Rektor Bjørn Lippestad ved Rosthaug videregående skole på Modum i Buskerud, ønsket å gjøre ekstra stas på elevene som hadde et karaktersnitt på fem og bedre. Dermed ble 21 elever ropt opp med navn og bedt om å komme frem til en roseseremoni etter at de andre avgangselevene hadde fått sitt vitnemål.
– Alle synes det var flaut. Det var ikke gøy å gå rundt med rosen etterpå. Jeg var rett og slett kjempeflau, forteller Anne Marte Haugen (18) som er en av de 21 avgangselevene som fikk rose på avslutningen.
Dette er norsk skole- og kunnskapsmentalitet i et nøtteskall. Å kunne mer enn andre, eller å være bedre enn andre i et fag, er flaut eller i alle fall noe kuriøst. Slik er Norge i dag. Og slik vil Norge gå under som kunnskapssamfunn, med flagget til topps. Til nød får man lov til å fokusere på innsats, på «hard jobbing». Det det har en viss status ennå. Men **resultater** har ikke status. Mange av de skoleflinke eller kunnskapstunge har sikkert vært late og trolig fått det hele med genene eller morsmelka. Skam å gjøre ære på dem.
Å være kunnskapsløs er selvfølgelig like bra som å være kunnskapsrik, minst. Selv om det **er** forskjeller, skal man late som det ikke er. Ikke å få en rose av rektor er jo rene overgrepet.
Skal man verdsette på kunnskap så må man faktisk tåle at mangel på sådan ikke verdsettes likt. Det er **ikke** likegyldig om en person kan mye eller kan lite. Det er alfa og omega, like det eller ikke. Man **skal** gjøre forskjell der det **er** en forskjell. Dette nettopp fordi alle fra fødselen har like rettigheter, men fra barn begynner på skolen vil innsats telle. Men resultater i form av kunnskap, uansett hvordan oppnådd, er prisverdig og må verdsettes i praksis. Ellers vi alle har en fremtid som jordbærplukkere i neste generasjon. Jordbærplukking er ærverdig, nyttig og nødvendig, men det tjener oss ikke om det er det nivået «folk flest» innehar.
Hardt arbeid lønner seg alltid. Problemet ligger ikke der. Problemet er at kunnskap og utdannelse nesten ikke lønner seg og nesten ikke gir status og anerkjennelse, snarere er noe litt suspekt. Heia rektor Bjørn Lippestad. Gratulerer til alle som fikk en rose av ham.
Kommentarer
2 kommentarer til “Kunnskap i skolen”
Må seie meg einig med deg. Vi hadde noko liknande, men det var i tillegg utemerkingar for beste oppmøtet og eit par andre ting. Elevane som mottok heder fekk bøker framfor roser, rett nok, men prinsippet vert det same. Det var derimot ikkje nokon av dei eg tala med som syntest dette var særskild flaut. Eg trur så godt som alle såg på det som eit positivt tiltak – òg dei av oss som ikkje vart kalla vart kalla opp.
Nåvel, jordbærplukkere blir vi vel ikke alle sammen..til det er vi for dyre :O) Å være hevet godt forbi vårt inkompetansenivå i jobbsammenheng blir vel imidlertid vanligere og vanligere.
Middelmådighetens land –