleie.

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) skriver om dette:

Videre mener LLH at lovverket må forholde seg til realitetene. På grunn av dagens lovverk søker lesbiske par andre måter å bli gravid på. Et alternativ er at en av partene blir gravid ved tilfeldig sex. I flertallet av disse tilfellene vet ikke mannen at kvinnen ønsker å bli gravid, og han vil sannsynligvis heller ikke bli informert om graviditeten i etterkant. Et annet alternativ er at man reiser til utlandet for å bli kunstig befruktet der. Begge alternativer må anses lite ønskelige i forhold til alternativet om kunstig befruktning i Norge etter en helhetsvurdering av medisinske og psykososiale forhold på lik linje med heterofile par.

Nei, dette er jeg ikke med på. Realiteten er at to personer av samme kjønn ikke kan lage barn sammen. Barn lages ved sex mellom to av ulikt kjønn. Det er barnelærdom. Også homofile må forholde seg til det og kan ikke forlange at medisinsk teknologi skal endre på det. At man kan gjøre det rent teknisk er ikke et tilstrekkelig argument. Det er mye man kan, trolig også la menn føde barn og kvinner bli gravide gjennom kloning av seg selv. Det er ikke dermed sagt at vi skal akseptere det, eller så bli beskyldt for å diskriminere homofile. Det er naturen som da eventuelt «diskriminerer» homofile.

Homofile som ønsker egne barn

Javel, lesbiske kvinne, hvis du eller dere to i partnerskap vil ha eget barn biologisk sett så må du ha sex med en villig mann eller inseminere selv, som enhver annen kvinne. Eller reis til utlandet, ingen trussel i det. Avveiningene får du gjøre selv, som ansvarlig, som blivende mor til et barn. Du har ingen rett å forlange hjelp, så sant det ikke er medisinske grunner til det. Samme for den som for en enslig kvinne, eller ti kvinner i lag, for den saks skyld.

Og homse, nei, jeg vil ikke tillate graviditet utenfor livmor, «livmorimplantasjon» eller andre krumspring slik situasjonen er i dag, om det skulle dukke opp. Du eller dere to i partnerskap får fortsatt finne en villig kvinne som surrogatmor, ha sex eller få henne inseminert med din egen sæd uten krav om hjelp fra en klinikk. Sånn er det. Jeg har ikke sett krav om dette, så det er neppe aktuelt nå. Tar det med for likestillingens skyld.

Men fremtiden vil vise hva som kan bli aktuelt. Nå ser jeg ikke at behovet for å «frigjøre» homofile fra naturen er sterkt nok til å tillate eksperimentering med andre «normale» måter å få barn på enn gjennom en kvinnes graviditet etter sex med en mann, selv om jeg selvfølgelig godtar og forventer det gis medisinsk hjelp der naturen ikke fungerer som den pleier. Jeg har vært tilhenger av IVF så lenge det har vært et godt og trygt tilbud, da til som ellers skulle ha kunnet få barn på vanlig måte. Klart kan dette kanskje måtte endre seg en gang i fremtiden, men den diskusjonen synes jeg ennå ikke er tatt godt nok. Det er som nevnt mange ting man kan få til. Vi må også trenge det så sterkt at det overskygger eventuelle motforestillinger.

Man kan spørre hvorfor det skal være forskjell på mulighet til «hjelp» til å få barn ut fra om «hjelpen» er assistert befruktning, IVF eller adopsjon. Poenget er at adopsjon ikke er hjelp til å få verken barn generelt og slett ikke egne barn biologisk sett. Adopsjon er til for barn, allerede fødte barn. Det er barna som har rett til foreldre. Man må ikke blande det med virkelig hjelp til å lage barn.

Surrogatmødre

Gjerne surrogatmødre. For min del kan jeg da være med på et lite «unntak» fra prinsippet ovenfor, noe offentlig som kan «hjelpe», nemlig at det bør være visse standard regler omkring kontrakter om surrogatmødre, av hensyn til alle parter. Så lenge slikt i hovedsak blir en privatsak for de voksne og der barnets rettigheter blir ivaretatt gjennom lov så kan det være en god ting. Jeg ser foreløpig ikke større problemer med det enn at det bør være greit, både med innenlandske og utenlandske, men det er en litt annen diskusjon som heller ikke er tatt fullt ut. Om det blir tillatt så vil det trolig altså hjelpe mannlige homofile som vil ha egne barn, jfr. løsningen Erlend og Krumme finner i slutten av TV-serien Berlinerpoplene og romanen Eremittkrepsene av Ragde..

Diskriminering?

Et eksempel: Glittertind er et vakkert fjell med fantastisk utsikt. Bevegelseshemmede flest kan ikke bestige Glittertind uten hjelp av et helikopter eller spesielt motorisert kjøretøy. Helikoptertrafikk og motortrafikk på mark i nasjonalpark er en uting. Det er ikke diskriminering at vi ikke lar alle bevegelseshemmede besøke toppen Glittertind. At finnes andre fjell som er tilgjengelig, for eksempel i utlandet (Jungfraujoch kan f.eks nåes med tog), er liksom ingen grunn. Det er noe helt annet nå man snakker om at rådhuset ikke er tilgjengelig. Det er en menneskelig, samfunnsskapt offentlig konstruksjon og institusjon. Den skal være tilgjengelig. Annet er diskriminering.

For felles lov

De sivilrettslige begrepene ekteskap og partnerskap er menneskeskapte, samfunnsskapte konstruksjoner.

Derfor er det riktig å likestille disse i den sammenheng, og gjerne ved felles lov, men ikke overfor naturen.

Det følger da av dette også at barn født innenfor partnerskap er disse foreldrenes barn, og at en eventuell ekstern seksualpartner eller sædgiver ikke kan idømmes eller kreve noe farskap. Dette er et viktig skille i forhold til samboerskap, og kanskje den viktigste grunnen til at man bør gifte seg når man tenker på å få barn sammen, både for homofile og heterofile.

Bare å endre paragraf 1 i ekteskapsloven, slik det er foreslått, er jeg derfor i mot av to grunner, den ene ut fra ekteskapet som begrep, den andre ut fra forholdet til bioteknologiloven, som må avklares, ikke bare følge med på lasset.

Også publisert på iNorden.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted