Nesten ni måneder har gått siden jeg foreslo at årets konferanse SCANDUC skulle avholdes i Fredrikstad. Det har vært rene svangerskapet.
SCANDUC er en årlig to dagers konferanse for skandinaviske brukere og utviklere av og innen Visual DataFlex. Dertil kommer en dag med ulike kurs i tilknytning til denne konferansen.
Vi har vært to, Charlotte i København og meg i Fredrikstad, som har delt på oppgavene. Blant mine oppgaver var innpisker for norske brukere og skaffe noen norske foredragsholdere, samt program for torsdag kveld, med festligheter og middag.
Deltakerne kom fra hele sju land, Norge, Sverige, Danmark, Nederland, New Zealand, USA og ett til i Europa jeg ikke husker nå.
Etter mye frem og tilbake, dels tunge stunder der verken deltakere eller foredragsholdere var på plass, og der det foreslåtte programmet for kvelden virket altfor ambisiøst, begynte det endelig å ta av i september.
Mye av det faglige har vært omkring såkalte Web Services basert på protokollen SOAP, stadig aktuelt, men særlig på det som er nytt i siste versjon av Visual DataFlex, versjon 12.1, nemlig implementasjonen av CodeJock menyer, verktøylinjer og tema når det gjelder applikasjoner under Windows. Visual DataFlex er meget databaseorientert, et verktøy man på en fantastisk enkel måte kan lage flotte programmer opp i mot en database. Naturlig da at vi i år også fikk en innføring i to av databasesystemene vi gjerne lager noe for, nemlig Oracle og MS SQL Server. Men vi lager for alt, kan bruke alt av databaser, så neste år blir det igjen andre.
Torsdag kveld, etter en lang dag, var det tid for litt festligheter. Først hadde i leid byfergen i Fredrikstad til å frakte oss, 45 i tallet, fra sentrum like ved hotellet, til Gamlebyen. Der ble vi møtt av Kong Frederik den IVs Tambourafdeling af 1704, med salutt fra gevær og kanon. Etetr en kort innføring i Tambourafdelingens virke, gamle militære rutiner og så videre, ble vi ledet gjennom Gamlebyen, over vindebrua (bilde i toppen av bloggen) og frem til Glasshytta. Siden det var litt kaldt denne novemberdagen fikk alle utdelt et et glass Linie Aquavit til å varme seg på, mens tambourene igjen klargjorde kanonen.
På tilbaketuren fikk vi en grundig omvisning i Gamlebyen, en masse historie om bygningene og livet for hundrevis av år siden, før vi endte opp på fergen igjen. Totalt 1,5 time. Og gjestene var storfornøyd.
Fergen tok oss så til restaurant Kranbanen på Kråkerøysiden i sentrum. Der fik vi forrett med laks, hovedrett med reinsdyrstek og dessert med Creme Büele, alt med vin og annet drikke til. Utmerket service og mat, all heder til Kranbanen. Anbefales spesielt om man vil spise som en gruppe i Fredrikstad.
Da konferansen var over på fredag vanket en masse takk, gratulasjoner og blomster, og det varmet skikkelig for oss som sto bak. Hotellet SAS Radisson i Fredrikstad fikk dessuten toppkarakter, ti av ti, for service og tilrettelegging. Hotellet er også meget stilig, et sted man har lyst til å invitere gjester til å bo på og delta i konferanse på. Det anbefales for enhver som vil holde en konferanse.
Når det hele er overstått og gjestene på vei hjem ble det tid for både hvile, snakke ut med de man har samarbeidet med og en del ettertanke. Når ting har gått så bra så er det bare en fryd, og samtidig gi det anledning til å være litt mer personlig, gi litt ros og ta vare på hverandre. For tøft er det, både i forberedelser og gjennomføring. Og godt er det når så mange reiser hjem med en hale av lovord etter seg.
Så kan man også si at dette er å sette Fredrikstad på kartet. En del av deltakerne hadde ikke hørt annet om Norge enn Lillehammer 1994. Og hvor ofte er det en konferanse med deltakere fra sju land her nede, i Fredrikstad?
Eneste problem var at det ble fullbooket på hotellene ganske fort. Før SAS Radisson var det aldri problemer, og noen få konferanser ble holdt på gamle City Hotell. Nå har byen fått noe nytt, optimismen råder, man er stolt av å ha et skikkelig bra hotell å innby til, og ting tar rett og slett av. Aldri har det vært vanskeligere å få hotellrom. Enda et nytt hotell må komme og vil komme. Godt avler godt, optimisme avler optimisme.
Vi som driver med Visual DataFlex er noen særinger. Vi elsker vårt verktøy og er levende opptatt av utviklingen av det, litt på tvers av det typiske «mainstream»-miljøene med Java og .Net. Vi har et levende miljø, internasjonalt, på europeisk plan og i Skandinavia. Til våren er det bpde internasjonal konferanse i USA og en europeisk, denne gang i Moskva. Til neste høst blir igjen SCANDUC, trolig i Sverige.
Prøve dette greiene? Last ned og sett i gang.
Når du er i gang og forsøker få til noe så blir du tatt vare på, det kan vi garantere.
Kommentarer
4 kommentarer til “Konferanse”
Denne måten å skrive på, meinner nesten litt om Carl Bildt sin blogg. Interessant, levende, og morsomt. Selve temaet kunne jeg ingenting om på forhånd
Carl Bildt? Jeg har aldri lest ham på blogg, men sammenlikningen høres smigrende ut. Og takk for de øvrige ord. Jeg trodde dette var tørre saker, og syntes selv ikke jeg fikk helt til å levendegjøre det slik som jeg ønsket.
Mulig er det ganske kort vei mellom opplevd suksess og litt fiasko når det gjelder slike ting, men så tilfredsstillende når det har gått bra og alle er glad og fornøyd.
Om ikke annet, så er dette fantastisk Fredrikstadreklame, – og det fortjener Fredrikstad. Jeg bor jo her, men oj som jeg skulle ønske jeg kunne komme på konferanse på det nye hotellet, omvisning i Gamlebyen og middag på Kranbanen. Du må ha gjort en fantastisk jobb med å få til alt dette.
Fredrikstadreklame gjør jeg gjerne.
Det jeg kan si om å være med å få til slike ting er ikke at det er så mye jobb eller en vanskelig jobb. Slett ikke, de fleste kan fint gjøre det. Men om man ikke er profesjonell på dette, og man har tatt en sjanse, satset, så opptar det, det blir lett noe prestasjonsangst. Redd for at det hele blir flaut, at man skulle angre hele greia en dag, spesielt når det er litt tøffe tak mellom de som planlegger og en del skepsis kommer på bordet.
Jeg har rett og slett gruet meg i mange måneder, selv om jeg hadde tro på det. Det var min tur ut. Og nå, så godt å være «kvitt» det, pustet så inderlig og etterlengtet ut. Endelig orker jeg nye prosjekter, ta i andre ting som krever at jeg tar meg selv litt i nakkeskinnet. Ordne opp og få ting på plass i mitt eget lille hjem, for eksempel, sånn i stedet for å la det skure og gå med begrunnelse av at jeg har så «mye» å tenke på.
Når det gjelder arrangementer med mange mennesker er jeg virkelig på «bortebane». Jeg har veldig dårlig selvtillit når det gjelder alle sånne bortebaner.
Så det er flere bloggere i Fredrikstad? 🙂