Hvordan slippe unna ansvar og kritiske spørsmål

I Bedriften er en skandale under oppseiling. Ressurser ser ut til å være brukt på en helt feil måte, kanskje til personlig vinning, og i alle fall ikke på en måte eierne av Bedriften er tjent med. Det trenger langt fra være noe kriminelt, bare uheldig og galt. Og alt som gjøres i en bedrift er jo i bunn og grunn utført av en vanlig ansatt. En leder er jo ført og fremst det, og ikke den som utfører ting.

Da gjelder det:

1. Finne en syndebukk
2. I første periode er saken ennå uklar, og ingen leder vil uttale seg. Man undersøker hva den ansatt egentlig har gjort.
3. I tredje periode er en syndebukk utpekt og saken blitt til en personalsak. Selvsagt kan man ikke uttale seg om personalsaker. Man kan spørre så mye man vil om ledelsens ansvar, men det hjelper ikke. Man har en *personalsak*.
4. I fjerde periode er den ansatte avskjediget, suspendert eller sagt opp. Da er man ferdig med saken og vil selvfølgelig ikke uttale annet enn at det var en trist sak.
5. I femte periode har den ansatte varslet rettssak mot Bedriften. Dermed vil man absolutt ikke uttale seg i en sak som trolig kommer for retten. Man får da vente.
6. I sjette periode er saken for retten, det er pinlige bevis mot Bedriften, som kan helt eller delvis frikjenne den ansatte syndebukken. Bedriften inngå forlik med den ansatte, mot en god slump penger. Avtalen innebærer at ingen av partene skal uttale seg.
7. I sjuende periode er saken historie, avdelingen der den ansatte jobben har gjennomgått granskning, fått nye rutiner og reformer. Alle spørsmål er derfor irrelevante, fått sin løsning eller av rent historisk karakter. Selvsagt vil man ikke uttale seg nå om den gamle saken som er opp og avgjort.

Taktikken virker hver gang, og kameraderiet, eventuelt korrupsjonen består. Seier’n er vår, i bedriften eller på kommunehuset. Sånn går den aktuelle ledelsen fri, både for ubehagelige spørsmål om hvordan slikt kunne skje, og fri for hoderulling. Nesten hver gang.