Heia motorveien

Hva **er** er en motorvei? Utgangspunktet for en motorvei er en avkjørselsfri forkjørsvei. Dernest er den *primært* en vei **utelukkende for motorkjøretøy**! Altså ingen fotgjengere eller syklister, som er henvist til parallelle veier. Intet mer, intet mindre. Det ligger i selve ordet, som inneholder «motor», men også i det tyske «autobahn», der «auto» betyr bil, men som kommer fra selvgående kjøretøy, altså med motor. Dette betyr to ting, jevn og høy fart, høy sikkerhet.

Dernest har vi de sekundære krav, at veien også er utelukket for mopeder, traktorer og andre saktegående kjøretøy. Dessuten skal den, utenom å være avkjørselsfri være «kryssfri» i den forstand at alle av- og påkjøringer skal være *særskilt anlagt*. Det vil si at der en motorvei krysser en annen vei skal den enten *ikke* lages påkjøringer eller det skal lages *skikkelige* sådanne. Kommunen kan f.eks ikke føre en boligvei, heller ikke samlevei, rett ut i motorveien. Ikke bare avkjørsler fra eiendommer, men også andre kryss, er altså strengt regulert.

Både de primære og de sekundære krav gjelder for både egentlige motorveier og motortrafikkveier, begge med sine blå skilt som markerer der de starter.

De tertiære krav skiller en ekte motorvei fra en motortrafikkvei. En motorvei skal ha :

1. Adskilte kjørebaner for hver kjøreretning. Det vil si fysisk midtdeler som gjøre det umulig å komme over i felt for motsatt kjøreretning.
2. Planskilte kryss, slik at man ikke trenger krysse noen annens kjørefelt for verken å krysse, kjøre av eller på.
3. Særskilte anlagte og av- og påkjøringsveier der veien starter eller ved kryss (ramper) avsluttet med akselerasjonsfelt eller retardasjonsfelt.
4. Minst to kjørefelt i hver retning, altså minst fire felt.

Veier som tilfredsstiller de primære og sekundære kriteriene, men ikke de tertiære, er motortrafikkveier. De som tilfredstiller de tertiære er egentlige motorveier. Et glitrende, genialt konsept hva gjelder trafikksikkerhet, fremkommelighet og kjørekomfort!

De kvartære «krav» er noe man i tillegg *ønsker* å ha på motorveier og til dels motortrafikkveier, men de er ikke en del av definisjonen av slike:

1. Veiskulder med bredde god nok til nødstopp uten å forstyrre trafikken, eller hyppige nødlommer (for tunneler og lange bruer)
2. Slak linjeføring, noe som gir god oversikt fremover
3. Gjerde (og forbud) mot turgående og mot kryssende dyr, altså veien fremført på en eksklusiv **bane**, jfr. «autobahn».
4. Belysning
5. Parallell lokalvei som helt og holdent gjør det overflødig for lokaltrafikk å benytte motorveien

Til sist krever en motorvei, og motortrafikkvei, en del ekstra i form av planskilte krysninger («non intersections») med lokale veier, herunder jordrukskrysninger, viltkrysninger og turstier, støyskjerming og skilting for trafikanter som ikke får bruke motorveien.

Motorveien fremstilles ofte som en store, bred, stygg, støvete, støyende flerfeltsvei, også slike som ikke er skiltet som motorvei. Feil! Det blir ingen motorvei av fire felt alene, og i alle fall ikke av høy trafikktetthet. Ordentlig motorvei betyr høy sikkerhet, og innebærer en oftest en god parallell vei for myke trafikanter. Korridorer med årsdøgnstrafikk over 10 000 innen 30 år bør egentlig utbygges som motorveier, sånn grovt regnet (Vegdirektoratet har normer, normer vi er 50 år og 250 milliarder unna å nå).

Motorveien har en fantastisk, rent eventyrlig god statistikk hva gjelder antall skadde og drepte i forhold til antall personkilometer kjørt på den. Det er ikke marginalt, men fundamentalt. I *tillegg* gir motorveien økt fremkommelighet, kortere kjøretid og større kjørekomfort enn andre typer veier. Anlegg av motorvei betyr dessuten lavere trafikktetthet og bedre miljø langs veien den erstatter, en vei som ofte går gjennom bebygde strøk med avkjørsler, syklister, gangfelt og kryss.

Motortrafikkveier uten midtdeler, beregnet på trafikk opptil omkring ÅDT 10 000, er derimot *ikke* noen god løsning når trafikken er det dobbelte eller mer. Køkjøringen, uten forbikjøringsmulighet, den slake linjeføringen, den høye tettheten, ofte av tunge kjøretøy, gjør at sjåførene heller blir trøtte, fremfor engasjerte, som man ofte blir på flerfeltsveier. Derfor har ulykkesstatistikken for slike veier økt enormt i takt med trafikktettheten, og da ofte betegnet bare som «møteuykker»

I Norge ble de forsiktig bygget noen meget få og korte ordentlige motorveier fra 1964 til 1980, stor sett i Akershus, på E6 nord og E18 sydvest. Dernest sto det nesten stille i mange år, men meget få unntak, frem til slutten av 90-tallet. Da kom E6 syd inn, og fra 2001 kom også E18 Nordre Vestfold. Rund Bergen, Trondheim og Stavanger finnes forøvrig noen kortere strekninger, fra 70-80-90-tallet.

I dette tiåret har det imidlertid skjedd ting:

1. E6 Østfold ferdigstilles 2008
2. E6 Drammen – Tønsberg sammenhengende, 2008
2. E6 Oslo syd ferdigstilles 2009
3. E18 Grimstad – Kristiansand
4. E18 Østfold bygges ut med motorvei til Mysen eller litt til
5. E6 Gardermoen – Lillehammer, gradvis ferdig mot 2020?
6. Rv 2 Køfta – Konsgsvinger bygges ut

Det er ikke allverden, med det skjer da *noe*.

Det er forskjell på motorveistandarder også i Norge.

1. 29 meter veibredde, kjørebaner med tre meter skulder og sju meter jordvoll som midtdeler (E18 Vestfold nord, E6 syd Oslo/Akershus). Veien tåler godt 130.
2. 29 meter veibredde, kjørebaner med tre meter skulder og sju meter grøft som midtdeler (E6 Akershus – Follo, Østfold til Moss). Veien tåler godt 120.
3. 26 meter veibredde, kjørebaner med tre meter skulder og 4 meter rabatt og rekkverk. Veien tåler godt 110.
4. 20 meter veibredde, kjørebaner med en meter skulder. Veien tåler godt 100.
5. 16-18 meter veibredde med fire felt (nye normaler), blir neppe skiltet motorveier, eventuelt som motortrafikkveier, tåler godt 90, eller 100 med litt veiskulder og betong midtdeler.
6. 10-12 meter to/trefelts motortrafikkveier, tåler også godt 100 med midtdeler, eller 90 uten.

Nyheter

1. Hanekleivtunnelen er gjenåpnet for firefelts trafikk, etter tunnelskandalen (Norges beste og sikreste vei, som i 2001 avlastet Norges farligste veistrekning)
2. Askim – Momarken åpner nå, som en forlengelse av den nye veien forbi Askim. Fartsgrense 100 km/t hele strekningen. Bygges videre mot både øst og vest, helst til Vinterbru (eventuelt Assurtjern).
3. Øvrige gode nye veier er E18 utenom Kvinesheia og E39 Trondheim syd mot Orkanger.
4. Det bygges for harde livet i Østfold! Neste år åpner nye 30 km motorvei!

Ellers står det svært mye igjen før vi har et veinett av anstendig, kanskje *rimelig god* kvalitet, og med høy sikkerhet på de mest trafikkerte strekningene, slik at antallet alvorlige ulykker kan gå betydelig ned. I byene, og inn/ut av, dem er det andre problemstillinger og enorme oppgaver når det gjelder fremkommelighet, og ikke det jeg ville belyse her.

Gratulerer til Indre Østfold med ny motorvei, og Vestfold med gjenåpning. Dette er ting som **betyr**. Stå på langs E6 og E18 forøvrig, for fullskala motorvei!