Hvor er media når juridisk sludder fra BA-HR blir regjeringens politiske kampvåpen?

Regjeringen har fullstendig tapt i Kafka-prosessen mot styret i Hydro i og med bedriftsforsamlingens enstemmige støtte til styret, og selv om Reinås gikk, og planlegger nå neste angrep, nemlig å det å få avsatt konsernsjef Eivind Reiten. Som grunnlag for dette brukes et rent bestillingsverk, og substansløst makkverk, fra advokatfirmaet BA-HR. Først noen sitater:

Almennaksjeloven:

§ 6-27. Inhabilitet

(1) Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder for daglig leder.

BA-HR i brev til Nærings og handelsdepartementet av 5. august ang. Norsk Hydro ASA og avviklingen av av opsjonsavtalene for toppledere. Saksbehandlingen.»

Etter inhabilitesbestemmelsen i allmennaksjeloven §6-27 første ledd må daglig ledere i et allmennaksjeselskap ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at daglig leder må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk interesse i saken.

Det må være åpenbart at konsernsjefen som kontraktsmotpart til Hydro var inhabil i saken om avviklingen av opsjonsordningen.

I oppslaget i VG 3. august 2007 fremgår det at konsernsjefen «gikk på gangen» under styrebehandlingen. Vi forstår det med andre ord at han ikke direkte deltok i styrets avgjørelse. Som det fremgår av allmennaksjeloven §6-27 første ledd setter imidlertid ikke inhabilitetsbestemmelsen bare forbud mot at den inhabile tar del i avgjørelsen, men også i behandlingen av saken ellers. Det betyr at konsernsjefen også måtte avstå fra å delta i den foranliggende behandlingen av saken i Hydros administrasjon. Hvis det er riktig at saken ble drøftet i konsernledelsen allerede i januar 2007, jf oppslaget i Dagbladet nevnt over, forstår vi det slik at konsernsjefen var del i dette. Det er ikke godt forenlig med inhabilitetsregelen at han deltok i disse drøftelsene.

Vi har ikke nærmere opplysninger om hvorvidt konsernsjefen hadde befatning med den videre saksforberedelsen i administrasjonen. Vi har derfor ikke forutsetninger for å foreta en konkret vurdering av om konsernsjefen har overtrådt inhabilitetsbestemmelsene i allmennaksjelovens §6-27 første ledd.

Det er to definisjoner av (saks)behandling:

1. Den generelle – *saksbehandling* er saksforberedelse og avgjørelse (dokumentasjon, informasjonsinnhenting, faglig vurdering, samt innstilling til det avgjørende organet, vedtak)
2. Den spesielle – *behandling av en sak* er drøftelsen av saken i det organ som skal avgjøre saken, f.eks et styre

Lovens paragraf omtaler hva inhabile **styremedlemmer** ikke bør være med på å behandle. Definisjonen vi her må bruke er dermed ganske trolig den spesielle, nemlig styrebehandlingen av saken. Det vil si styrets medlemmer **drøfter** saken i styrerommet basert på sakens forberedelse og egne vurderinger. Behandlingen avsluttes så med en avgjørelse, ofte en avstemning. Å skulle anvende det generelle definisjonen angående inhabilitet er urimelig, ikke bare i denne saken, men helt generelt. Det ligger i enhver forsvarlig saksforberedelse at de berørte partenes syn innhentes, og disse har selvfølgelig lov til å komme med konstruktive forslag. Enhver, og ethvert forhold, som kan belyse saken skal være med.

La oss tenke oss et lønnsutvalg som skal avgjøre lønnskrav i en bedrift. Alle sender inn sine krav til utvalgets sekretær. Så starter saksforberedelsene. La oss si at utvalget har spørsmål å stille til en av de ansatte i forbindelse med et krav. Det ansatte svarer med et skriftlig innspill som er så konstruktivt at sekretæren legger det ved og anbefaler det som en god løsning. Den «inhabile» ansatte (i sak om lønn) har da selvfølgelig ikke urettmessig deltatt i «behandlingen» av saken! Behandlingen vil skje i lukket møte i utvalget, når alle relevante fakta og synspunkter er lagt frem, uten at den ansatte **der og da** kan få si noe mer.

Er det da rimelig å anta at lovteksten *forbyr* inhabile i en sak for styret i et allmennakseselskap å komme med sine synspunkter, enn si utarbeide et forslag som styret så må ta stilling til, i fred, uten den inhabiles ytterligere innspill? Jeg mener nei. Det skulle da også ta seg ut om en lov forbyr et styre å foreta akkurat den *saksforberedelse* det selv finner tjenlig. Skulle det liksom være tvunget til å fatte vedtak uten å ha hørt (alt) de eller de impliserte skulle ha å si eller foreslå? Jeg er ikke jurist, men tør påstå at BA-HR farer med skjær tull her. Alvorlig tull, nærmest et juridisk falsum.

Men det er dette **Regjeringen**, representert ved næringsministeren, baserer seg å når den, etter sigende, vil «granske», les: forsøke å kaste, Reiten basert på at han skal ha brutt allmennaksjeloven i denne saken. Jeg sier nå *Regjeringen* fordi Stoltenberg offentlig har uttrykt full støtte til Terje Andersen i saken. Da er det Stoltenberg som har ansvaret nå og Andersen bare hans løpegutt.

Det er tydelig at:

* BA-HR leverer de svar de blir betalt for å gi. Om jussen er aldri så tynn og spekulativ spiller ingen rolle.
* Regjeringen benytter skitne knep i forsøket på å avsette en konsernsjef i et norsk allmennaksjeselskap, rett og slett fordi den ikke liker «trynet» på ham (er «grådig»).
* Den norske regjering, som statens styrende organ, forsøker gå utenom sin rettmessige eierinnflytelse i selskapets styrende organer, og heller bruker sin *tyngde* til å presse sitt syn gjennom overfor et internasjonalt selskap, notert på en internasjonal børs. Dette kan skremme vannet av investorer i norske selskap der staten er deleier, og dermed å **skade vitale norske interesser**.

Vox Populi har skrevet om saken her, spesielt om hvor tynt fundert hele rapporten er. Alt er basert på medieoppslag. Ingen vet noe mer om de rollen konsernsjefen har hatt en det VG har rapportert., og det lille er at han **ikke deltok i behandlingen**.

Men ikke nok med det.

Det er flere poenger her. Regjeringen og statsråden har **tapt** så det synger. Bedriftsforsamlingen i Hydro vedtok *enstemmig* at styrets behandling av saken var grei nok. Sissel: At lederne avstår fra noen av millionene endrer da ikke saken! Styret fattet et forsvarlig vedtak, gitt de avtaler som **alt var inngått**. Regjeringen Stoltenberg hadde dermed **ingen sak**. De bare bare «driti på draget» og urettmessig presset ut styrelederen med rene mafiametoder.

Dette dreier seg *ikke* **om opsjonsavtaler bør finnes**, men om *hvordan* **avtaler kan avvikles** i henhold til norsk lov og avtalerett. Og selvfølgelig om usedvanlig klønete forsøk på å drive politikk i ly av jus, eller rettere, på *tvers* av gjeldende lov og rett.

Reitens, og de andre ledernes, feite opsjonsordninger har jeg ikke særlig sansen for, men de avtalene ble inngått i 2001. Skal man sette pennestrøk over dem nå så får man **si dét da** og være villig til å ta konsekvensene. Ingen har våget si det, så da får man anta det er utenkelig i dag.

Og hvor er media når det gjelder disse bestilte rapportene fra BA-HR? Her presenteres makkverk i full offentlighet, og utgjør begrunnelse og rettferdiggjøring for statsråders nedrige handlinger, mens disse makkverkenes innhold forbigås i stillhet? Er det dette som er «kritisk og undersøkende presse»? Bør vi innstifte en UKGIUP-nidpris (Ukritisk og Gidder-ikke-undersøke-presse) snart, vi bloggere for eksempel?

Link til den første BA-HR-rapporten, den som forsøker reise juridiske kritikk mor styrets vedtak i saken. Den er nesten like dårlig, og også alene basert på medieomtale og litt synsing.