Foreningen beklager

Foreningen er dessverre anklaget for trakassering. I den sammenhengen er jeg intervjuet:

Du er blitt beskyldt for ikke å tåle kritikk?

: Jeg er en besluttsom leder som sikkert ofte blir oppfattet som noe noe brysk og selvrettferdig. Jeg er vel ikke helt enig, men det er kanskje noe riktig i det, og da er det et alvorlig problem jeg som leder må ta inn over meg og forbedre.

Det er hevdet at du bare omgir deg med hengivne personer som aldri motsier deg?

: Det kan kanskje virke slik, men jeg kan forsikre om at vi har våre diskusjoner. Om hun føler hun ikke ble hørt, så beklager jeg det.

Du skal ha trakassert en av dine underordnede medarbeidere?

: Det var en veldig alvorlig anklage. Hvis hun har oppfattet det slik, så skjønner jeg jo at hun sluttet og tilmed offentliggjorde oppsigelsen. Jeg vil derfor straks si unnskyld for det, og jeg kan forsikre at intet har vært vondt ment. Jeg har stort arbeidspress, og har selv vært sykmeldt, så det kan forklare at jeg til tider har vært ufølsom og brysk. Vi har nå mistet en av våre dyktige medarbeidere. Det må jeg ta ansvar for, som leder. Det hele er meget leit, og jeg håper vi en gang kan snakke ut om det som har skjedd.

Du skal ha skreket til henne at hun ikke en gang kunne kjøpe riktige billetter? Var det forresten hennes oppgave?

: Vel, altså, jo, det hendte. Jeg var dønn sliten og ute av humør, dessuten skulle jeg ha “det du vet”, enda jeg trodde jeg var for gammel til det. Tilgi meg for språkbruken!

Det var jo egentlig litt feil av meg å be henne bestille flybilletter. Vi har jo folk som tar seg av det.

Du skal ha drøftet og instruert i sentrale saker for hennes avdeling med hennes nestleder, slik at hun måtte legge om sine arbeidsoppgaver etter beskjed fra nestlederen sin?

: Vel, jeg må innrømme at jeg var litt redd henne. Hun var sterk og hadde meninger om mye. Av makelighet gikk jeg ved noen anledninger heller til nestelederen hennes, men innser at det jo ble helt feil. Jeg angrer på det nå, men ber om forståelse for at ting da allerede hadde kommet litt skjevt ut. Jeg forstår hun må ha følt det nedverdigende.

Hvorfor ansatte du henne når hun var så udugelig? Du kjente henne jo meget godt, både sterke og svake sider.

: Hun var den soleklart dyktigste og mest motiverte for jobben. Nå har hun sluttet etter eget ønske, uten at vi fikk en sjanse til rydde opp i misforståelsene. Det beklager jeg virkelig.

Hun fikk ikke delta i styrer, utvalg og slikt som naturlig fulgte med jobben, altså?

: Det var mitt ansvar, og en tabbe som skjedde fordi jeg ikke fant tid til å gjøre meg fortrolig med henne.

Hun skulle ha blitt lovet betalt videreutdannelse når hun sa fra at hun ikke lenger trivdes i jobben?

: Det skjedde da jeg var som mest irritert på henne. Jeg utsatte bare. Hun hadde skuffet meg, følte jeg. Likevel burde hun ha fått en klart svar, raskt og tydelig. I stedet oppsto så en lei misforståelse som jeg tar ansvar for.

Var det en regelrett konflikt?

: Ulykksalig nok ble dette til en konflikt. Vi har konflikter, men klarer som regel rydde opp i dem internt.

Anser du deg for en tøff leder?

: Ja, jeg prøver i alle fall, siden det er forventet. Det har nok hendt da, at jeg i iveren, har vært for tøff også. Folk skal behandles med respekt, og om hun har oppfattet meg som lite respektfull, så beklager jeg det sterkt.

Er du en despot? Og er det virkelig slik at alle i foreningen støtter ditt syn på denne saken?

: Nei, det håper jeg da ikke. Jeg er en tydelig leder, men ønsker kritiske medarbeidere som tvinger meg til å tenke meg om før jeg avgjør en sak. Jeg er åpen for at jeg ikke alltid har omgitt meg med de beste medarbeiderne, slik sett. Og kanskje har jeg ikke gitt tydelige nok signaler. Men jeg er virkelig ikke en despot, altså.

Tjener denne saken egentlig foreningen? Er du den rette å spørre?

: Det er en veldig lei sak for foreningen vår, og jeg håper vi snart kan legge den bak oss. Jeg gir henne en utstrakt hånd og en invitasjon til å blåse ut, ansikt til ansikt. Jeg har ennå mye å lære. Som leder tar jeg det fulle og hele ansvar.

OBS: Må ikke sendes ut før “vi” har gjennomlest og godkjent!

Hilsen NN,
den nyengasjerte kommunikasjonsmedarbeideren.