For ordens skyld: Når det gjelder himmelretninger er det en viss folkelig misvisning på «kompasset» her. Nordover er det retning Glomma renner (kommer) fra, ikke nødvendigvis geografisk nord. Følgelig ligger Sarpsborg nord for byen, Moss vest for den og Halden øst.
Fredrikstad består av fem store bydeler i hver sin himmelretning:
1. Onsøy, vest for sentrum
2. Kråkerøy, syd for sentrum
3. Rolvsøy, nord for sentrum
4. Østsiden/Borge, øst for byen
5. Sentrum
Hovedveien gjennom byen kommer fra vest, gjennom Onsøy bydel og sentrum, over byens eneste bru over Glomma, og ut via Østsiden/Borge. Dette er riksvei 110.
Hver bydel utenom sentrum har så sin arm ut fra denne. Onsøy har sin, Kråkerøy sin rv 108 som går videre til Hvaler, Rolvsøy har sin rv 109 som går videre til Sarpsborg sentrum/vest og Østsiden/Borge har rv 111 som også går videre til Sarpsborg øst. Samtlige tar av fra rv 110, rv 109 og 109 i sentrum, de to andre henholdsvis øst og vest for sentrum.
Der de fire hovedveiarmene møtes i sentrum har vi to rundkjøringer. Det sier seg da selv at det aller meste av trafikken mellom bydelene i Fredrikstad må gjennom én eller begge av disse rundkjøringene. Det må gå galt, og det går galt daglig. Oppstår det en uregelmessighet i trafikken så står hele byen stille i timer.
Samtlige av veiene har kun to felt, med unntak av indre halvpart av rv 109, som har fire felt. Dette er da også den eneste hovedveistrekningen som ikke har minst dobbelt så stor trafikk som de er dimensjonert for.
Det finnes ingen snarveier mellom bydelene utenfor sentrum. Enten ligger Glomma der elelr så ligger bymarka der. Kun den ene brua krysser Glomma.
I Dikeveien i Rolvsøy bydel (den mot nord) ligger byens største handelsområde. Man får knapt kjøpt noe annet enn mat i Fredrikstad uten å reise til Dikeveien. Følgelig ligger også den største konsentrasjonen av arbeidsplasser der, siden Fredrikstad, som andre, først og fremst er en handels- og serviceby.
Følgelig har de fleste en stor omvei å kjøre når de skal til jobb eller handle. Det som f.eks bor på Torp (Østsiden/Borge bydel) har bare 500 meter i luftlinje til Dikeveien. De kan nesten kaste stein over dit. Likevel har de en kjørevei på 10 kilometer og den går gjennom sentrum og begge rundkjøringene der. Folk fra Kråkerøy og Onsøy må også kjøre via sentrum.
Veinettet ble utbygget en gang på 60-tallet. Siden har det skjedd lite, med unntak av utvidelse av en en del av rv 109 på 90-tallet.
Norges viktigste vei heter E6 og den viktigste strekningen, nasjonalt sett, må være den fra Svinesund til Oslo. Likevel stiller ikke staten opp med penger til høyst nødvendig utbygging, verken for å bedre fremkommelighet, transportøkonomi eller for trafikksikkerheten. Nei, minst halvparten må tas inn med trafikantbetaling, såkalte bompenger. Knapt noen by i Norge fpr penger fra Staten til å løse sine trafikkproblemer. Svært få går rundt og tror slike penger vil komme.
Unntatt i Fredrikstad. Byen har et usedvanlig høyt antall personer som tror på julenissen. At vi **må** få bedre veier nå, raskt, mener så og si alle. Men ikke betale. Man *har betalt nok*, heter det. Javel, men da blir det ingen bedring i trafikken, ei heller kollektivtrafikken. Det finnes ikke politisk vilje til å øse ut veimilliarder til byene, knapt til noe prosjekt, uten en stor andel trafikantbetaling. Det stor politiske flertall **vil** at den som bruker veien skal betale for den. Det er bare i valgkamp og festtaler det sies noe annet.
Så da har vi bare to valg:
1. Nye veier, med betaling
2. Ingen nye veier og ingen betaling
Nye veier **uten betaling** er like umulig som å kjøpe bensin eller bil uten å betale avgift. Hodet i sanden, er et annet uttrykk.
Vi trenger en trafikkplan, en utbyggingsplan og et innkrevingssystem. Ikke «bomring», men betalingspunkter på strategiske steder, slik det gjøres i dag. Planen skal selvfølgelig inneholde både kollektivtrafikkløsninger og nye veier og bruer. Får vi det på plass er Staten som regel villig til å spytte i kassa.