Østfold Fylkesrevisjon leverte i fjor følgende rapport til Fredrikstad Kommune angående virksomheten i barnevernet:
* En barnevernsansatt godkjente opphold i bofellesskap til 45 000 kroner i måneden for en asylsøker som Fredrikstad kommune egentlig ikke hadde noe ansvar for. Til sammen 300 000 kroner.
* 6,3 mill. for å passe ett barn. Døgnpris 10 250 kroner, sju fagpersoner var engasjert, oppdraget var gitt uten anbudskonkurranse. Selskapet NOA, Næromsorg Arbeid Østfold AS, hadde altså fått svært godt betalt av Fredrikstad kommune, og det for tjenester knyttet til én eneste klient. En barnevernsansatt fakturerte sin egen arbeidsgiver nærmere én million kroner gjennom sitt eget enkeltpersonforetak. I tillegg jobbet han for en annen kommuneansatt som fakturerte barnevernet millioner gjennom et annet AS. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet avslo søknaden om refusjon da kommunen engasjerte NOA for å plassere den omsorgstrengende gutten i døgnbemannet bolig. Normalt gir BUF (staten) refusjon for slike utgifter, når de er i henhold til regelverket.
* De avdekkede sakene viste svak økonomisk styring og *liten respekt for kommunens midler*.
* Kommunens innkjøpsreglement og andre økonomireglement har ikke vært etterlevd.
* Lov om offentlige anskaffelser er brutt på vesentlige punkter.
* Den ansatte (barnevernslederen) har aktivt initiert en tvilsom utbetaling, der vedkommende i tillegg var inhabil.
* Rolleblandingen mellom ansatte og ansattes private foretak har blitt akseptert, i strid med loven om offentlige anskaffelser og kommunens egne, etiske retningslinjer.
* I saker som omhandler enslige og mindreårige flyktninger, er det innvilget fosterhjemsgodtgjørelser som ikke er berettiget.
* Videreføring av tiltak for «barn» *etter at de har fylt 18 år* er mangelfullt begrunnet, og det er innvilget ytelser som hører inn under lov om sosiale tjenester og ikke under barnevernet. Barnevernet har gått inn på sosialkontorets ansvarsområde, uten fullmakt.
De ansatte, og NOA AS, var samstemte i sine forklaringer til kommunerevisjonen at både fagsjef Anita Karlsen og omsorgs- og oppvekstsjef Grete B Hansen var **fortløpende orientert om utbetalingene** og at orienteringene er logget.
Det hører med at det i denne perioden var sterkt søkelys på barnevernet på grunn av at en rekke konkrete saker ikke ble fulgt opp, at barn ikke fikk den nødvendige og lovbestemte hjelp. En 15-åring ble satt i fengsel, da barnevernet ikke stilte opp. De ansatte kunne melde om kaotiske forhold, dårlig ledelse og altfor mange saker i forhold til bemanning. Samtidig var sykefraværet skyhøyt blant de ansatte.
I perioden ble stillingen som sjef for barnevernet ledig. Samtidig hadde kommunen en «overtallig» ansatt, Bjørg Johnsrud Western, som hadde ledet arbeidet med Tall Ship’s Races. Fredrikstad kommune fant da å ansette Western som sjef, enda Western ikke hadde noen kompetanse på barnevern. De omtalte regelmessighetene har imidlertid foregått før Western ble sjef. Politikerne i oppvekstutvalget hadde da imidlertid tillit til at Western ville rydde opp.
Ingen vil uttale seg, og henviser til taushetsplikt og at et overordnet organ skal behandle saken. Etter behandling er det nærmest full taushet. Personalsak. Taushetsplikt. Advokaten til den avskjedigede uttaler seg i Fredriksstad Blad.
Barnevernslederen blir først suspendert, så avskjediget.
Barnevernslederen viser gjennom sin advokat til et møtereferat som lyder «Fagsjef Anita Karlsen redegjorde for at hun har tillit til barnevernslederen og at den bruk som barnevernstjenesten gjør av private kontraktører er i overensstemmelse med fagsjefen.»
Det tillyses rettssak for lukkede dører. Barnevernslederen krever en million og jobben tilbake.
Saken ender i forlik, der barnevernslederen frifinnes, innrømmes ansettelsesforhold ut 2007, lønn uten arbeidsplikt og 700 000 i oppreisning, samt at ingen av partene skal uttale seg om saken.
Så, **hvem** er da ansvarlig for de uregelmessighetene, lovbruddene og det misbruket av midler som revisjonen avdekket? Hadde fagsjef Anita Karlsen orientert omsorgs- og oppvekstsjef Grete B. Hansen og fått grønt lys, eller burde hun ha gjort det? Hadde omsorgs- og oppvekstsjef Grete B. Hansen orientert rådmann Kjell Kåresen og fått grønt lys, eller burde hun ha gjort det? Burde omsorgs- og oppvekstsjef Grete B. Hansen hatt bedre oversikt og eventuelt tatt det fulle og hele ansvaret? Og burde rådmann Kjell Kåresen ha hatt bedre oversikt over hva som foregikk, og burde han ikke uansett ha tatt det fulle og hele ansvaret? Og videre, ordfører Ole Haabeth var faktisk den øverste ansvarlige.
Men politikerne i utvalgene har også sviktet, først ved dårlig oppfølging av barnevernet, vage krav til granskning, vedtak avskjedigelse av barnevernslederen, vedtak om å gå inn for forlik fremfor full belysning av saken gjennom en rettssak. Bare FrP var konsekvente.
Ingen har tatt sin hatt og gått frivillig. Syndebukk ble utpekt, noe man måtte bite i seg betale dyrt for.
Kommuneadministrasjonen forsøker tilmed skjule det faktum at barnevernslederen er renvasket i det pressemeldingen som sendes ut etter forliket.
Fredrikstad har fått ny ordfører, Eva Kristin Andersen fra Frp, med støtte fra Høyre og Folkets Stemme. Et 80-år langt Ap-regime i Fredrikstad er brutt. Det kreves nå alle kort på bordet, hva sjefene til den avskjedigede visste.
Det er dermed håp om at ting blir oppklart, ansvaret plassert, og kanskje et hode eller tre må rulle. Ofrene for hele skandalen er barn, barn som skulle vært hjulpet, men som ikke fikk noen hjelp fordi pengene var havnet på avveie.
Fredrikstad kommunes administrasjon har **ikke tillit** og rådmann Kåresen bør snarest finne seg en ny jobb. Byens pølseboder trenger selgere. At det gamle politiske flertallet heller ikke hadde tillit har innbyggerne allerede vist i valg. Pratmaker Ole Haabeth ble dessverre fylkesordfører i Østfold.
Selv har jeg ikke stemt FrP, men stått på Høyres lokale liste. FrP, Høyre og tidligere Onsøylista, nå Folkets Stemme har samarbeidet utmerket i opposisjon i Fredrikstad i fire år. Slik valgresultatet ble så gratulerer jeg Eva Kristin Andersen med ordførerposten, og vil helhjertet støtte opp om den kommende oppryddingen i kommunen. Så skal jeg dømme om fire år igjen. Men mer forbannet på kommunal forvaltning enn jeg har vært de siste fire årene er det vanskelig å tro jeg blir.
Kommunale ledere som velger å bli på sin post skal få tøffe krav om etterrettelighet, ansvarlig og profesjonell drift. Det er jeg overbevist om.