Joker NAV

Jokerkort. Foto: Enoch Lau/Wikimedia Commons

«Ekstra Joker Nord» er NRK/Team Antonsens parodi på Norsk Tippings spill «Joker». Reglene er mange og kompliserte, innringerne som deltar i spillet kjenner ikke disse og ender som regel opp med å spille seg fra gård og grunn eller en legemsdel.


Norge er en velferdsstat. Gjennom en stadig voksende lov- og regelverk bygges det et økonomisk sikkerhetsnett som skal omfatte alle. Stadig er likevel problemet at folk er så ulike, livene så forskjellige og komplekse, at de ikke fanges opp av nettet. Noen faller gjennom, noen blir hengende fast og kommer ikke ut av det igjen. Hver gang dette blir tydelig så innfører man nye regler, nye underpunkter, særlige unntaksregler, for rettferdig skal det være, helt til siste krone.

Dette har skapt et uhyre av et innfløkt regelverk. Det er ikke bare det at knapt noen har den fulle oversikt, verken innenfor eller innenfor velferdsetaten, men de som lager reglene har heller ikke oversikt, verken over konsekvensen av gjeldene regler eller av de nye. Enkelte forskrifter slår andre ihjel. Enkelte dommer i trygderetten opphever andre, kaster nytt lys over paragrafer.

Overfloden av regler og kompleksiteten har trolig tatt overhånd. Systemet drukner i sine egne paragrafer, og borgerne møter en ugjennomtrengelig vegg av innfløkte begrunnelser for både innvilgelser, avslag og omgjøringer. Man sendes enten fra kontor til kontor, eller om man har fått tildelt egen saksbehandler etter nye og velmente NAV-reformen, så får man plutselig skiftet ut sin saksbehandler.

Konsekvensen er at vi ikke lenger har et rettighetsbasert system, vi har en byråkratisk mangehodet monster som skaper forskjellsbehandling, fra sted til sted, fra borger til borger. Bare de mest ressurssterke klarer trykke på de rette knappene, enn si velge rett «opp» eller «ned» for å finne sitt lykketall og unngå ruin eller utmattelse.

Utilgjengelig byråkrati

Organisering er det du gjør før du gjør noe, slik at når du gjør det er ikke alt bare et rot.

Ole Brumm

Dette Brumm-sitatet har man forstått hos NAV. Saksbehandlerne er stadig i møter, interne møter, eksterne møter, seminarer, kurs, avspaserer, er syke eller på ferie. Når man så har tildelt hver borger en saksbehandler så kan denne forsøke i uker og måneder å få kontakt med sin saksbehandler pr. telefon. Noen prøver epost, får enten ikke svar, får et «goddag-mann-økseskaft»-svar eller bare til svar at saken er under behandling.

Det er stadig en ny regel fra 1. januar som gjør at …
Det er nå ved rundskriv av 17. november innskjerpet at …

Det mangler stadig et skjema, eller dokumentasjon. I mens ligger saken i en skuff.

Verst er det trolig om det kommer et dokument som inneholder feil inn i systemet. Da kan man like godt gi opp. Samme hvor mye man forsøker si at det er feil så dukker opplysningene derfra garantert opp et sted som grunnlag for et vedtak.

NAV-reformen ble innført med den begrunnelsen at den skulle gi mindre byråkrati. Altså, ved å slå sammen tre byråkratier så skulle man skape et mindre. Den som trodde det kan ikke ha hatt særlig kjennskap til hvordan byråkratier utvikler seg, blomstrer og formerer seg.

Eksempler på hvordan NAV oppleves:

Joker-faktoren er dessverre ikke noe vi bare finner hos NAV og hos andre offentlige etater, som Skatteetaten og kommunale byråkratier, men også i det private. Det starter med at man oppretter et 815-nummer til et «bruker-mottakssentral» eller «kundesenter». Disse er befolket av personer som ikke har det ringeste peiling ut over det mest elementære, kan kun besvare A4-problemstillinger. Spør du om å få snakke med noen lokalt, en bestemt person, din egen saksbehandler eller noen høyre opp i systemet så blir du avvist. Det er bare å legge på, vente en uke og forsøke igjen, oftest med samme resultat.

Jeg vet ikke hvor mange tusen ansatte det er i NAV, men det er adskillige. Systemet er sammensatt og komplekst, i stadig omorganisering av seg selv, stadig under innføring av nye regler, nye rutiner, nye holdninger og «forbedringer». Men i grunnen er og blir det det samme, bortsett fra at ovennevnte stadig fordrer nye møter, flere kurs og nye datasystemer. Hele NAV, hver eneste ansatt, kunne garantert fungert, ja fungert mye bedre, uten en eneste «bruker». Det er et selvgående system.

Det verste er likevel at siden NAV-reformen fortsatt er under innføring, og den innføres under dekke av nettopp de motsatte begrunnelser en det som er resultatet så langt, så er politikerne ute av stand til å gjøre noe med det. De som forsvarer NAV-reformen mener det er enkelte som har vært uheldige. Jeg tror ikke det. Systemet fungerer ikke, men det er ikke bare en feil hos NAV. Vi har skapt et ugjennomtrengelig og mennskefiendtlig system, uegnet for den edle oppgaven det i sin var tenkt som.

Vi risikerer et voksende samfunnslag av utstøtte, avmektige, apatiske, som har gitt opp å få sine fulle velferdsmessige rettigheter. De har havnet i «Joker NAV» og naturligvis tapt. Velferdssamfunnet har tapt, druknet i sin millimeter-rettferd og sin egen fortreffelighet.

Foto: Enoch Lau, fra Wikimedia Commons

Også publisert på iNorden

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted